Debatt ● Casper Claudi Rasmussen og Stephen Sirris
Tre forslag om bedre kvalitet
Påstanden om at det vandrer tusenvis av studenter rundt på norske universiteter som egentlig ikke har lyst på å være der, er en påstand vi ikke kjenner oss igjen i.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er gledelig at utdanningskvalitet settes tydelig på dagsorden og figurerer i overskriftene. De siste ukene er flere artikler om temaet publisert i Khrono og andre medier. Kunnskapsdepartementet inviterte til kvalitetsseminar 11. juni nettopp om utdanningskvalitet.
For noen er utdanningskvalitet en fortelling om forfall, primært på bakgrunn av økt styring, dårlig ledelse og et voksende målings- og rapporteringsregime. Andre igjen uttrykker reelle bekymringer for det faglige nivået i møte med studenters slapphet og deres turistmentalitet.
Bekymringen omkring kvalitet ved norske utdanningsinstitusjoner bygger i stor grad på tre underliggende forutsetninger:
Det hevdes at kvaliteten på studentene har gått ned, her spissformulert av Lars Gule: «Min erfaring er at vi ikke har fått flere briljante studenter i løpet av årene». Dette er vanskelig å belegge empirisk. Men argumentet om at alt var bedre før, bør vi være forsiktige med. Fortellingen om forfall hviler på nostalgi og en svunnen tid. Forbedringspotensial i høyere utdanning er utvilsomt til stede. Her utfordres hele sektoren på konstruktiv kritikk og konkrete prioriteringer.
Karakterene har gått opp. Dette er godt dokumentert over de siste årene. Andelen av karakteren A er hyppigere brukt, mens det stadig sjeldnere gis strykkarakter. Denne utviklingen utfordrer tilliten til akademia. Når arbeidsgivere skal ansette nyutdannede studenter må de kunne stole på at deres kompetanse har blitt vurdert seriøst og er sammenlignbar mellom institusjoner. Det gjelder ikke minst masteroppgaver.
Det finnes mange studenter ved landets universiteter som ikke burde vært der. Kristin Melum Eide går langt i å mene at en stor del av studentene ville hatt et mye bedre liv utenfor akademia. Påstanden om at det vandrer tusenvis av studenter rundt på norske universiteter som egentlig ikke har lyst på å være der, er en påstand vi ikke kjenner oss igjen i.
Et felles anliggende for studenter, professorer og politikere, er å heve kvaliteten i høyere utdanning. Vi har tre konkrete forslag:
1. Bruk en annen karakterskala på større skriftlige oppgaver
Akademia er som kunnskapsprodusent og samfunnsaktør avhengig av tillit. Dersom bare karakterene A, B og C brukes på masteroppgaven, kan en løsning være å endre karakterskala. En skala som ikke brukes, er ikke tillitvekkende. Derfor kan et grep være å endre skalaen til «Ikke bestått», «Bestått» og «Bestått med utmerkelse». Hvis det hadde gjort at institusjonene i større grad utnyttet bredden i karakterskalaen vil det på sikt føre til større troverdighet for arbeidslivet.
Påstanden om at det vandrer tusenvis av studenter rundt på norske universiteter som egentlig ikke har lyst på å være der, er en påstand vi ikke kjenner oss igjen i.
Rasmussen og Sirris
2. Jobb med utviklingen — ikke mot
Samfunnet endrer seg kontinuerlig. Nye teknologier og hjelpemidler blir stadig mer avanserte og utfordrer måten vi lærer på. Den utstrakte bruken av KI utfordrer måten universitetene evaluerer på. Universitetene må jobbe med denne utviklingen og bidra til at ny teknologisk utvikling gjør kvaliteten høyere og ikke lavere. Universitetene har et moment til å være proaktive og i front når det gjelder nettbasert læring, korte utdanningsprogrammer og nye læringsmåter. På den måten kan legitimiteten og relevansen til universitetene styrkes og bidra til et kvalitetsløft og økt finansiering.
3. Gjør det mulig å studere på full tid
NSO har i mange år argumentert for at det ikke lenger er mulig å dekke levekostnadene med studielån alene. Videre ser vi en nedgang i antall timer som studenter bruker på studiene. Dermed blir norske studenter nødt til å jobbe ved siden av studiene. Det kan være greit i begrenset omfang, men samtidig bør Norge ha som ambisjon at det skal være mulig å studere periodevis på full tid uten jobb ved siden av studiet. Å heve studiestøtten vil bidra til høyere kvalitet i studiene.
Det er hyggelig å mimre om fortiden, men la oss prioritere tiltak som vil føre til økt utdanningskvalitet. Fortellingen om forfall og den nåværende ungdomsgenerasjons synkende kvalitet er så langt dårlig underbygget.
