Debatt ● Kenneth Stange
ChatGPT kan brukes til både dumme og smarte oppgaver
Nå er jeg enda ikke forsker, men om jeg skulle blitt det så vil jeg definitivt se for meg en hverdag der KI er en naturlig del. Så tror jeg det som skiller de «dumme» fra de «smarte» er måten man bruker det på, skriver student.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
ChatGPT er et verktøy som kan brukes til både dumme og smarte oppgaver.
Da jeg leste Are Bøe Pedersens debattinnlegg må jeg innrømme at det vekket følelser. «ChatGPT gjør deg dummere» er en ganske hard overskrift. Ikke nok med det så fortsetter det med noen veldig bastante påstander om at «ChatGPT i akademisk arbeid senker prestasjonene deres, trener dem å prokrastinere, og fører til kognitiv svikt.»
Nå er jeg bare en av de studentene som benytter meg av ChatGPT, så ha meg unnskyldt hvis min hukommelse, intelligens og kognitive svikt farger innlegget. Er det ikke slik i forskning at man skal være varsom rundt bastante påstander?
Debattinnlegget nevner også en artikkel som etablerer noen hypoteser om korrelasjon som «Use of ChatGPT will be positively related to procrastination.»
Er det ikke slik i forskning at man skal være varsom rundt bastante påstander?
Kenneth Stange
Jeg skal ikke gå for mye inn i det, men jeg minnes en studie som fant en korrelasjon mellom helseplager og kaffedrikking. Poenget mitt er at man må skille mellom korrelasjon og kausalitet. Noe jeg mener forskningen det henvises til ikke gjør. «Bruk av ChatGPT» i denne konteksten oppleves også veldig generaliserende, og forenkler et ganske avansert verktøy.
Det er klart man kan bruke ChatGPT på dårlige måter, men det er ikke utelukkende slik at all bruk av KI-verktøy er negativt. PÅ NRK-Urix ble det nylig tatt opp et veldig godt eksempel. Hva med de barna som ikke har foreldre som kan hjelpe til med lekser? Kan KI kanskje bidra her? Jeg synes det er sånne spørsmål man burde stille seg, og så være åpen for at svaret man får kan gå begge veier.
Jeg synes også at det er noe merkverdig å si at «for å forlate vitenskapen og bevege oss inn i spekulasjonen», med et debattinnlegg som til å begynne med tar sine «fakta» fra det jeg vil påstå er ganske spekulativ forskning.
Likevel er jeg enig i en del ting. Det finnes en frykt for å bli irrelevant. Jeg mener heller ikke det er en god strategi og skynde seg for så å i senere tid finne ut av at dette ikke var så smart allikevel. Kanskje man kunne tenke seg at KI-bildet er noe mer nyansert enn hva det ofte beskrives som, og at det da finnes middelveier.
Nå er ikke jeg forsker enda, men om jeg skulle blitt det så vil jeg definitivt se for meg en hverdag der KI er en naturlig del. Så tror jeg det som skiller de «dumme» fra de «smarte» er måten man bruker det på, og at vi aldri skal slutte med kritisk tenkning.
Så kanskje neste KI-debatt omhandler hvordan man på en god måte kan benytte dette verktøyet? Eller hva man trenger å forske på om man skal ta KI i bruk på en etisk riktig måte? Det er i hvert fall lov å håpe.
