søkertall

Kraftig nedgang i søkertall. Over 3000 færre vil bli sykepleiere

Færre har søkt høyere utdanning i år enn i fjor. Nedgangen er på 12,4 prosent totalt, mens sykepleie viser en nedgang på 23 prosent.

Flere vil bi lærere for de minste barna, men færre vil bli sykepleiere, viser årets opptakstall til høyere utdanning. Bildet er fra en tidligere studiestart ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus.
Flere vil bi lærere for de minste barna, men færre vil bli sykepleiere, viser årets opptakstall til høyere utdanning. Bildet er fra en tidligere studiestart ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus.
Publisert Oppdatert

Oslo / Stavanger (Khrono): — Vi er tilbake til søkertall før pandemien, sier prorektor ved NTNU, Marit Reitan.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, besøker Universitetet i Stavanger onsdag og framleggingen av tallene kan du se her.

Søkertallene til høyere utdanning viser en tydelig nedgang fra 2021 til 2022 på hele 12,4 prosent. Søkertallet i 2021 var rekordhøyt på 154.000, tallet for 2022 er 134.900, og ligger omtrent på nivået som før pandemien brøt ut.

Fakta

Her er landets mest populære utdanninger (målt i antall førstevalgssøkere)

  • Siviløkonomutdanningen, NHH, 2073
  • Rettsvitenskap (jus), høst, UIO, 1748
  • Rettsvitenskap, UIB, 1727
  • Organisasjon og ledelse, Rena, deltid, nettbasert*, HINN, 1382
  • Toll, vareførsel og grensekontroll, UIS, 1215
  • Arkitekt, AHO, 1120
  • Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU, 1075
  • Medisin, høst, UIO, 1041
  • Ledelse, UIT, Alta, 970

Kilde: Samordna opptak, Kunnskapsdepartementet

To trender er lett å se i første omgang: Søknaden til sykepleierutdanninger har en betydelig nedgang på 23 prosent. Det vil si at 3075 færre har sykepleie som sitt førstevalg i 2022 enn året før.

Så: Søkningen til lærerutdanning for de minste barna opplever vekst på landsbasis på 6,5 prosent, mot en nedgang i fjor på 8,9 prosent. Her er opptaksreglene endret. Du kan komme inn med 40 skolepoeng og karakteren 3 i matte og norsk, eller fjorårets krav karakter 4 i den «laveste» matten og 35 skolepoeng.

En helt annen trend: Nesna er best i klassen ved Nord universitet, les mer her.

I en pressemelding fra NTNU, landets største universitet, heter det at for første gang på mange år ser NTNU en tydelig nedgang i sine søkertall.

Nedgangen er på 8,5 prosent fra 2021 til 2022, men NTNU er med dette fortsatt Norges mest populære universitet.

23 prosent nedgang på sykepleie

En av utdanningene som opplever størst nedgang i søkertallene er sykepleie. På nasjonalt nivå er nedgangen 23 prosent. Nedgangen fra 2020 til 2021 var 1,6 prosent.

— Sykepleie er fremdeles det mest populære studiet, med 10 000 søkere som har det som førstevalg. Det er drøyt 5000 studieplasser. Altså er det nesten dobbelt så mange søkere som plasser, det tror jeg vi skal være veldig fornøyd med, sier statsråd Borten Moe til Khrono i Stavanger.

NTNU følger den nasjonale trenden og har også størst nedgang i søkertallene til sykepleie. Studietilbudet innen sykepleie er fortsatt blant de mest populære, men en nedgang på 22 prosent er betydelig.

Høgskulen på Vestlandet opplever også stor nedgang i søkertallene til sykepleie.

— Likevel har vi godt med søkere som har valgt sykepleie som førsteprioritet, og vi kommer til å fylle studieplassene. Sykepleie har alltid hatt lange ventelister, så nå er ventelistene bare litt kortere, forteller dekan for helse- og sosialvitenskap, Randi Skår.

— Det har vært mye oppmerksomhet rundt sykepleiere og deres arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon den senere tiden. Jeg ser ikke bort fra at det kan ha påvirket de som skal velge fremtidig yrkesvei, sier Reitan ved NTNU.

Reitan understreker likevel at sykepleie fortsatt et av de mest populære studiene ved NTNU.

Tall som før pandemien, sier prorektor Marit Reitan ved NTNU.
Tall som før pandemien, sier prorektor Marit Reitan ved NTNU.

