Samordna opptak
Kom gjennom nåløyet på noen av de mest ettertraktede studiene
Disse seks ferske studentene ved OsloMet skal til høsten starte sin høyere utdanning.
Mandag klokken 11 presenterer Samordna opptak de nasjonale tallene for årets opptaket, men studenter landet over har de siste dagene fått svar på sine søknader.
Ved OsloMet er seks kommende studenter klare for å begi seg ut på studielivets opp- og nedturer.
Celine Lorentzen (19), grunnskolelærer 1.-7. trinn
— Motivasjonen min for å bli grunnskolelærer er at jeg har hatt mange gode lærere på skolen som har fått meg til å innse at dette kan være en fin jobb. Jeg har i tillegg jobbet på SFO det siste året og trives med å jobbe med denne aldersgruppen. Det er spennende å se barna utvikle seg.
Lorentzen er en del av det første kullet som søker opptak uten det omstridte 4-kravet. Fra våren 2022 trenger ikke de som vil bli lærer lenger å ha 4 i matematikk. I stedet må de ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matte og norsk.
Hun forteller at hun ville kommet inn på lærerutdanning selv om kravet hadde blitt fjernet, og mener det er bra at kravet er fjernet.
— Jeg synes kravet var teit. Man kan være en god norsk- eller engelsklærer uten å ha fire i matte. Jeg mener også at man kan være en god mattelærer for 1.-7.-trinnet uten å ha gjort det godt i mattefaget på videregående skole.
— Hvilke forventninger har du til studietiden?
— Jeg gleder meg til å komme i gang med en rutine, og jeg har alltid syntes at det har vært gøy med skole. Så jeg gleder meg til å komme i gang med faget - og å møte medstudentene mine.
— Hvorfor ble det OsloMet, da?
— Jeg er fra Nesodden og ønsket ikke å flytte seg langt unna. Dessuten er jeg litt sjenert og da føles det ekstra trygt å ha de hjemme nært.
Polina Cheliadinova (19), økonomi- og administrasjon
— Jeg er tegner og ønsket å studere grafisk design. Det er en hobby som jeg ønsker å jobbe med, men jeg skjønte at jeg må lære å selge det jeg tegner. Jeg trenger ikke tre år på universitetet for å bli en bedre tegner, da går jeg heller på kurs, men jeg ønsker å lære meg hvordan økonomi, markedsføring og salg fungerer.
Hjemme i Ukraina hadde hun allerede fullført videregående da hun kom til Norge for to år siden, og etter et år ved Elvebakken videregående skole har hun oppfylt norskkravet og andre formelle krav som stilles til studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.
— Faren min flyttet hit for fem år siden fordi han og moren min ønsket å se andre deler av Europa og oppleve andre kulturer. Det ble bestemt at vi skulle flytte hit etter at jeg hadde fullført skolen.
Hjembyen Slavutytsj, 40 kilometer fra Tsjernobyl i den nordlige delen av Ukraina, ble tidlig i krigen okkupert av russerne, men ifølge Cheliadinova ser innbyggerne i hjembyen lite til russerne etter at Russland startet sin offensiv i østre deler av Ukraina.
— Jeg er takknemlig for å være i Norge, men jeg har også skyldfølelse. Min bror er i Ukraina og han får ikke lov til å reise hit fordi ingen menn mellom 18 og 60 år får forlate landet.
Didrik Arntzen Wang Engedahl (19), fysioterapi
— Jeg har alltid vært aktiv og drevet med idrett, særlig håndball. Jeg gikk idrettsfag på videregående og ble mer og mer interessert i hvordan kroppen fungerer. Derfor var det naturlig å søke fysioterapi.
— Hva forventer du av studietiden?
— Jeg tenker at det vil være mye mer selvstudie enn det var på videregående skole. Jeg er forberedt på det og forventer på å bli etterlatt mer til meg selv. Jeg gleder meg også til å møte medstudenter. Dette er personer som har søkt seg til samme studieretning og har felles interesser med meg. Jeg forventer å få nye studiekompiser og venninner.
Engedahl er opprinnelig fra Drøbak, og tenker å pendle inn til Oslo - i hvert fall i starten.
— Det er vanskelig å finne et sted å bo, og jeg vil derfor pendle fram til jeg har gjort det. Det blir nok kjipt i lengden å pendle 40 minutter hver morgen.
Engedahl er en av få søkere som har kommet gjennom nåløyet for å studere fysioterapi ved OsloMet. Opptakstallene viser at svært mange hadde fysioterapi som sitt førstevalg. Hele 757 søkere søkte på de 175 ledige studieplassene. Kun økonomi og administrasjon hadde flere søkere.
