Debatt ● torberg falch

Innspill til opptaksutvalget

Vurderinger om allokering av talent, insentiver, likebehandling og effektivitet bør legges til grunn ved opptak til høyere utdanning, mener Torberg Falch ved NTNU.

Skal man ta en bestemt utdanning, bør det skje i så ung alder som mulig for å dra nytte av kompetansen man oppnår under utdanningen lengst mulig, skriver Torberg Falch. Bildet er fra semesterstartsseremoni ved Universitetsplassen i Oslo.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Torberg Falch
Torberg Falch
Professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU

Innspill til opptaksutvalget

Det synes som at offentlige utvalg i økende grad innhenter synspunkter fra berørte parter underveis i sitt arbeid. Dette er kanskje en form for forankring og forsøk på å hindre at viktige momenter utelates. Opptaksutvalget, som skal foreslå «et forståelig og fleksibelt opptaksregelverk» til høyere utdanning, følger denne tradisjonen.

Utvalget har nå gjennomført en åpen innspillsrunde der det spørres om synspunkter på konkrete spørsmål om endringer i regelverket. Opptaksutvalget har medlemmer som kjenner sektoren godt og har bakgrunn som gjør dem godt egnet til å utnytte relevant forskning.

Det er to prinsipper som opptakssystemet bør ivareta; allokering av talent og insentiver til læring.

Torberg Falch, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi (NTNU)

Etter mitt skjønn er en viktig oppgave til et slikt ekspertutvalg å bidra til et felles kunnskapsgrunnlag og et rammeverk for felles forståelse. Det skal gi et godt grunnlag for etterfølgende høringer, diskusjoner og beslutninger.

Notatet som ligger til grunn for innspillsrunden inneholder imidlertid kun en veldig tynn systemforståelse. Det kan derfor være en fare for at responsene på de konkrete spørsmålene som er stilt er svakt fundert.

Når synspunkter nå er etablert i innspillsrunden, kan det bli vanskelig å endre dem på et senere tidspunkt, selv om kunnskapsgrunnlaget da er bedre. Slik kan et utvalg bidra til å sementere ulike synspunkter i stedet for å bidra til nye kunnskapsbaserte vurderinger.

Nedenfor skisserer jeg et rammeverk for argumenter ved utforming av opptaksregelverk til høyere utdanning. Deretter følger noen få konkrete vurderinger basert på dette rammeverket.

Det er to prinsipper som opptakssystemet bør ivareta; allokering av talent og insentiver til læring. Dette må skje på måter som gir likebehandling og som er effektivt.

Allokering av talent er viktig fordi hver av oss har mange talenter, men vi skiller oss fra hverandre fordi vi har talenter i ulike retninger. Vi er dyktigere til noe enn til annet.

For samfunns-, arbeids- og næringsliv er det gunstig at alle, i sine studier og sitt arbeid, får utnyttet områder der de har relativt høyt talent og der de relativt sett er dyktigst. Det er hensiktsmessig å bruke teorien om komparative fortrinn i vurdering av allokering av talent. Denne teorien, som er sentral i økonomifaget, vektlegger relative forhold.

Individet har per definisjon større talent på noen områder enn på andre områder, i forhold til andre (komparativt talent). Teorien om komparative fortrinn impliserer at disse skal utnyttes for at verdiskapingen i samfunnet skal bli størst mulig. Produktiviteten i arbeidslivet vil samlet sett bli høyest dersom flest mulig arbeider på områder der de har komparativt talent.

Insentiver for læring er viktig for at studenter skal være best mulig forberedt til samfunns- og arbeidsliv etter studiene.

En sentral utfordring innen utdanning er at den relevante kompetansen for samfunns- og arbeidsliv er vanskelig målbar, og at elever og studenter ofte har andre motiver enn læring. Det siste kommer blant annet til utrykk ved at mange elever er mer opptatt av karakterene de oppnår enn av læringen og at mange studenter er mest interessert i det som er eksamensrelevant.

Krevende måling og uønskete motiver er fundamentet i prinsipal-agent modeller. Konklusjonen i slike modeller er at høy måloppnåelse krever insentiver, og at den optimale styrken på insentivene avhenger av kvaliteten på indikatorene for måloppnåelse.

Det siste skyldes at insentivene vil bidra til bedre resultater på indikatorene, som altså i større eller mindre grad er relatert til det man egentlig ønsker å oppnå. Forskning finner at elever får bedre karakterer når karakterene betyr noe for framtidige studier.

