DFØ-problemene: Penge­bruk på konsulenter doblet

DFØ er i ferd med å gå inn blant nye skjellsord hos deler av de administrativt ansatte ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Bakgrunnen er nye økonomisystemer som skulle gjøre hverdagen enklere, men som hittil har ført til store vansker og tillitsvalgte som melder om at dataproblemene går ut over arbeidsmiljøet. I regnskapene til direktoratet kommer nå en kraftig økt konsulentbruk til overflaten.

Fra 55 til 107 mill

Tallene viser at nye oppgaver og systemleveranser har ført til at DFØ må ty til ekstern hjelp i langt større grad enn tidligere. Bare fra 2019 til 2020 økte konsulentkostnadene fra 55 millioner til 107 millioner kroner.

Leveransen av økonomisystemer til BOTT, samarbeidet mellom UiB, UiO, NTNU og UiT, har ikke gått etter forventningene i alle ledd. Spesielt innkjøps- og bestillingssystemene har skapt så store problemer at fagforeninger er bekymret for arbeidsmiljøet ved Universitetet i Oslo. Eksterne lønnsmottakere har ikke fått pengene sine, men dette har ifølge DFØ ikke med selve systemet å gjøre. Et problem har vært at systemene er levert med annerledes løsninger enn det de administrativt ansatte ble opplærte i. Dermed har eksterne ansatte opplevd at pengene har uteblitt.

I Bergen vurderer de å måtte ansette flere medarbeidere for å kompensere for at DFØ-leveransen ikke har holdt det den lover. Ved UiO har de hyret inn 10 vikarer for å dempe vanskene som er oppstått.

les også

Varsellampene blinker rødt for arbeidsmiljøet: — Uholdbart

BOTT krevde mye

— Hva skyldes den kraftige økningen i konsulentbruk?

— Det er riktig at konsulentbruken vår har gått opp. Det skyldes blant annet det arbeidet vi har gjort sammen med BOTT. Vi har skullet anskaffe og tilpasse nye løsninger. Der har vi vært avhengig av å bruke konsulenter. Det samme gjelder for eksempel arbeidet med å etablere en markedsplass for skytjenester, forteller direktør Hilde Singsaas som er sjef i DFØ.

— Hva vil du si om leveransen av økonomisystem til universitetene?

— Jeg vil si at det har vært en krevende oppstart. Veldig mye har gått bra og fungerer godt, men særlig innkjøpsløsningen var ikke god nok da UiB ble kunde 1.januar i år. Vi jobber på spreng med å forbedre løsningene og har et nært og godt samarbeid med universitetene. Sammen legger vi planer for den videre utviklingen av løsningene. Jeg føler meg trygg på at dette skal bli bra, selv om det har vært en krevende oppstart.

— Det betyr at det blir en del konsulentkostnader også i 2021?

— Ja, vi har flere prosjekter som krever bruk av konsulenter også i år.

les også

«Hadde vi levert så dårlig, hadde vi blitt kasta som leverandør»

Konsulenter fornuftig

Singsaas er likevel opptatt av at konsulentbruken må ned. Selv om det i noen perioder er nødvendig med betydelig konsulenthjelp.

— Vi bruker konsulenter der det er nødvendig eller er den mest fornuftige løsningen. Samtidig er vi opptatt av at vi ikke skal bruke konsulenter dersom det er bedre å ha egne ressurser, sier Singsaas.

Hun viser til at det i mange sammenhenger handler om oppgaver som ikke skal gjøres mer enn én gang.

— Det er ikke alle områder hvor det er riktig av DFØ å være spesialister selv. Dersom det er oppgaver som skal gjøres én gang er det ikke fornuftig å foreta faste ansettelser. I andre sammenhenger handler det om kapasitetshensyn. At vi på kort tid må få løst oppgaver så fort at vi ikke ville hatt tid til å gjøre det ved å ansette noen. Men vi bruker skattebetalernes penger, og vi er opptatt av at de valgene vi gjør gir en mest mulig effektiv ressursbruk.

Kraftig vekst

Tallene viser også at direktoratet fra 2017 til 2020 har økt antall ansatte med nesten 40 prosent. Kostnadene har som følge av nye ansatte og oppgaver vokst med over 60 prosent, fra 504 til 824 millioner kroner i fireårsperioden.

— DFØ har vokst betraktelig de siste årene som følge av at vi har fått ansvar for flere fagområder som tidligere lå i Difi, det som nå heter Digitaliseringsdirektoratet. Det betyr konkret at vi har fått fagansvar for ledelse og arbeidsgiverstøtte, utredning og analyse og offentlige anskaffelser. Regjeringens mål med omorganiseringen er at vi skal skape helhetlige tjenester til forvaltningen der vi ser styring, organisering og ledelse i sammenheng, sier Hilde Singsaas.

Kjenner på ansvar

Ifølge oppdragsbrevet er målet med det nye DFØ å skape en mer helhetlig utvikling innen de nevnte fagfeltene. Så handler det om at offentlig anskaffelser og innkjøp er store budsjettposter som henger naturlig sammen med økonomistyring.

— En annen grunn til at vi har vokst er at vi har fått flere kunder på økonomitjenesteområdet, og at kundene bruker stadig flere av løsningene våre, forklarer Singsaas.

Hun forteller at de med nye oppgaver kjenner på ansvaret.

— Vi er veldig glad for muligheten til å lage gode helhetlige tjenester til forvaltningen. Men vi føler også et stort ansvar for å utløse de faglige synergiene som regjeringen ønsket å få med omorganiseringen, sier Singsaas.

—Hvem kikker dere i kortene for å sikre at dere fyller oppdraget?

— Vi rapporterer til vår eier Finansdepartementet og har samtidig en faglig dialog mot Kommunal- og moderniseringsdepartementet når det gjelder ledelse, arbeidsgiverstøtte og utredningsoppdrag, og mot Næringsdepartementet når det handler om offentlige anskaffelser. Som andre blir vi selvfølgelig også kikket i kortene av Riksrevisjonen, forteller Hilde Singsaas.

les også

UiB vurderer å ansette flere som følge av feil i IT-system

Lavere vekst

DFØ-direktøren er opptatt av å få vist effekten av hva direktoratet gjør.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

— Det er mye lettere å redegjøre for hvor mye penger man har brukt og hvilke aktiviteter vi har hatt, men det å vurdere effekten for brukere og samfunn er en mer komplisert oppgave, forklarer hun.

— Hva er planen fremover når det gjelder bemanning?

— Vi vil ikke få den veksten fremover som vi har hatt. Men vi får stadig flere lønns- og regnskapskunder og det vil gi vekst i antall ansatte. For øvrig vil antallet avhenge av hvilke oppgaver og budsjettrammer vi får, sier Hilde Singsaas.