— Likevel mest populært

Fakta

Disse utdanningene har flest førstevalgssøkere per studieplass

  1. Toll, vareførsel og grensekontroll, UIS, 20,3
  2. Arkitekt, AHO, 18,7
  3. Medisin, Trondheim/Levanger*, NTNU, 18,4
  4. Luftfartsfag, UIT, 16,5
  5. Medisin, Trondheim/Ålesund*, NTNU, 15,6
  6. Mat, ernæring og helse, nettbasert*
  7. HINN, Elverum, 15,0
  8. Ingeniør, bygg, fleksibel, NTNU, Gjøvik, 13,8
  9. Psykologi, høst, UIO, 13,3
  10. Økonomi og ledelse, deltid, OSLOMET, 13,0
  11. Økonomi og ledelse, OSLOMET, 12,4
  12. Digital mediedesign, USN, Notodden, 12,1
  13. Kriminologi, bachelor, UIO, 11,9
  14. Vernepleie, Sandvika, deltid, VID
  15. Bærum, 11,4
  16. Sykepleie, Vestfold og Telemark*, USN, Notodden, 11,4
  17. Paramedisin, UIS, 11,2
  18. Informasjonsteknologi, årsstudium
  19. OSLOMET, 10,6
  20. Bibliotek- og informasjonsvitenskap, årsstudium, OSLOMET, 10,5
  21. Kriminologi, årsstudium, UIO, 10,2
  22. Kunst og design - studieretn. mote og produksjon, OSLOMET, 10,0
  23. Film- og videoproduksjon, NTNU, 10,0

Kilde: Samordna opptak, Kunnsakpsdepartementet

For HVL sin del trekker de fram at sykepleierutdanningen ved studiested Bergen fortsatt er det mest populære studiet ved HVL, med 705 førstevalgssøkere til 185 plasser. I tillegg understreker dekan Skår ved HVL at de ikke vil ha noen problemer med å fylle de 40 ekstra studieplassene de er pålagt å opprette av Kunnskapsdepartementet.

Samtidig trekker HVL også fram at de har en betydelig økning i søknaden til masterutdanningene i spesialområdene klinisk helsesykepleie, akuttsykepleie, jordmorfag, anestesi og operasjon.

Khrono kunne rett før jul avsløre at ved en av tre, eller konkret 12 av landets 36 ulike utdanningstilbud på bachelornivå i sykepleie, klarte de ikke høsten 2021 å fylle opp studieplassene sine.

Til sammen står det 139 studieplasser tomme, viser tall fra Samordna opptak. Dette er en økning på 25 fra de 114 tomme studieplasser man hadde i desember 2019.

Samtidig oppretter regjeringen 500 nye studieplasser, rett nok er mange av disse plassene rettet inn mot spesialsykepleie, men de 200 plassene institusjonene selv skal finansiere er rettet inn mot grunnutdanningen.

Fornøyd statsråd

Et godt arbeidsmarked, åpne grenser og lavere fødselskull gjør at søkertallene til høyere utdanning er mer tilbake til normalen Det er rundt 19 000 færre søkere til høyere utdanning i år enn i fjor, som var et rekordår. 134 954 personer har søkt studieplass på en høyskole eller et universitet via Samordna opptak.

— Jeg er godt fornøyd med årets søkertall. Totalt sett er tallene tilbake på et mer normalt nivå, og det er en forventet nedgang. Under pandemien var det ikke så lett å ta seg et «pauseår» eller å reise. Når vi samtidig tar med at ungdomskullene nå er mindre, er det totale søkertallet omtrent som før korona, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Totalt er det 2,2 søkere per studieplass, og det tilbys flere studieplasser enn noen gang ved universiteter og høyskoler. Det er 62 191 planlagte studieplasser, 518 flere enn i fjor.

Borten Moe kommenterer også søkernedgangen til sykepleie.

— Det er fremdeles god dekning de fleste steder i landet, med totalt dobbelt så mange søkere som plasser. Det er bra, for pandemien har virkelig vist oss behovet for dyktige og dedikerte sykepleiere. Og vi ser at det er et stort behov for sykepleiere fremover, sier Borten Moe.

Regjeringen har fra høsten økt antallet studieplasser på sykepleie med totalt 500 plasser. 200 av disse skal gå til grunnutdanningen. De resterende 300 skal fordeles mellom grunnutdanningen og spesialsykepleierutdanningene, blant annet til utdanning av intensivsykepleiere.

NSO: Fått søkelys på studentene

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener det er helt naturlig å få et fall i søkertallene etter pandemien.

— Det er klart at mange søkte seg til høyere utdanning for å kompensere for at de ikke hadde jobb eller andre årsaker under pandemien. Denne perioden har ført til et betydelig søkelys på studentenes situasjon og hva vi som gruppe står i, sier NSO-leder Tuva Todnem Lund.

Hun forventer at det gjøres noe med både studiestøtte, ivaretakelse av studenters psykiske helse og regelverket for studenter.

— Inntil det skjer forbedringer her er det kanskje like greit at det ikke er flere studenter enn de som søker nå, sier Tuva Todnem Lund.

Stabil søkning til lærerutdanning

På landsbasis er det 6,5 prosent flere førstevalgssøkere sammenligna med i fjor, for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7.

Reitan ved NTNU trekker på den annen side fram at de er glad for at søkertallene til trinn 1-7 er stabile.

For Høgskulen på Vestlandet (HVL), som er landet største lærerutdanner har de en vekst til denne utdanningen på 8,8 prosent, ifølge en pressemelding fra HVL.

