Krise, utviklings­arbeid og KI

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Utdannings- og karrieresystemet i akademia er kommet under press. Kommisjoner og søkere har lagt for stor vekt på antall publiserte artikler på bekostning av andre mål. Det etablerte undervisningsregimet støter også på problemer. Det å reprodusere fagets tekster på eksamen er ikke et godt mål for forståelse og operativ evne. De sosiale fellesskap forvitrer. Mange er ikke til stede på campus. Ved OsloMet viser oppmøtestatistikken høsten 2024 at bare 1 av 4 lærere og studenter møter på campus en vanlig arbeidsdag.

Inspirert av Donald Alan Schön (1930—1997) har det å reflektere over utøvelse blitt framholdt som alternativ til tradisjonell forskning. Denne retningen utfordres nå av KI som kan formulere erstatninger for personlig refleksjon, særlig når refleksjon tolkes som gjenfortelling uten analyse. God og skarp analyse krever teoretisk overhøyde. 

En vei ut av dette er å gjenopprette respekten for det eksperimentelle utviklingsarbeidet, dvs. U-en i FoU slik dette er definert i Frascati-manualen. Det bringer friskt blod til likningen.

Debatt ● Bøe,  Førsund, Kristiansen, Kvistad og Ørbæk

Kortreist forskningspraksis

Når det utvikles nye studieprogrammer, radikalt forbedrede mastergradsløp, praksisordninger og digitale læremidler, kan det inngå i vitenskapende virksomhet når det er kreativt nytt/nyskapende, skjer systematisk under usikre vilkår og har overføringsverdi.

En lærer som kvalifiserer seg for dosentstigen og studenter som gjennomfører entreprenørielle mastergrader tar utgangspunkt i det å løse praktiske problemer, men knytter teori (og innlæring av den) til dette håndfaste arbeidet. 

Det er to springende punkt for å gi utviklingsarbeidet den vitenskapelig karakter. For det første må man plassere eksperimentelle erfaringene inn i et teoretisk perspektiv. For det andre kan erfaringene gi opphav til ny eller modifisert teori, som regel abduktivt, dvs. man bruker kun ett eksempel som grunnlag for å foreslå en teoretisk forklaring. Utfordringen ligger da ofte i en dobbelt avgrensning:

• Hva kan fungere som (snevrere) teoretisk perspektiv på det konkrete utviklingsarbeidet?

• Hvordan avgrense utviklingsarbeidets praktiske nedslagsfelt og gjennomføring?

Debatt ● Helge Høivik

Den nye assistentlæreren

Her vil generativ kunstig intelligens uvegerlig gi starthjelp til den teoretiske tilnærminga. Dette er sentralt. Forskningslogikken — først teori og så praksis — snus på hodet. 

Derfor dette lille eksempelet med bruk av KI:

Ledetekst til KI-maskin: Jeg gjennomfører et eksperimentelt utviklingsprosjekt for å øke motivasjon og personlig framdrift i sykepleiestudentenes studier ved å innføre ukentlige online refleksjonsgrupper med tre og tre studenter mens de er i praksis. Gi skisse til teoretisk rammeverk for dette.

Eksempler på svar: 

Pedagogisk grunnlag

• Sosial konstruktivisme: Refleksjonsgrupper kan sees som læringsfellesskap der kunnskap konstrueres gjennom dialog og samarbeid. Lev Vygotskys teorier om sosial interaksjon er en nøkkel til læring.

• Erfaringsbasert læring: David Kolbs modell for erfaringslæring (1984). Studentene beveger seg mellom konkrete erfaringer, refleksjon, konseptualisering og eksperimentering

Refleksjon som pedagogisk metode

• Donald Schöns teori om refleksjon i handling: Refleksjonsgruppene kan støtte «reflection-on-action» (refleksjon over handling) og utvikle ferdigheter i «reflection-in-action» (refleksjon under handling). Dette er sentralt i profesjonsutdanninger der praksis spiller en nøkkelrolle.

