læreropptak

Fjerner 4-krav, men øker kravet om skolepoeng

Regjeringen endrer opptaket til lærerutdanningen fra våren 2022.

Ole Borten Moe legger fram regjeringens nye forslag til opptakskrav.
Publisert Oppdatert

Fra våren av trenger ikke de som vil bli lærer lenger å ha 4 i matematikk. I stedet må de ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matte og norsk.

For de som ikke har høy nok poengsum, opprettholdes dagens ordning med firerkrav i matte.

Fakta

Opptakskravene lærerutdanning

  • I 2005 ble det innført særskilte krav om 35 skolepoeng og 3 i norsk og i fellesfaget matematikk, for opptak til allmennlærerutdanning. I 2009 og 2015 ble samme krav gjort gjeldende for henholdsvis lektorutdanning og treårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Det er ikke karakterkrav i matematikk for søkere som har bestått samfunnsfags- eller realfagsmatematikk (S-matte og R-matte).
  • I 2016 ble karakterkravet i matematikk skjerpet til 4 for opptak til grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning.
  • I 2017 ble grunnskolelærerutdanningene løftet til femårige masterløp.
  • I 2021 ble lærerutdanning i praktiske og estetiske fag løftet til masternivå, og blitt flerfaglig. De som velger matematikk i denne utdanningen, må dokumentere at de har karakter 4.
  • Fra våren 2022 kan det bli nye opptaksrav, 40 skolepoeng og 3 i matematikk og norsk. Alternativt 35 skolepoeng og 4 i matematikk og 3 i norsk.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Det ble klart før valget at det var flertall på Stortinget for å fjerne kravet om 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Nytt er det at regjeringen øker krav om skolepoeng fra 35 til 40. Samtidig beholdes krav om 3 i norsk og matematikk.

Pedagogstudentene er blant de som lenge har tatt til ordet for at man bør endre opptaket fra krav om 4 i matematikk til nettopp 40 skolepoeng.

330 flere kvalifiserte

— I dag mangler for mange av de som underviser i norsk skole lærerutdanning, og vi trenger flere lærere mange steder i landet. Nå innfører vi nye og mer treffsikre krav til de som vil bli lærere. Slik åpner vi for flere gode søkere, men uten å stenge ute noen på grunn av karakteren i ett fag, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), i en pressemelding fra departementet.

Med de nye kravene ville om lag 330 flere av de som hadde en lærerutdanning som sitt førstevalg i år, vært kvalifisert for en studieplass. Dette viser beregninger gjort av Samordna opptak.

— Med de nye opptakskravene kan vi vente oss flere høyt kvalifiserte søkere som konkurrerer om hver studieplass. Vi må rekruttere våre fremtidige lærere fra et bredere utvalg av søkere, med ulike faglige styrker. Det vil både elevene og skolene være tjent med, sier Borten Moe.

Mer treffsikre krav

I 2016 innførte regjeringen Solberg et krav om minst karakteren 4 i matematikk for å komme inn på grunnskolelærer- og lektorutdanningene.

Av hensyn til søkere som har tilpasset seg dagens opptakskrav og ikke har 40 skolepoeng, opprettholdes dagens krav som et alternativ. Det vil si at de kan ha 35 skolepoeng, karakteren 4 i matematikk og 3 i norsk.

De nye opptakskravene vil, etter regjeringens forslag, gjelde fra opptaket høsten 2022.

Nå skal endringene ut på høring, med frist ved årsskiftet.

Powered by Labrador CMS