forskningstillit

Ny rapport: Høy tillit til forskere

— Det er veldig bra at dette kommer ut nå som Trump har tatt over, sier professor Håvard Haarstad ved Universitetet i Bergen.

Mandag kveld ble Donald Trump USAs 47. president. Trumps handlinger og uttalelser harmonerer ofte dårlig med forskningstillit, men den øvrige befolkningen har i vhert fall troen på at forskning er viktig for å holde samfunnet gående.

En undersøkelse fra 68 land viser at folk stoler på forskere. UiB-duoen Håvard Haarstad og Silje Kristiansen har vært med på forskningen bak undersøkelsen og studien som nå er publisert.

— Undersøkelsen viser at det jevnt over er stor tillit til forskere og forskning. Det er selvsagt nyanser, og man kan tolke funnene i flere retninger, men vi kan uansett slå fast at det ikke finnes noe bred mistillit til forskere.

Professor Håvard Haarstad er spesielt opptatt av tilliten til klimaforskningen.

Det sier professor i samfunnsgeografi Håvard Haarstad til Khrono.

241 forskere

Haarstad er leder for Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen (UiB), og har sammen med førsteamanuensis Silje Kristiansen de siste årene deltatt i et stort forskningsprosjekt om tillit til forskere.

UiB-duoen er to av i alt 241 forskere som har undersøkt tilliten til forskere i 68 land, og det meste av undersøkelsen baserer seg på tall fra 2022 og 2023.

Til tross at det snakkes mye om tillitskrise til vitenskapen, viser resultatene at folk flest har høy tillit til forskere. Videre mener flertallet av deltakerne i undersøkelsen at forskere bør være mer involvert i samfunnsdebatten og i politikkutforming.

FAKTA

Hovedfunnene i undersøkelsen:

  • Folk har relativt høy tillit til forskere (gjennomsnittlig tillitsnivå = 3,62 på en skala fra 1 = svært lav tillit til 5 = svært høy tillit). Flertallet oppfatter også forskere som kvalifiserte (78%), ærlige (57%) og opptatt av folks velvære (56%).
  • Flertallet av deltakerne i undersøkelsen er for at vitenskapen skal spille en aktiv rolle i samfunnet og i utforming av politikk. 83% mener at forskere bør kommunisere om vitenskap med allmennheten. 52% mener at forskere bør være mer involvert i politikk.
  •  I vestlige land har folk med høyreorienterte politiske synspunkter mindre tillit til forskere enn de med venstreorienterte synspunkter. Likevel var politisk orientering og tillit til forskere urelatert i de fleste land.
  • Kilde:  Nature Human Behaviour

— Brodd mot forskning

Mandag kveld gikk Donald Trump løs på sin andre periode som USAs president. Under et døgn etter innsettelsen har han meldt USA ut av både Verdens helseorganisasjon og Parisavtalen.

— Det er fort gjort å tolke dette som at det finnes en antivitenskapelig strømming gjennom samfunnet. I USA har man Trump og bevegelsen hans, og i Europa står høyrepopulismen stadig sterkere og det kan være fristende å tolke det hele som en brodd mot forsking og forskningsbasert politikk.

— For det er jo nettopp det det er, kommer det fra Haarstad, som fortsetter med at det er betryggende at forskning nå viser at folk flest, tross de nevnte momentene, har stor tillit til forskning.

Resultatene fra undersøkelsen som Haarstad og Kristiansen har deltatt i, er publisert i denne ukens Nature Human Behaviour.

Undersøkelsen viser at Norge ligger litt under gjennomsnittet når det gjelder å stole på forskere, men at nordmenn flest fortsatt stoler på forskere.

Klimafokus

Som leder for klima og energiomstillingssenteret, er Haarstad spesielt opptatt av hva den nå publiserte studien har å si for klimafeltet.

— Det er viktig at forskere deltar i den offentlige debatten med forskningsbasert informasjon. Klimadebatten er helt avhengig av oppdatert kunnskap fra forskningen, og det er bra at folk etterspør dette, sier han.

Studien er et resultat av TISP Many Labs-undersøkelsen, som ble besvart av 71 922 mennesker i 68 land.

5. februar kommer lederen for studiet, Dr. Viktoria Cologna, til Bergen for å presentere funnene under bærekraftskonferansen ved Universitetet i Bergen.

Powered by Labrador CMS