Debatt ● Karoline Bjarnesdatter Rypdal
Ja takk til intellektuelle klovner!
Harald Eia er blir kalt en intellektuell klovn, men kanskje må det en klovn til verks for å gjenopprette tilliten til forskning. I et samfunn der pseudovitenskap blomstrer er det på høy tid å tenke nytt om vitenskapsformidling.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I siste liten kastet et tredje team seg inn i valgkampen om det nye rektoratet ved Universitetet i Oslo. Giske Ursin, som er leder for Kreftregisteret, lanserer ikke bare en ny og ambisiøs visjon for UiO, men også en joker. Hun har nemlig med seg underholdningsstjernen og sosiologen Harald Eia på laget, nå i rollen som viserektor for formidling.
Som eneste rektorkandidat setter hun forskningsformidling høyt på agendaen. Dette er kjærkomment. Som én av universitetets grunnpilarer, blir formidling overraskende nok stadig glemt. Det kan straffe seg på mange vis.
Jeg er glad for at Ursin løfter blikket og ser de nye utfordringene som forskere og akademikere nå møter. Landskapet for forskningskommunikasjon og formidling av vitenskap har endret seg dramatisk med inntoget av sosiale medier. Vi så en skremmende utvikling under pandemien, med massiv spredning av falske nyheter og feilinformasjon, som nå virker å ha etablert seg på et høyere nivå enn noen gang. I en ny lederartikkel i det verdensledende medisinske tidsskriftet the Lancet (datert 18. januar 2025) hevdes det at desinformasjon er en samfunnstrussel.
Vi kan ikke lenger avfeie pseudovitenskapelige påstander som irriterende støy for akademikere når de utgjør en reell fare for folkehelsen. Det er tid for å handle, og skal vi nå gjennom til folket må vi bidra med mer enn tørre fakta og kulepunkter.
I Khronos dekning av rektorkandidatene (datert 10. januar 2025) er professor Kristian Gundersen skeptisk til at en «intellektuell klovn» som Harald Eia skulle kunne bidra positivt til ledelsen av universitetet. Men om vi skal ta Ursin på alvor når hun sier at målet er å bli et verdensledende universitet innen 30 år, må vi finne nye måter å heve universitetets akademiske status på. Både for å gjøre det attraktivt for de beste forskerne å etablere seg ved UiO, men også for å bygge tillit i befolkningen.
Norsk akademia mangler et solid bindeledd til allmennheten, som kan gjøre forskning mer tilgjengelig og interessant for folk flest. Her kan klovnen være brobyggeren vi trenger.
Når tilliten til vitenskap er under press, er gode formidlere vårt beste forsvar.
Det kan likevel ikke være opp til enkeltforskere å frivillig skulle forsvare hele sitt fagfelt på fritiden. Profiler som Inga Strümke og Alexander Sandtorv er eksempler på forskere som gjør dette på en forbilledlig måte, men det krever personlig initiativ og mye tid. Som forsker på UiO med tilstedeværelse på sosiale medier har jeg lenge savnet en tydelig strategi fra de norske akademiske institusjoner for kommunikasjon og formidling i sosiale medier. Vi trenger en plan for å bekjempe spredning av feilinformasjon.
Her kan klovnen være brobyggeren vi trenger.
Karoline Bjarnesdatter Rypdal
Mengden feilinformasjon som spres er rett og slett så stor at faktasjekking av enkeltpåstander monner lite. Vi må vise frem hvordan forskning og vitenskap fungerer. Folket fortjener å kunne gjenkjenne udokumenterte påstander og gjennomskue upålitelige kilder.
Her bør universitet kjenne sin besøkelsestid. Flommen av antivitenskapelige budskap er drevet frem av påvirkere med stor rekkevidde i sosiale medier. De får mye oppmerksomhet ved å spille på emosjonelle narrativer og å vekke folks forargelse. De forleder deg til å forlate medisinske råd til fordel for udokumenterte produkter de selv tjener penger på.
Det nytter ikke å slå ned én og én. Som Hydra vil hver påstand man angriper frembringe ti nye. Vi trenger hjelp, kanskje av en medievant humorist som vet hvordan man når ut med et budskap.
Jeg hyller de nye tankene til Ursin. De gjør meg optimistisk, både som forsker og som samfunnsborger. Harald Eias enestående evne til å skape engasjement rundt komplekse temaer, med sårt tiltrengt humor og humør, er akkurat det UiO trenger nå.
La kunnskap og forskning nå ut til folket på en måte som folk vil ta imot, og vi vil stille sterkere i møte med vår tids største trussel mot et opplyst samfunn. I kandidatintervjuet forteller Ursin at de vil tenke nytt om rektoratets utforming og er åpen om at de ønsker endring ved UiO. Jeg velger å tro på henne.