Spørsmålet om insentiver for læring tilsier derfor at karakterer bør være viktige for opptak til universiteter og høgskoler, men samtidig at karakterene ikke skal tillegges for stor vekt fordi de kun er indikatorer for reell kompetanse.

Likebehandling har flere aspekter. Forskning finner at karaktersettingspraksis varierer mellom lærere og skoler. Samme karakter for ulike søkere betyr ikke at de har samme faglige prestasjonsnivå.

Forskning finner også at prestasjoner på tester i noen grad avhenger av utformingen av testen, for eksempel ved at gutter gjør det relativt bedre på eksamen enn på standpunkt i forhold til jenter. Opptaksregler utelukkende basert på karakterer gir derfor ikke fullstendig horisontal likebehandling.

Individer har ulik bakgrunn og ulike livshendelser. Man kan for eksempel rammes av sykdom. Opptak til universiteter og høgskoler utelukkende basert på karakterer vil ikke ta hensyn til slik vertikal ulikhet.

Nyeste artikler

Mest lest

Likebehandling innebærer at hovedregelen er regelstyring. Samtidig vil et detaljert regelverk innebære at det er vanskelig å få oversikt over mulighetene og dermed bidra til svekket likebehandling. Fullstendig likebehandling er utopisk, men mest mulig likebehandling er likevel en særdeles viktig målsetting.

Effektivitet har veldig mange aspekter, men i denne sammenhengen handler det først og fremst om bruk av tid. Effektivitet innebærer blant annet at kompetansen individet oppnår kan brukes lengst mulig.

Skal man ta en bestemt utdanning, bør det derfor skje i så ung alder som mulig. Dette argumentet må sees i sammenheng med allokering av talent. Det kan ta noe tid å avlede hva som er ens komparative talent, noe som taler for at noen trenger å bruke mere tid i valg av utdanning enn andre.

Et system med venting i kø, og bruk av ressurser for å komme framover i køen, er ineffektivt. Et system med utstrakt bruk av opptak av fag utelukkende for å forbedre karakterer er ineffektivt. Ressurser brukes på endring av plasseringen i køen, noe som ikke er en gevinst i et samfunnsperspektiv. Dette argumentet må sees i sammenheng med likebehandling.

Individer må få muligheter til å endre på forhold som ligger tilbake i tid. Det er et argument for muligheten for å kunne kvalifisere seg til å rykke fram i køen.

Prinsippene over har noen implikasjoner som kanskje kan bidra til rydde i diskusjonen om opptakssystemet. De innebærer at systemet bør legge stor vekt på karakterer fra videregående opplæring for å bidra til insentiver for læring. Samtidig bør systemet være åpent for andre inntaksgrunnlag for å bidra til god allokering av talent.

Kanskje bør opptaksreglene variere noe mellom ulike typer studier og institusjoner for å bidra til det siste fordi fagmiljøene selv best kjenner hvilke typer talenter som er ønskelig på ulike typer studier. Men slik variasjonen må være begrenset for å bidra til likebehandling og effektivitet.

Hvis forhold som gjør at søkere kan rykke fram i søknadskøen i seg selv er produktive, reduseres effektivitetsproblemet ved at studiene blir forsinket. Det er for eksempel bedre at søkere gjennomfører en ny type utdanning for å kvalifisere seg enn at de tar opp igjen fag med karakterforbedring som eneste motivasjon. Det vil også bidra til tverrfaglig kompetanse.

Loddtrekning har mange positive likebehandlingsegenskaper. Det finnes ingen rangeringskriterier som gir fullstendig likebehandling. De vil alle, med unntak av helt objektive forhold som alder, være påvirket av søkernes bakgrunn som for eksempel helse, foreldre og skole. Slikt favoriserer som oftest dem som har vært heldige med «loddet» i livet.

I en reell loddtrekningsprosess behandles alle som er inkludert likt og det kan derfor være et nyttig supplement til ordinært opptak. Dessuten, når likebehandling er viktig, bør opptak ikke være basert på situasjoner som krever mye bruk av individuelt skjønn, som for eksempel intervjuer og vurderinger av motivasjonsbrev.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

opptak til høyere utdanning meninger høyere utdanning debatt opptaksregler torberg falch student opptaksutvalget
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS