Debatt ● gabriella bolstad

Kan utenlandske forskere bli en trussel mot vår sikkerhet?

Vi er helt avhengig av utenlandske forskere for å sikre kompetanse Norge trenger, men utgjør de en sikkerhetsrisiko?

En av hovedutfordringene er at norske utdanningsinstitusjoner mangler kvalifiserte kandidater, spesielt innen naturvitenskap og teknologi. Det gjør at samtlige av stillingene som utlyses besettes av personer med utenlandske pass, inkludert såkalte høyrisikoland som Russland, Kina og Iran, skriver Gabriella Bolstad.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Gabriella Bolstad
Gabriella Bolstad
Vitenskapelig assistent ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og deltaker på Civita-akademiet

I en nylig publisert lederartikkel i Aftenposten er dilemmaet knyttet til hva som er en fornuftig balansegang mellom inngripende sikkerhetstiltak og samtidig ivareta internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid, godt oppsummert.

Sikkerhetssituasjonen i Europa er endret, og Norge strammer skruene for styrke motstandsdyktighet mot virkemidler som har til hensikt å utnytte sårbarheter, skape uro og oppnå bestemte politiske eller strategiske mål.

Det er viktig at universitets- og høgskolesektoren, i en krevende tid, blir flinkere på å skille mellom sak og person, og forhindrer motvilje mot å ansette utenlandske kandidater.

Gabriela Bolstad, Vitenskapelig assistent ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og deltaker på Civita-akademiet

Nye land vokser frem som kunnskapspolitiske stormakter og internasjonalt forskningssamarbeid er viktigere enn noen gang for å håndtere felles globale utfordringer. Både krigen i Ukraina og covid-19 har vist oss at teknologi og forskning har enorm betydning for et lands makt og anseelse.

Norge legger stor vekt på verdien av og behovet for internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid, da dette bidrar til å utvide Norges kontaktflate mot kunnskapsutviklingen og sikrer både kvalitet og fornyelse i forskningen. Regjeringens Panoramastrategi for forsknings- og høyere utdanningssamarbeid er et eksempel på dette.

I tillegg er Norge et attraktivt studieland for internasjonale studenter og forskere, med akademisk frihet og dialog som grunnpilarer, samt muligheter for gode finansieringsordninger og tilgang til avanserte laboratorier.

Norge er i dag vertskap for studenter, ph.d. stipendiater og gjesteforskere med bakgrunn fra et bredt spekter av ulike land. Mer enn to av fem doktorander har utenlandsk statsborgerskap og antallet russiske og kinesiske studenter utgjør to av de største gruppene.

I årets åpne trusselvurdering fra Etterretningstjenesten fremheves det at Norge er et attraktivt etterretningsmål på grunn av NATO-medlemskap, utstrakt samarbeid med USA, Arktis-politikk og sin posisjon i FNs sikkerhetsråd. Aftenpostens lederartikkel oppnevner forskningsmiljøene innen forsvar, helse, maritim teknologi, petroleumssektoren og romsektoren som spesielt utsatt for spionasje, innsideproblematikk og påvirkningsoperasjoner.

Økt årvåkenhet og kritisk refleksjon rundt internasjonalt forskningssamarbeid var også et av hovedpunktene på agendaen under årets Sikkerhetskonferanse og det er ingen tvil om at balansen mellom sikkerhet og samarbeid er krevende for utdannings- og forskningssektoren.

Nyeste artikler

Mest lest

Forsterkende tiltak, som strengere regelverk og flere kontrollmekanismer kan gå på bekostning av akademisk frihet, forskningsetikk og samarbeid, ved å mistenkeliggjøre utenlandske forskeres vitenskapelige funn og holdninger som politisk motivert. Det er viktig å forhindre at forskere kjenner på ubehag ved å ytre seg, som i ytterste konsekvens kan føre til redusert internasjonalt forskningssamarbeid.

En av hovedutfordringene er at norske utdanningsinstitusjoner mangler kvalifiserte kandidater, spesielt innen naturvitenskap og teknologi. Det gjør at samtlige av stillingene som utlyses besettes av personer med utenlandske pass, inkludert såkalte høyrisikoland som Russland, Kina og Iran.

Muligheten for at statlige aktører gjennom både åpen og fordekt deltakelse i forskning kan opparbeide seg tilgang til sensitiv informasjon av nasjonal betydning er reell. I noen autoritære land er også borgere pålagt å rapportere aktivitet tilbake til myndighetene.

Et skrekkeksempel er hendelsen som fant sted ved NTNU i Trondheim hvor to iranske gjesteforskere ble siktet for å ha delt informasjon om forsvarsmateriell med iranske myndigheter. Dette er et brudd på eksportkontrollforskriften som handler om at det er forbudt å eksportere visse strategiske varer, tjenester og teknologi uten tillatelse. Slikt har skjedd tidligere, og det er trolig at det vil skje igjen.

Strengere tiltak for å imøtekomme disse bekymringene er allerede på dagsordenen. Nylig sendte Utenriksdepartementet et høringsforslag om endringer i eksportkontrollregelverket, med formål å styrke kontrollen av ulovlig kunnskapsoverføringer som kan tjene til å utvikle et lands militære evne.

Aftenpostens lederartikkel nevner uttalelsen til PST-sjef Hans Sverre Sjøvold om at det vil være hensiktsmessig å innføre en sikkerhetsklarering av forskere som skal jobbe med særlig sensitive forskningsområder. Det er viktig å påpeke at dette ikke vil la seg gjøre med statsborgere fra land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, herunder Kina, Russland og Iran.

Norge er avhengig av utenlandsk kompetanse og det er derfor viktig at norsk utdannings- og forskningssektor sørger for at akademikere med utenlandsk opphav ikke blir stigmatisert eller mistenkeliggjort på bakgrunn av regimet i landet de kommer fra, men samtidig beskytter forskningen mot spionasje.

Det er viktig at universitets- og høgskolesektoren, i en krevende tid, blir flinkere på å skille mellom sak og person, og forhindrer motvilje mot å ansette utenlandske kandidater.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

eksportkontroll pst panoramastrategien meninger gabriella bolstad forskningssamarbeid utenlandske forskere etterretningstjenesten sikkerhet debatt uh-sektoren
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS