Eksportkontroll

Reagerer på nye regler: — Du får ikke et helt forsker­samfunn til å forstå dette over natta

Flere universitetstopper mener regjeringens forslag til nytt eksport­kontrollregelverk kan by på problemer.

Publisert

Mandag ble det kjent hvordan Utenriksdepartementet (UD) ser for seg å stramme grepet i kampen mot spionasje og såkalt ulovlig kunnskapsoverføring.

Regjeringen ønsker å innføre en lisensplikt for overføring av kunnskap «som anses å ha en militær anvendelse».

Det vil bli gitt en generell lisens til utenlandske borgere fra «nærstående og allierte land.

Men for borgere fra et «begrenset antall land», må man søke om individuelle lisenser. Det dreier seg blant annet om landene Norge gjennomfører sanksjoner mot, som blant andre Russland og Iran.

Flere utfordringer

Prorektor for forskning ved NTNU, Tor Grande, var blant de mange som bekymret seg for hvordan de nye reglene ville slå ut med tanke på akademisk frihet.

NTNU har satt ned en egen gruppe som skal jobbe med NTNUs svar på høringen til de nye foreslåtte reglene. Derfor ønsker Grande å være forsiktig med å legge føringer på svaret universitetet vil gi.

— Når det er sagt så er nok dette fortsatt et dilemma for oss. Vi er spent på om dette er et skritt i retning av at det nå skal bli lettere å håndtere dette dilemmaet, sier Grande.

Hva med masterstudenter?

Men Grande har bitt seg merke i at regjeringen har valgt å sette grensen for hvem som trenger lisens på ph.d.-nivå og oppover.

— På mange måter er det bra fordi da vet vi at vi kan ha fokus på de som skal ansettes, og at de som studerer ikke er underlagt lisensplikten. Men utdanningen skal være forskningsbasert og spesielt for masterstudenter er det ganske naturlig at den forskningsaktiviteten som foregår er relevant også for dem, sier Grande.

Han legger til:

— Det vil være studenter som vil jobbe med kunnskap som er relevant, og det er ikke til å unngå. Så om man da er bekymret for kunnskapsoverføring, så har man definert seg bort fra problemet. Faren for ulovlig kunnskapsoverføring er jo der også gjennom mastergradsstudenter, selv om sannsynligheten er mindre.

Grande skisserer et eksempel: på fagfeltet cybersikkerhet, hvor det er stort behov for kompetanse i samfunnet og som det også er naturlig å koble masterstudenter opp mot.

— Hvordan skal man i slike tilfeller forholde seg til eksportkontrollregelverket? Skal slike temaer i masteroppgavene forbeholdes alle eller kun for eksempel norske studenter? Hvem skal få velge å skrive en slik oppgave og ikke? Dette må man tenke gjennom hvordan man skal håndtere, men jeg kan se for meg at det ikke er uproblematisk, sier Grande.

Vanskelig balansegang

Viserektor for forskning ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Heidi Ormstad, sier at universitet satte ned et eget team for et halvt års tid siden, som skal se på nettopp disse problemstillingene.

— Dette er noe av det jeg kjenner mest ansvar for, det sammen med saker rundt forskningsetikk. Det blir jo stadig sagt at vi må ta dette på alvor, ikke være naive og være på vakt, sier Ormstad.

Men Ormstad mener det er en viktig, og noe utfordrende balansegang knyttet til dette.

— Det kan være utfordrende å skulle være på vakt og ikke være naive, men samtidig sørge for at våre ansatte fra såkalte «risikoland» ikke skal føle seg mistenkeliggjort eller krenket. Det er viktig. Det er også derfor vi har satt ned et eget team for nettopp dette, sier Ormstad.

At UD nå tydeliggjør reglene og kommer med en veileder til hvordan de mener universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter skal følge eksportkontrollregelverket, er kjærkomment, sier Ormstad.

— Dette vil forenkle vårt arbeid på den «harde siden» av denne balansegangen, med å være på vakt. Det synes vi passer oss bra, sier Ormstad.

