Debatt ● Heidi Karlsen
Ja, vi må snakke om KI i forskning — også for å fremme kyndig KI-bruk blant studenter
Det er behov for mange møteplasser for erfaringsutveksling om bruk av KI i forskning, ikke minst for å komme i møte den usikkerheten mange kjenner på. Dessuten er bruk av KI i forskning noe av det viktigste vi kan ta tak i for å legge til rette for kyndig KI-bruk blant studenter.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I sitt innlegg i Khrono 3. april lanserer Mari S. Kannelønning, Andrea A. Gasparini og Hege K. Ringnes en debatt det er på høy tid at vi tar. Bruk av KI i forskning stiller oss overfor mange viktige spørsmål. Vi trenger en rekke møteplasser for erfaringsutveksling blant forskere og diskusjon av bruk av KI i forskning.
Hvor grensene skal trekkes for hva som er forskningsetisk forsvarlig bruk av KI, er ikke enkelt og likefrem å formulere i retningslinjer. Det er antakelig noe av grunnen til at institusjoner heller ikke har vært raskt ute med å formulere retningslinjer for KI i forskningsprosessen.
Formelle retningslinjer er imidlertid langt fra hele løsningen for å bøte på usikkerheten mange kjenner på. Formidling forskere imellom, lav terskel for utprøving og å dele og diskutere bruk, er vel så viktig. Dette er også særdeles viktig for å lære å skille mellom hensiktsmessig og uhensiktsmessig bruk.
Prøving og feiling kan gi en mer kvalifisert formening om hva som er god og forsvarlig bruk og ikke. Men dette må det være kultur for å snakke om.
Heidi Karlsen
Noen tester ut om ChatGPT lager gode sammendrag av artikkelmanus. Eller kanskje en fôrer ChatGPT (eller sikrere versjoner av den) med stikkord og håper å få ut hele setninger på et akademisk godt engelsk. Eller hva med å be om tilbakemeldinger på et avsnitt en har skrevet: Er språket klart, feilfritt, hvordan gjøre den akademiske engelsken med naturlig for en «native speaker»? Og kanskje har en kjent på faren for at egen skrivekompetanse reduseres ved å ty til ChatGPT for å få fiks ferdige formuleringer av ens tidlige strøtanker.
Prøving og feiling kan gi en mer kvalifisert formening om hva som er god og forsvarlig bruk og ikke. Men dette må det være kultur for å snakke om. Da må vi må gi plass til og senke terskelen for erfaringsdeling og utprøving blant forskere. Vi må sørge for at ikke møteplassene, opplæringen, informasjonsressursene og erfaringsdelingen kun trekker de allerede drevne og utprøvende, men også de som er usikre.
Ved BI tilbyr vi nå KI-kurs på instituttene våre. Her bidrar både administrativt og faglig ansatte. I tillegg til tips og informasjon om retningslinjer for bruk og generell innføring i generativ KI, deler forskere eksempler på sin bruk av KI i forskning i kursene. Bibliotekarer og faglig ansatte samarbeider også om utvikling av informasjonsressurser, ikke minst med den hensikt å opplyse om og fremme utprøving og diskusjon forskere imellom.
Dessuten er bruk av KI i forskning noe av det viktigste vi kan ta tak i for å legge til rette for kyndig KI-bruk blant studenter. Også studenter kjenner på usikkerhet. Om de tør de å spørre faglærer, henvises de kanskje til generelle retningslinjer. Dette er ikke tilstrekkelig. Dét er heller ikke tilbud om generelle KI-kurs.
Men dersom vi selv aktivt diskuterer og eksperimenterer med bruk av KI i egen forskning, vil vi også kunne formidle relevant bruk av KI for studentene våre. Slik kan de erverve verdifull innsikt og utvikle kyndig KI-bruk i arbeidet med faget sitt.
Forskere som diskuterer KI i forskning og aktivt eksperimenterer med bruk av KI-verktøy der det er relevant, vil ha gode forutsetninger for å invitere til diskusjon om KI-bruk i undervisningen. Slik kan vi bidra til å forebygge at et a- og B-lag sementeres blant studenter når det gjelder kyndig KI-bruk.