— Jeg er overrasket over at poenggrensen er så høy. Da jeg søkte idrettsfag på videregående skole, var det nesten ingen andre som søkte. Vi hadde ikke full klasse en gang. Men det var veldig mange som søkte. Det er kult at mange andre interessere seg for det samme som meg.
Martine Verton Tarin (18), ortopediingeniør
— Jeg kikket på mange forskjellige studier, men da jeg gikk inn på beskrivelsen av ortopediingeniørstudiet ved OsloMet syntes jeg fagene virket interessante. Jeg vurderte å søke noe innenfor medisin eller ingeniørfaget og dette studiet kombinerte det på en god måte.
Tarin er ikke den eneste som søkte seg til ortopediingeniørstudiet. Studiet har det fjerde høyeste snittet ved OsloMet med 59 poeng. For førstegangssøkere som kommer rett fra videregående krevdes det 53 poeng.
— Jeg visste ikke at snittet var høyt. Jeg visste at det kun var 16 plasser, og at det er kun her ved OsloMet denne utdanning tilbys i Norge. Jeg skjønte at det kanskje ville være mange søkere. Det er artig at jeg kom inn.
En ortopediingeniør lager proteser og andre hjelpemidler til mennesker som enten mangler en kroppsdel eller trenger støtte til en kroppsdel.
— Jeg har alltid likt kunstfag og jobbe med hendene, og jeg er samtidig glad i å blande praktiske og teoretiske, sier Tarin om hvorfor hun søkte studiet.
— Hvilke forventninger har du til studenttilværelsen?
— Jeg har ingen spesielle forventninger. Jeg håper at det blir artig og at jeg vil få noen nye venner. Men jeg tar ting som det kommer.
Henrik Omholt Ellestad (21), sykepleie
— Jeg tilbrakte et år i førstegangstjenesten ved garnisonen i Sør-Varanger. Her var jeg medic (sanitetssoldat, journ.anm.) og ble veldig interessert i faget. Da jeg var ferdig i militæret ønsket jeg å lære mer. Jeg har dessuten vært mye inn og ut av sykehus i oppveksten. Jeg hadde brannskader som baby og brukket mye forskjellig. Jeg fikk mye respekt for sykepleierne.
Ellestad har søkt seg til en utdanning som opplever en nedgang i antall søkere. Da søkertallene til høyere utdanning ble lagt fram i april viste de en betydelig nedgang på 23 prosent. 3075 færre hadde sykepleie som sitt førstevalg i 2022 enn året før.
Ved OsloMet var det 598 søkere som hadde sykepleie som sitt førstevalg i år - en nedgang fra 816 søkere i 2021.
Prorektor ved NTNU, Marit Reitan, sa den gang at hun oppmerksomheten rundt sykepleiernes arbeidssituasjon og arbeidsoppgaver kan ha påvirket de som skal velge fremtidig yrkesvei.
Ellestad har også søkt seg til et studie som har en overvekt kvinnelige studenter. Årets søkertall viser at kun 15,4 prosent av søkerne til sykepleierstudiene i Norge er menn.
— Det påvirker meg ikke egentlig. Jeg gikk teaterlinjen på videreskole skole, og det er ikke akkurat mannsdominert det heller. Vi var fem gutter i klassen.
— Hvilke forventninger har du til studietiden?
— Jeg har egentlig veldig få forventninger, og har egentlig ikke tenkt meg så mye på det. Jeg gleder meg til å sette meg inn i det faglige. Jeg er fra Oslo og har egentlig hele venneflokken her. Sånn sett har jeg et ganske kraftige sikkerhetsnett, selv om jeg gleder meg til å bli kjent med nye folk.
Noor Fayad (19), bioingeniør
— Tidligere hadde jeg et ønske om å studere medisin, men jeg oppdaget at det var noen utfordringer jeg ville støte på hvis jeg studerte det. Jeg er nemlig redd for å se personer som er skadet. Samtidig ønsket jeg at studiet skulle handle om mennesker og ikke kun biologi, derfor ble det naturlig å søke bioingeniør.
Fayad kom til Norge fra Syria for fem år siden.
— Det har ikke vært så lett å lære seg norsk. Jeg måtte heldigvis ikke gjenta et skoleår da jeg kom hit i 9. klasse. Jeg har slitt med å forstå folk hvis de snakker veldig raskt eller dialekt, men det går bedre. I Syria snakker og skriver vi arabisk og vi skriver fra høyre side.
— Hvilke forventninger har du til studietiden?
— Jeg tenker at det er helt annerledes å være student enn å være elev. Man må være mer selvstendig. Jeg skal også flytte ut for første gang. I min familie er vi veldig nære hverandre og jeg er ikke vant til å bo alene. Men jeg gleder meg til å bli kjent med andre medstudenter.