Invester i utdanning – for fremtidens skyld

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den 24. januar feires den internasjonale dagen for utdanning (International Day of Education), etablert av FN for å fremheve utdanningens avgjørende rolle for fred, utvikling og bærekraft. Vi nordiske lærer- og skolelederorganisasjoner, som representerer over 600 000 lærere og skoleledere, retter en felles og tydelig oppfordring til regjeringene våre: 

Invester i utdanning – og dermed i vår felles fremtid. Hver krone eller euro som spares på skolen i dag, blir et tap for samfunnet i morgen.

Det er mye som forener oss i de nordiske landene. Vi deler en felles historie, kultur og verdier, samt en sterk tradisjon for å bygge likeverdige samfunn. Den nordiske modellen har lenge vært et internasjonalt anerkjent forbilde.

Finsk lærerutdanning

Studentene strømmer til det finske lærerstudiet. — Norge må lære av Finland

Selve hjertet i denne modellen er utdanningssystemene våre, som bygger på likeverd og høy kvalitet og utgjør grunnlaget for våre demokratiske og velfungerende samfunn. Lærerne og skolelederne er avgjørende for at dette skal fungere – de holder systemet oppe og spiller en sentral rolle for individets utvikling. 

Men i dag risikerer vi å miste vårt gode renommé og henge etter. Vi står overfor en bekymringsfull utvikling med utfordringer som underfinansiering, manglende likeverd, dereguleringer og økt konkurranse, samtidig som segregering og økende forskjeller i elevresultater tiltar.

Nordiska Lärarorganisationers Samråd (NLS) har gransket hvordan skolesystemene finansieres i landene våre. Rapporten viser både forskjeller og felles problemer, men den mest alarmerende innsikten er ubalansen mellom oppdrag og forutsetninger – det vil si gapet mellom krav og ressurser. 

Alle nordiske land setter seg ambisiøse mål for skolen når det gjelder likeverd, kompenserende effekt og høye resultater. Samtidig forventes kommunene, ofte med begrensede og ulike ressurser, å bære hovedansvaret for å finansiere virksomheten. 

Mål og forutsetninger burde gå hånd i hånd, men i praksis er det et betydelig gap mellom dem. Det finnes også deler innen utdanningssektoren som forventes å fungere som bedrifter, men som likevel møter de samme utfordringene som den kommunale sektoren.

lærerutdanning i Norden

Sverige går motsatt vei av Norge: Vil heve kravene til lærerutdanningen

Finansieringsmodellene i landene våre, som generelt bygger på kommunenes skattegrunnlag og prioriteringer, er utilstrekkelige, ulike og uforutsigbare. Lokale budsjettunderskudd og kortsiktige nedskjæringer gjør det umulig å oppfylle de høyt satte nasjonale målene for utdanningens kvalitet og kompenserende effekt. 

For lærerne og skolelederne fører dette til en stadig økende arbeidsbyrde og en stadig mer presset arbeidssituasjon, noe som direkte rammer elevenes kunnskapsresultater og det kompenserende oppdraget. 

Dette er uakseptabelt, fordi skolen skal gi alle elever, uansett bakgrunn og bosted, likeverdige muligheter til å lykkes.

Debatt ● Geir Røsvoll

It's the classroom, stupid!

Vi, nordiske lærer- og skolelederorganisasjoner, krever endring:

• Hver stat må øke sin andel av utdanningsfinansieringen. Kommunene, som bærer det største ansvaret for skolens finansiering, klarer ikke oppdraget alene, da de ikke har de ressursene som kreves for å møte de høye nasjonale målene. Statene må ta hovedansvaret for å skape stabilitet og langsiktighet i skolefinansieringen.
  
  
• Ressursfordelingen må bli kompenserende overalt. Det må sikres at ressurser fordeles rettferdig og ut fra behov, slik at skoler med større utfordringer får de ressursene de trenger for å lykkes.

Uten et likeverdig og velfungerende utdanningssystem er det vanskelig å opprettholde de demokratiske verdiene og velstanden som Norden er kjent for. 

lærerutdanning

Foreslår å legge ned landets lærer­utdanninger: — Det er skolekrise

For at landene våre skal fortsette å være forbilder innen utdanning og samfunnsbygging, må regjeringene våre tre fram, ta sitt ansvar og sikre en likeverdig utdanning av høy kvalitet for alle.

Innlegget er skrevet av lederne i de nordiske lærer- og skolelederorganisasjonene:

Geir Røsvoll, leder, Utdanningsforbundet

Elisa Rimpler, leder, Børne- og Ungdomspædagogernes Landsforbund BUPL

Gordon Ørskov Madsen, leder, Danmarks Lærerforening

Monica Lendal Jørgensen, leder, Frie Skolers Lærerforening

Tomas Kepler, leder, Gymnasieskolernes Lærerforening

Inger Damlin, forbundsleder, Finlands svenska lärarförbund FSL

Katarina Murto, leder, Opetusalan Ammattijärjestö/Undervisningssektorns Fackorganisation OAJ

Jacob Eli Olsen, leder, Føroya Lærarafelag

Sanna á Løgmansbø, leder, Føroya Pedagogfelag

Tina K. Jakobsen, leder, Yrkisfelagið miðnám

Arnaq Brønlund, leder, Nunatsinni Perorsaasut Kattuffiat NPK

Elna Heilmann, leder, IMAK

Magnús Þór Jónsson, leder, Kennarasamband Íslands

Mette Johnsen Walker, leder, Skolens landsforbund SL

Anna Olskog, forbundsleder, Sveriges Lärare

Ann-Charlotte Gavelin Rydman, forbundsleder, Sveriges Skolledare