Debatt ● Casper Claudi Rasmussen og Stephen Sirris
Konstruktiv kvalitetsdebatt. Svar til Eide og Storstad
Vi tror på konkrete og konstruktive forslag til kvalitetsforbedringer i sektoren, for eksempel ved å rette oppmerksomheten mot karakterer, arbeide utviklingsorientert og styrke fulltidsstudenten.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Kristin Melum Eide og Oddveig Storstad beskriver i sitt innlegg «Den store akademiske svekkelsen som har hjemsøkt vårt land» det de opplever som et stort kvalitetsfall i norsk høyere utdanning.
De har som oss erfart en sektor som utvilsomt har vært igjennom dyptgripende endringer de siste 20 årene. Her inngår mer styring, kvalitetsreform og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Antall universiteter i landet har i perioden økt fra 4 til 10 i tillegg til de vitenskapelige høyskolene.
Nøkkelord i dagens UH-virkelighet er tellekantsystem, forskningsbasert utdanning, innovasjon, bærekraft og livslang læring. Disse endringene kan man like eller mislike, men ingen av oss kan skru klokken tilbake.
Det vi derimot kan gjøre, er å sette større endringer under debatt. Det bidrar de to NTNU-erne til gjennom sitt engasjerte innlegg hvor de samtidig avlegger vår tidligere kronikk en visitt.
Vi deler Eide og Storstads ønske om et større empirisk kunnskapsgrunnlag om kvaliteten i norsk akademia. Deres bekymring er erfaringsbasert og verd å lytte til. Utdanningskvalitet er et flerdimensjonalt begrep. Mange faktorer, både subjektive og objektive, spiller sammen og klare årsakssammenhenger lar seg ikke alltid påvise. Samtidig finnes mye data nettopp om kvaliteten i høyere utdanning. Det gjelder ikke minst i et studentperspektiv. Men studentenes selvrapportering eksempelvis gjennom Studiebarometeret må suppleres med målinger av oppnådd læringsutbytte.
Disse endringene kan man like eller mislike, men ingen av oss kan skru klokken tilbake.
Rasmussen og Sirris
Hvordan vet institusjonene — og samfunnet — at kandidatene faktisk har tilegnet seg kompetansen de skulle? Silje Fekjær og Sigfrid Arneberget Øien løfter frem gode poenger i sitt faktabaserte innlegg: Studenter nå til dags er ikke verre enn før. Det står i motsetning til Eide og Storstads ubegrunnede påstand om at mange studenter ville hatt et mye bedre liv utenfor høyere utdanning. Påstander som dette og påstander om at Norge er hjemsøkt av en stor akademisk svekkelse er med å legge føringene for en viktig debatt om utdanningskvalitet.
For å oppnå en saklig debatt om konstruktive forslag som kan heve kvaliteten, kan slike påstander ikke stå uimotsagt. Her ligger bevisbyrden hos Eide og Storstad: Hva konkret består svekkelsen i? Hva er «gullalderen» de tar utgangspunkt i?
De to NTNU-erne advarer mot å redusere universitetene til «vitnemålsfabrikker». Dette er det, oss bekjent, ingen som ønsker seg. I vår kronikk påpekte vi at inflasjon i karakterer svekker troverdigheten. Den høye veksten i antall studenter utfordrer sektoren særskilt til å sikre kvalitative gode studier, uavhengig av kvantitative mål som gjennomstrømning og studiepoengproduksjon.
Endringstakten ser ut til å bli høy i årene fremover, ikke minst grunnet økonomiske rammer og utviklingen av kunstig intelligens. Dessuten er ungdomskullene som blir studenter de kommende årene avtakende mens studietilbudene har vokst. Det tilsier en økt konkurranse om stadig færre studenter.
Hvilke tiltak foreslår Eide og Storstad for å høyne kvaliteten i akademia i årene som kommer?
Rasmussen og Sirris
Spørsmålet er om institusjonene i Norge har råd til dette i fortsettelsen og heller bør styrke samarbeid, koordinering og arbeidsfordeling seg imellom.
Hvilke tiltak foreslår Eide og Storstad for å høyne kvaliteten i akademia i årene som kommer? Vi tror fortsatt på konkrete og konstruktive forslag til kvalitetsforbedringer i sektoren. Vårt bud på dette var å rette oppmerksomheten mot karakterer, arbeide utviklingsorientert og styrke fulltidsstudenten.
UH-sektoren har felles utfordringer, men også mer kunnskap enn tidligere, bedre beslutningsgrunnlag og større mulighet enn noen gang for å lykkes i sitt oppdrag.