LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
samordna opptak
Medisin og psykologi preger lista med høyest poengkrav. Flest ledige plasser ved lærerstudier
De nasjonale opptaksresultatene viser at det er minst like vanskelig å bli lege eller psykolog ved dette opptaket som tidligere. Mange ledige plasser ved lærerstudier og ingeniørutdanninger.
Publisert
Sist oppdatert
Årets søkertall viste i april en nedgang tilbake til tallene fra før pandemien i 2019. Årets opptakstall viser da også at flere kommer inn på førstevalget sitt, årsaken er færre søkere og flere studieplasser.
Det er honoursprogrammet til Universitetet i Oslo innen realfag som topper lista over poengkrav for førstegangssøkere. Topp 30-lista er ellers sterkt preget av medisinutdanninger og psykologutdanninger i toppen.
For den ordinære kvoten er det sju medisinutdanninger helt øverst. Vanskeligst er det å komme inn ved Universitetet i Oslo på deres opptak i høstsemesteret.
Universitetet i Stavanger (UiS) mener de høye opptaksgrensene må føre til flere medisinutdanninger.
— Jeg mener at det nesten er helt utrolig at man ikke går inn for å bevilge flere studieplasser til medisin. Det er ikke bra at det er så høye poenggrenser, sa prorektor Astrid Birgitte Eggen ved UiS til Khrono sommeren 2021. Hun la til:
— Det vitner om at vi må ha flere studieplasser i Norge. Da må vi bruke den kompetansen som finnes. Når vi kan skilte med førstekompetente medisinere, bør det være på sin plass at vi skal kunne tilby det også.
Fornøyd statsråd
— Arbeidsledigheten er rekordlav, og verden har åpnet opp igjen. Det ser vi igjen i søkertallene, som nå er tilbake på nivåene fra før pandemien. Over halvparten av alle kvalifiserte søkere har kommet inn på førstevalget sitt i år. Og det er veldig få søkere som ikke får tilbud i det hele tatt. Det viser at vi har et studietilbud som treffer søkerne, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Totalt har 19.818 søkere fått tilbud om studieplass ved en helse- og sosialfagutdanning. Det er en økning på 4,7 prosent fra fjorårets opptak.
— Interessen for helsefag er fortsatt stor blant studentene. Regjeringen har styrket kapasiteten i sykepleierutdanningen, og utdanningsinstitusjonene har økt antall studieplasser noe. Men det er fortsatt ikke nok plasser, og jeg forventer at institusjonene jobber målrettet for flere studieplasser innen sykepleie i tiden fremover, sier Ola Borten Moe i pressemeldingen.
Fjerning av firerkravet har hatt effekt
Regjeringen endret opptakskravene til lærerutdanningene denne våren. I stedet for krav om 4 i matematikk må søkerne minst ha 40 skolepoeng og karakteren 3 i matte og norsk. For de som ikke har høy nok poengsum, opprettholdes dagens ordning med firerkrav i matte.
Ifølge tall fra Kunnskapsdepartementet har det nye opptakskravet har ført til at 1038 studenter, som ikke ville fått tilbud med fjorårets krav, i år får tilbud om studieplass på grunnskolelærer- og lektorutdanning.
— Jeg er glad for at vi allerede ser stor effekt av at vi fjernet firerkravet. Regjeringen har åpnet for flere gode søkere – vi stenger ikke noen ute på grunn av karakteren i ett fag, sier Ola Borten Moe.
Samtidig er lærerutdanningene det stedet med flest ledige studieplasser. Khrono kunne forrige uke fortelle at det var ledige studieplasser ved 2 av 3 lærerutdanninger. Tall fra Samordna opptak forteller at en fjerdedel av de ledige plassene er på lærerutdanninger.
I tillegg var det mange ledige plasser på ulike ingeniørstudier, disse utgjorde 15 prosent av de ledige plassene.
— Vi ser at det er mange ledige plasser på studier som samfunnet har stor bruk for, både på lærerstudiet og ulike teknologistudier. Det er viktig å ha god rekruttering til disse studiene i framtida. Mangel på kompetente fagpersoner i disse yrkene kan få uheldige konsekvenser. Særlig er det viktig at vi har mange nok lærere som kan sikre at barn og unge får utdanning med god kvalitet, sier direktør i direktoratet for høyere utdanning og kompetanse Sveinung Skule, i en pressemelding.
Behov for endring i opptaket
— Det er veldig gøy å se at vi blir flere studenter i Norge! Gratulerer til dere alle, sier Maika Marie Godal Dam, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), i en pressemelding fra NSO.
Hun legger samtidig til at de siste årene har vi sett et stadig økende karakterjag for å komme inn på en rekke studier.
— For mange er alternativet å ta opp fag de allerede har fullført fra videregående for å bedre oddsene ved neste års opptak. Privatistskolene tilbyr blant annet fagpakker og karaktergarantier til titusenvis av kroner for de som har råd til det, sier Dam i en pressemelding og legger til:
— Det er dyrt og tidkrevende både for den enkelte, for samfunnet og bidrar til økte forskjeller, fortsetter Godal Dam.
Hun trekker fram at det er viktig å ha et rettferdig og forutsigbart opptakssystem, der alle har en reell mulighet til å komme inn på høyere utdanning.
— NSO ønsker å se på alternative opptaksformer som reduserer karakterjaget og bidrar til å utjevne forskjeller i samfunnet. Alle skal ha lik rett og mulighet til utdanning, men ikke alle har tid og råd til å ta opp fag. Vi ser behovet for å gjøre endringer ved dagens opptakssystem, slik at karakterjaget ikke fortsetter å øke, sier Godal Dam.
