Debatt ● Tor Egil Førland
«Kan det tenkes at hun er uvitende om at DFØ er blitt et skjellsord?»
Om «en offentlig skandale», «det mest byråkratiserende ineffektiviserende system jeg har vært ute for» — og direktørens lange nese.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
For to år siden tok de fire «gamle» universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø (BOTT) på regjeringens instruks i bruk et system for lønns- og personalbehandling utviklet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). To år etter at DFØ-systemet ble innført, er det en offentlig skandale.
Vitenskapelig ansatte fortviler i møte med uforståelige skjermbilder. Den kontraintuitive navigasjonen får labyrinten i Knossos til å fremstå som strake motorveien. Administrative årsverk, arbeidslyst og motivasjon kastes bort på å lete etter løsninger på utfordringer systemet ikke kan håndtere. Budsjettarbeidet er mer tungvint enn noen gang (og det sier en del).
Men hva svarer DFØ-direktør Hilde Singsaas når Khrono 10. januar ber om en kommentar til at 17 universiteter har fått lov til å slippe å innføre DFØ-systemet? «Vi opplever at samarbeidet med BOTT fungerer godt,» svarer hun – mens nesa hennes forlenges. «Løsningene fungerer som de skal.» Ja, hun sier faktisk det. Hadde intervjuet vart lenger, ville nesa hennes vært lang som et kosteskaft.
Hvis direktøren ikke er en lystløgner, må virkelighetsfornektelsen ha en annen forklaring. Kan det tenkes at hun er uvitende om at DFØ er blitt et skjellsord blant universitetsansatte? Holder hennes medarbeidere henne for narr – eller lever både de og toppledelsen på BOTT-universitetene i et parallelt univers uten kontakt med ansatte og ledere på enhetene? Her er et par eksempler på hvordan DFØ-systemet virker på instituttnivå. Så kan Singsaas og leserne vurdere om løsningene fungerer som de skal:
Philip Kitcher ved Columbia University måtte vente ett år (!) før UiO klarte å utbetale ham honorar for den åpne forelesningen han holdt høsten 2021 for Centre for Philosophy and the Sciences på IFIKK. Men det er den lyse siden av historien. Den mørke siden er at Kitcher også holdt en forelesning for UiOs Forum for vitenskapsteori. Honoraret for den forelesningen var ikke mulig å utbetale gjennom DFØ-systemet.
Den eneste måten Kitcher kunne få pengene på, var ved at administrativ leder ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) til slutt, i samråd med HF-fakultetets økonomikonsulenter, fylte ut et honorarutbetalingsskjema på papir – utenom DFØ-systemet. Vinteren 2023, nesten halvannet år etter at han holdt forelesningen, får Kitcher ukentlige mailer – uten svarmulighet – fra DFØ med beskjed om å fylle ut kontrakt.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Kitcher var heldig: Han har konto i Deutsche Bank. Agustín Rayo fra MIT, som holdt en forelesning på IFIKK i juni 2022, har konto i en Credit Savings Union. DFØ-systemet kan ikke overføre penger til slike banker. Heller ikke er det mulig å overføre pengene til en såkalt mellombank i USA. Så hvis MIT-professoren ikke vil bytte bank for å få utbetalt honoraret og få refundert sine utlegg til oppholdet i Oslo, må jeg gå i min private bank, ta ut penger av kontoen min for å få banken til å utstede en sjekk (sic), sende sjekken til Rayo i posten, og sende et refusjonskrav på beløpet gjennom DFØ-systemet.
Jeg tuller ikke: Dette er den eneste muligheten Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring ved UiO ser for å overføre pengene. Rayo har for øvrig vært professor II ved UiO tidligere. Da fikk han lønn. Men det var før innføringen av DFØ-systemet.
Mener Singsaas det er slik løsningene skal fungere? Tror hun Kitcher og Rayo vil komme tilbake til UiO? Tror hun jeg tør invitere dem? Vil hun jeg skal spørre hva slags bank amerikanske akademikere bruker før jeg ber dem forelese på IFIKK?
DFØ-direktøren har sikkert annet å gjøre enn å svare på kritikk av et system regjeringen uansett tvinger UiO (og UiB, NTNU og UiT) til å bruke. (Som jeg misunner de 17 institusjonene som slipper!) Eller kanskje må jeg vente like lenge på svar som Kitcher og Rayo måtte vente på pengene. Derfor skal jeg allerede her kommentere begge argumentene hun vil forsvare seg med.
Først vil hun si at dette er atypiske enkelteksempler. Men da blir nesa hennes enda lengre, for det er ikke sant. Dette er ekstreme, men dessverre typiske eksempler på hvor uendelig tungvint, arbeidskrevende og frustrerende det er å prøve å betale utenlandske gjester gjennom DFØ-systemet. Dermed viser eksemplene også hvor ødeleggende DFØ-systemet er for et institutt som IFIKK.
Fordi våre ansatte inngår i nettverk av internasjonalt ledende forskere, har vi mange partnere fra utlandet. Systemet er for øvrig heller ikke enkelt for innenlandsk betaling. Da jeg i fjor måtte inn i DFØ-systemet for å få et honorar fra Volda, var kostnadene i form av den arbeidstida jeg og mine gode hjelpere i Høgskolens administrasjon brukte for å få det til, trolig høyere enn beløpet jeg fikk utbetalt.
Direktørens andre forsvarslinje er at systemet er godt, men at de som bruker det, ikke er flinke nok til å betjene det. Men økonomimedarbeiderne på UiO er ikke dumme. Og om et system krever bedre brukere enn de som skal bruke det, er systemet ubrukelig. DFØ-systemet er ubrukelig. Det tapper UiO for goodwill hos internasjonale samarbeidspartnere; det kaster bort en mengde administrative arbeidstimer; det driver vitenskapelige medarbeidere til fortvilelse. Det har fått folk langt ute på venstresiden til «helt å miste troen på staten som leverandør av IT-systemer», for å sitere en leder nær meg.
Regjeringen Solberg utsatte statlige organer for årlige «avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt». Tanken var at reduserte budsjetter skulle tvinge fram en mer effektiv offentlig forvalting. Samtidig tvang den samme regjeringen BOTT-universitetene til å innføre DFØ-systemet, som er det mest byråkratiserende og ineffektiviserende jeg har vært ute for i mine tjue år i lederstillinger på UiO. Den rødgrønne regjeringen sier den vil sette ut i livet en tillitsreform i offentlig sektor. Hvis Ola Borten Moe og hans statsrådskolleger mener alvor, kan han starte med å slippe rektorene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø løs fra DFØs BOTT-fengsel.