I motsetning til Grande ved NTNU, synes Ormstad at avgrensningen om at lisensplikten ikke vil angå masterstudenter er greit argumentert for.

— Dette er noe av det jeg kjenner mest ansvar for, det sammen med saker rundt forskningsetikk. Det blir jo stadig sagt at vi må ta dette på alvor, ikke være naive og være på vakt, sier viserektor for forskning ved Universitetet i Sørøst-Norge, Heidi Ormstad.
— Dette er noe av det jeg kjenner mest ansvar for, det sammen med saker rundt forskningsetikk. Det blir jo stadig sagt at vi må ta dette på alvor, ikke være naive og være på vakt, sier viserektor for forskning ved Universitetet i Sørøst-Norge, Heidi Ormstad.

— Forenkling av en annen verden

På innspillsmøtet universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene hadde med UD i juni i fjor, ble definisjonen av grunnforskning diskutert. Der mente flere, deriblant NTNU-prorektor Grande, at UD la opp til en snever definisjon.

Dette er relevant, da grunnforskning defineres som unntatt eksportkontrollen.

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, mener universitetene i utgangspunktet kan bli beroliget av at grunnforskning er unntatt lisensplikt, men stusser over grensedragningen UD har gjort mellom grunnforskning og anvendt forskning.

— Det er en forenkling av en annen verden å si at forskning på doktorgradsnivå per definisjon er anvendt forskning. Det er å begrense forskningen til stipendiatene på en måte som universitetene ikke kjenner igjen.

I høringsnotatet legger regjeringen nå opp til følgende:

«Forskning på doktorgradsnivå vil derfor som hovedregel anses som anvendt forskning i eksportkontrollsammenheng».

— Dette høres meget utfordrende ut med tanke på akademisk frihet. Om du forsker på et område som er sensitivt, så har du nok allerede tatt innover deg reglene som gjelder. De fagområdene hvor dette er i gråsonen, det er der det blir krevende, sier NTNU-prorektor Grande.

— Det å søke lisens vil være en fjern tanke

Det er spesielt vareliste II som er utfordrende med tanke på kunnskapsoverføring, ifølge Grande.

Fakta

Vareliste I og II

  • Disse listene er utarbeidet av Utenriksdepartementet og inneholder varer og teknologi som er lisenspliktig for eksport.
  • Liste I inneholder våpen, ammunisjon og annet militært materiell med tilhørende teknologi (samlet omtalt som «forsvarsmateriell»).
  • Liste II omfatter flerbruksvarer, dvs. varer som er utviklet for og vanligvis benyttes til sivile formål, men som også har militære anvendelser.

Men i høringsnotatet om hva som er og ikke er lisenspliktig kunnskapsoverføring, skriver regjeringen at utvikling og videreutvikling av varer og teknologi på begge de to listene vil bli definert som anvendt forskning.

Ergo må norske statsborgere ha lisens om de skal formidle denne kunnskapen til personer med visse statsborgerskap.

— Det er ikke akkurat en direkte invitasjon til å holde for eksempel vitenskapelige foredrag. De som forsker på ting som står på vareliste II tenker ikke uten videre på at det kan ha en militær relevans, det er ikke en naturlig avgrensning i forskningsøyemed. Mange kvier seg for å være aktive og prøver å unngå å havne på feil side. Det å da søke lisens vil være en fjern tanke, sier Grande. Han legger til:

— Det er vanskelig å spå, men dette er noen rammebetingelser rundt forskning som vil være nye for de aller, aller fleste. Dette vil kreve en del oppmerksomhet og opplæring. Du får ikke et helt forskersamfunn til å forstå dette over natta.

Grande er bekymret for at dette vil medføre betydelige kostnader både med tanke på tid og at det vil ta fokus bort fra det faglige.

— Vi ønsker jo selvsagt å operere i tråd med det myndighetene krever. Jeg er sikker på at vi fortsatt vil finne dette krevende, for det er ikke nødvendigvis slik at en lisensordning betyr at vi blir kvitt denne utfordringen, sier Grande.