Tekniske utfordringer
I flere år på rad har Samordna opptak slitt med nedetid og problemer med IT-systemene i forbindelse med kritiske perioder i opptaket.
Til tross for at det ikke har hatt nedetid av betydning i år, så er IT-systemene til Samordna opptak avhengig av en rekke manuelle operasjoner og rutiner for å fungere, og trenger en større modernisering for å holde tritt med dagens standard og krav til funksjonalitet, sikkerhet og kapasitet.
I 2021 ble det levert et satsingsforslag til Kunnskapsdepartementet som skisserer store gevinster ved å investere i utvikling av et helt nytt IT-system for opptak til høyere utdanning. En fersk samfunnsøkonomisk analyse bekrefter denne vurderingen, heter det i direktoratets omtale av årets opptakstall.
— God motivasjon
— Det er gledelig å se at så mange har fått tilbud om sitt førstevalg. Vi tror at dette vil gi god motivasjon for studentene, og det kan være positivt for gjennomføringen. En av grunnene til nedgangen i antall søkere, er trolig den lave arbeidsledigheten vi ser nå. Det er lettere for ungdom å ta et friår med jobbing etter videregående, og det er trolig færre voksne som søker utdanning fordi de har mistet jobben, sier direktør i direktoratet for høyere utdanning og kompetanse Sveinung Skule, i pressemelding fra direktoratet.
Unntaket er de lange profesjonsstudiene, hvor det fremdeles er høy konkurranse om studieplassene blant de kvalifiserte søkerne.
— Vi ser at det i år også er mange som søker seg til profesjonsstudier som medisin, psykologi og rettsvitenskap, og det resulterer i fortsatt stor konkurranse om disse plassene, sier Skule.
Flest vil bli sykepleier
Over 10.000 søkere har valgt sykepleiestudiet som sitt førstevalg. Det utgjør nesten 8 prosent av alle søkerne. Ved hovedopptaket er det planlagt 5260 studieplasser på sykepleiestudiet og totalt er det 10.223 førstevalgsøkere som konkurrer om disse plassene.
— Ifølge NAV mangler vi 7000 sykepleiere i Norge og SSB anslår at vi kan mangle opp mot 28 000 sykepleiere i 2035. De som utdanner seg til sykepleiere nå, studerer til et yrke det blir stort behov for også i fremtiden, sier Skule.
Etter to år med rekordmange søkere er det i 2022 totalt 12,5 prosent færre som har søkt høyere utdanning gjennom Samordna opptak enn året før. Dette gjør seg også gjeldende ved søkingen til sykepleierstudiet hvor det er nærmere 3000 færre søkere i 2022 sammenlignet med 2021.
— Selv om det er færre som søker seg til sykepleierstudiet i år enn i fjor, er det fortsatt et av de mest søkte studiene. Fortsatt høy søking til sykepleiestudiet blir viktig for å sikre nok kvalifiserte sykepleiere i fremtiden, sier Skule.
Debatt om opptakskravene
Marianne Aasen er satt til å lede et utvalg som skal se på hele opptakssystemet til høyere utdanning i Norge. I løpet av våren 2022 fikk Aasen-utvalget innspill fra mange universiteter og høgskoler.
I alt 56 innspill har kommet inn til utvalget.
Mange universiteter og høgskoler har uttalt seg om loddtrekning som opptaksmetode på populære studier. De fleste vender tommelen ned fordi de mener loddtrekning vil oppfattes som en urettferdig og uforutsigbar ordning.
Utvalgsleder Marianne Aasen konstaterer at de fleste er skeptiske til loddtrekning som seleksjonsmetode.
— Vi observerer dette, og tar det med oss videre i arbeidet med opptaksmodellen, sa Aasen til Khrono i juni.
Utvalget skal legge fram forslag til opptaksmodell 1. desember.
Aasen la til at loddtrekning ikke er et helt ukjent fenomen som seleksjon ved opptak til høyere utdanning, og viser til at det praktiseres i Nederland for søkere som ligger over en bestemt poenggrense.
— Det trengs politisk vilje
Pedagogstudentene er bekymret for situasjonen i lærerutdanningene. Leder Lars Strande Syrrist trekker fram at lærerstudentene har i årevis vist mest misnøye for egen utdanning i Studiebarometeret.
— Vi mener at fornøyde lærerstudenter er den beste rekrutteringskampanjen man kan få. Skal regjeringen rekruttere, utdanne og beholde nok lærere i årene som kommer, er løsningen å satse på lærerutdanningene, sier Syrrist i en pressemelding og han legger til:
— Til det trengs det politisk vilje til å prioritere lærerutdanningene. Pengene må på bordet! Regjeringen må ta tilbakemeldingene fra studentene på alvor, mener Syrrist.
Syrrist trekker fram at han synes det er tragisk at det er ledige studieplasser på lærerutdanningene samtidig som man har lærermangel.
— De som nå har søkt og fått plass på lærerutdanningene er ekstremt verdifulle. Vi håper at så mange som mulig både starter og fullfører lærerutdanningene, sier han og legger til:.
— Vi i Pedagogstudentene vil jobbe videre for å heve kvaliteten på lærerutdanningene, og vi mener nøkkelen er bedre finansiering og bedre praksis, avslutter Syrrist.
Endringslogg:
25.07.2022, kl. 11.50: Lagt til kommentarer fra NSO og Pedagogstudentene.