Nedgangen for de som vil bli lærer for de minste barna, trinn 1-7, var i 2021 på 8,9 prosent, for de som søker seg til trinn 5-10 er nedgangen hele 12,9 prosent.

— Men vi skulle gjerne sett flere søkere til grunnskolelærer 5–10 og lektor, legger Reitan til.

Borten Moe: Ikke få panikk

Barnehagelærer har en nedgang på 25 prosent i tallet på søkere. Statsråden mener det foreløpig ikke er grunn til panikk.

— Det er korrekt at det er en nedgang i bruttosøkningen, og større enn mange andre steder. Men det er fremdeles flere søkere enn antall plasser, sier Borten Moe til Khrono.

Han sier at opptakstallene som ble presentert 27.april er første sving.

— Søkerne kan endre frem til sommeren, og det skal sjekkes om man er kvalifisert. De endelige karakterkravene kommer også. Det er mye i bevegelse, og et komplett bilde har vi ikke enda.

Reitan: — Tall som før pandemien

— Under pandemien hadde vi en stor økning i søknader til høyere utdanning, både nasjonalt og ved NTNU, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan.

— I år ser vi at søkertallene er tilbake til nivået de lå på før pandemien. Det er naturlig at søkertallene faller i år, ettersom studiesøkere nå har større mulighet til å velge studier i utlandet eller et pauseår med arbeid, reise eller annet. Selv om det er nedgang i søkertallene, har NTNU fortsatt svært gode søkertall til de fleste studiene, legger Reitan til.

NTNU opplyser i tillegg at søkningen til 2-årige masterstudier holder seg på samme høye nivå som under pandemien.

Mindre ungdomskull

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) trekkes det fram lav arbeidsledighet samt mindre ungdomskull og økte utreisemuligheter som forklaringer på nedgangen i søkertall.

7279 personer har i år Høgskolen på Vestlandet som førstevalg i Samordna opptak. I tillegg søker mange seg til HVL gjennom et lokalt opptak, og det lokale opptaket dreier seg om masterstudier og videreutdanninger.

— Vi er utrolig takknemlige for at så mange ønsker å komme til oss. Vi er store – ligger på toppen i landet med mange av de meste sentrale utdanningene: Lærer, helse- og sosial, økonomi. Vi gleder oss til å ta imot mange nye studenter til høsten, sier prorektor for utdanning, Anne-Grethe Naustdal.

Nord: Forberedt på nedgang

4521 søkere har et studium ved Nord universitet øverst på sin ønskeliste.

— Vi ser også ved Nord universitet at færre søker høyere utdanning i år. Vi hadde ekstraordinært mange søkere i fjor, totalt 6030. Vi var forberedt på en nedgang fra rekordåret i fjor, men skulle like fullt gjerne sett at flere hadde søkt seg til universitet vårt også i år. Det er særlig innenfor lærerutdanningene at vi har ønske om flere søkere, sier prorektor Levi Gårseth-Nesbakk, i en pressemelding fra universitetet.

Gårseth-Nesbakk mener det er et sammensatt bilde som kan forklare at færre ønsker å studere i år.

— Ungdomskullene fra 19 til 23 år har i den siste to-årsperioden gått ned med over 2 500 personer i Trøndelag og Nordland. I tillegg vet vi at arbeidsledigheten etter korona er rekordlav. Dessuten har vi en del populære studier som ikke er utlyst i år.

Samtidig understreker prorektor Gårseth-Nesbakk at et generelt bilde for hele studentopptaket nasjonalt er at profesjonsutdanningene har færre søkere, og Nord har et bredt spekter av profesjonsutdanninger.

Medisin og siviløkonom populært

For første gang tilbyr NTNU medisinstudier i Ålesund. Fra i år kan NTNU-studenter studere medisin i Levanger og i Ålesund, i tillegg til Trondheim. Dette er populære studier ved årets opptak. Det er totalt 1051 førstevalgssøkere til de tre medisinstudiene, noe som er en samlet økning på 34 prosent.

Det er stor interesse for årets eneste nykommer ved NTNU: Femårig siviløkonomstudiet i Økonomi og administrasjon.

— Femårig siviløkonom er en ny satsing ved NTNU, og det er gledelig at dette studiet har fått så mange søkere, sier Marit Reitan.

Kvinnekampanje virker

På bachelor i ingeniørfag er det en god økning i andelen kvinnelige førstevalgssøkere, på 20 prosent. NTNU har de siste to årene kjørt en større kampanje – «Jævli flink» – for å tiltrekke seg flere jenter.

I pressemeldingen fra NTNU trekkes det videre fram at søknadene til teknologiområdet generelt har holdt seg stabile: bachelor ingeniør ligger på fjorårets høye nivå, mens det er en liten nedgang i søknaden til sivilingeniørstudiene.

Marin teknikk går motstrøms, med en større økning i søkertallene.

Powered by Labrador CMS