Papirarbeid

Dag Rune Olsen har bemerket seg et annet punkt som han mener kan føre til en papirmølle av en annen verden. Han viser til punktet i høringsnotatet om kontroll av forskningsresultater og fagartikler.

— Det vil være ganske krevende å skulle søke lisens i forkant av publisering av forskning som kan være omfattet av liste II i et internasjonalt tidsskrift. For oss som er opptatt av åpen vitenskapelig publisering, vil det være en betydelig innstramming. Hvis jeg har forstått det rett, vil det bety at stipendiater innenfor felt som medisin for eksempel, vil måtte søke hver gang de ønsker å publisere en originalartikkel. Det virker ikke særlig gjennomtenkt.

I ytterste konsekvens kan det skape et skille mellom små og store institusjoner, mener Olsen.

— Et slikt system vil skape et stort maskineri hos oss for å takle papirarbeidet. Jeg vil tro mindre institusjoner vil få problemer, sier UiT-rektoren.

Olsen trekker fram en annen utfordring: Statsborgere med to pass.

— For eksempel forskere med norsk og russisk pass, eller et annet ikke-alliert land. Må disse arbeidstakerne søke tillatelse til å være med på prosjekter, eventuelt holdes borte fra liste II-forskning? I tillegg kan prosjekter variere over tid, skal man søke på nytt hver gang? Det vil skape et formidabelt søknadsbyråkrati, som skaper nye utfordringer. Hvordan vil UD vurdere disse søknadene, og har de forutsetninger for å vurdere hva som grunnforskning og anvendt forskning? Vi må vente spent å se.

Akkurat dette med doble statsborgerskap har UD nevnt i høringsnotatet. De ønsker konkrete innspill i høringsrunden, men legger i sitt notat opp til at de med doble statsborgerskap som for eksempel norsk-iransk, ikke vil kreves lisens for om de har bodd i Norge i mer enn åtte år.

— Det vil skape et formidabelt søknadsbyråkrati, som skaper nye utfordringer, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.
— Det vil skape et formidabelt søknadsbyråkrati, som skaper nye utfordringer, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

Kvalifikasjonsprinsippet

En annen ting NTNU-prorektor Grande ønsker å problematisere, er hvordan den foreslåtte lisensplikten skal fungere opp mot kvalifikasjonsprinsippet.

— De nye reglene gjør i praksis at det fortsatt er vanskelig å ansette noen med «feil» nasjonal bakgrunn. Skal du ansette en person som trenger en lisensavklaring, må du ha den på plass før vedkommende kan starte, sier Grande. Han legger til:

— I vår del av verden er kampen om talentene stor. Så alle prosesser som gjør at ansettelser tar lengre tid, har sine negative ringvirkninger.

I for eksempel eksternfinansierte forskningsprosjekter er man avhengig av å starte prosjektet basert på kontrakten som er inngått, forklarer Grande.

— Så dette vil bli en utfordring i forbindelse med rekruttering uansett hvordan man snur og vender på det, sier Grande.

Overbyråkratisering

Det er det også i dag, innrømmer Grande, men han har problemer med å tro at den foreslåtte lisensordningen vil gjøre ting vesentlig bedre. Han sier det vil være helt avhengig av hvor raskt institusjonene kan få avklaringer fra UD.

— La oss si at du står med en kandidat nummer to som har norsk statsborgerskap, men vurdert som mindre kvalifisert. Tar det tre måneder å få svar fra UD, så har denne personen forsvunnet for lenge siden. Så det kan ikke ta ukevis å få svar, sier Grande.

I tillegg ser Grande for seg at universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene må legge mye arbeid i dokumentasjonen til søknadene de må sende om lisenser. Det vil gjøre prosessene enda mer tidkrevende.

Viserektor for forskning ved USN, Heidi Ormstad, kjenner seg igjen i bekymringen for at dette skal bli overbyråkratisering.

— Derfor er det godt å se at Utenriksdepartementet sier at dette skal gjøres mest mulig effektivt og smidig. For det kan ikke bli slik at dette vil hindre forskningssamarbeid, sier Ormstad.

Powered by Labrador CMS