• Boud, Keogh og Walkers modell for refleksjon: Denne modellen fokuserer på å hente fram følelser, evaluere erfaringer og integrere ny forståelse, noe som passer godt for små grupper som arbeider med utfordringer i praksisfeltet.

Debatt ● Helge Høivik

KI-alderen krever presis og strukturert informasjon

Motivasjon og personlig framdrift

• Selvbestemmelsesteori (Self-Determination Theory, Deci & Ryan): Refleksjonsgruppene kan støtte studentenes indre motivasjon ved å fremme tre grunnleggende behov: autonomi, kompetanse og tilhørighet. Autonomi fremmes ved at studentene styrer sine egne refleksjonsprosesser; kompetanse utvikles gjennom tilbakemelding og problemløsning; og tilhørighet styrkes gjennom sosial støtte i gruppen.

Gruppeprosess og dynamikk

• Tuckmans utviklingsmodell for grupper: Gruppenes utvikling gjennom stadiene «forming, storming, norming performing, adjourning» kan brukes til å forstå og tilrettelegge for effektiv gruppedynamikk.

Etiske og relasjonelle aspekter

• Konfidensialitet og tillit: Studentene må føle seg trygge på at det som deles i gruppen forblir konfidensielt. 

• Relasjonell kompetanse: Gjennom refleksjonsgruppene kan studentene øve på viktige profesjonelle ferdigheter som aktiv lytting, empatisk kommunikasjon og samarbeid. Det er direkte overførbart til praksisfeltet.

Teori om praksisfeltets kompleksitet

• Yrkesutøvelse i komplekse miljøer: Ifølge teorier om kompleksitet (f.eks. Donald Schön og Etienne Wenger) er praksisfeltet preget av usikkerhet og flertydighet. Refleksjonsgruppene kan fungere som arena for å navigere i denne kompleksiteten gjennom deling av erfaringer og felles problemløsning.

• Situert læring (Situated Learning Theory, Lave & Wenger): Refleksjonsgrupper kan forstås som «praksisfellesskap» (communities of practice) der studentene lærer ved å delta aktivt i diskusjoner som er forankret i reelle situasjoner fra praksis.

Kunstig intelligens

Refser akademia for angst­preget KI-tilnærming. — Går baklengs inn i fremtiden

Langsiktige læringsutbytter

• Profesjonell identitetsutvikling: Deltakelse i refleksjonsgrupper kan styrke studentenes profesjonelle identitet gjennom kritisk refleksjon over egne erfaringer, verdier og praksis.

• Livslang læring. Ved å etablere refleksjon som en vane, legges grunnlaget for kontinuerlig læring og selvforbedring i yrkeslivet.

Integrasjon i helhetlig utdanningsdesign

• Tilknytning til praksis og teori: Refleksjonsgruppene bør designes slik at de bygger bro mellom praksiserfaringer og teoretiske rammer som presenteres i andre deler av utdanningen.

• Samsvar med læringsmål. Gruppene må være tydelig knyttet til læringsmålene for praksisstudiet og bidra til at studentene oppnår disse gjennom systematisk refleksjon og evaluering.

Forskningsgrunnlag og evaluering av prosjektet 

• Forskningsbasert tilnærming: Implementeringen bør dokumenteres og evalueres for å samle erfaringer som kan videreutvikle modellen. En handlingsforskningsmetode kan være nyttig for å kombinere utvikling og evaluering.

• Kvalitative og kvantitative data: Evalueringen bør inkludere både kvalitative data (f.eks. intervjuer og studentenes refleksjonsnotater) og kvantitative data (f.eks. deltakelse, gjennomføringsgrad og endringer i motivasjon).

I dette, og liknende eksempler, må brukerne — studenter og lærere — studere originaltekstene som ligger under de teoretiske perspektivene man tar til seg. De må drive aktiv feilretting av KI-maskinenes forslag. 

Dette kan gi en modell for å skape praktiske forbedringer, heve universitetenes bredere anseelse og fremme teoretisk interesse

Debatt ● Dosentforeningen

Kvalifiseringsløpene: Forskjellen må utgjøre en forskjell