Debatt ● torberg falch
Innspill til opptaksutvalget
Vurderinger om allokering av talent, insentiver, likebehandling og effektivitet bør legges til grunn ved opptak til høyere utdanning, mener Torberg Falch ved NTNU.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU
Innspill til opptaksutvalget
Det synes som at offentlige utvalg i økende grad innhenter synspunkter fra berørte parter underveis i sitt arbeid. Dette er kanskje en form for forankring og forsøk på å hindre at viktige momenter utelates. Opptaksutvalget, som skal foreslå «et forståelig og fleksibelt opptaksregelverk» til høyere utdanning, følger denne tradisjonen.
Utvalget har nå gjennomført en åpen innspillsrunde der det spørres om synspunkter på konkrete spørsmål om endringer i regelverket. Opptaksutvalget har medlemmer som kjenner sektoren godt og har bakgrunn som gjør dem godt egnet til å utnytte relevant forskning.
Det er to prinsipper som opptakssystemet bør ivareta; allokering av talent og insentiver til læring.
Torberg Falch, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi (NTNU)
Etter mitt skjønn er en viktig oppgave til et slikt ekspertutvalg å bidra til et felles kunnskapsgrunnlag og et rammeverk for felles forståelse. Det skal gi et godt grunnlag for etterfølgende høringer, diskusjoner og beslutninger.
Notatet som ligger til grunn for innspillsrunden inneholder imidlertid kun en veldig tynn systemforståelse. Det kan derfor være en fare for at responsene på de konkrete spørsmålene som er stilt er svakt fundert.
Når synspunkter nå er etablert i innspillsrunden, kan det bli vanskelig å endre dem på et senere tidspunkt, selv om kunnskapsgrunnlaget da er bedre. Slik kan et utvalg bidra til å sementere ulike synspunkter i stedet for å bidra til nye kunnskapsbaserte vurderinger.
Nedenfor skisserer jeg et rammeverk for argumenter ved utforming av opptaksregelverk til høyere utdanning. Deretter følger noen få konkrete vurderinger basert på dette rammeverket.
Det er to prinsipper som opptakssystemet bør ivareta; allokering av talent og insentiver til læring. Dette må skje på måter som gir likebehandling og som er effektivt.
Allokering av talent er viktig fordi hver av oss har mange talenter, men vi skiller oss fra hverandre fordi vi har talenter i ulike retninger. Vi er dyktigere til noe enn til annet.
For samfunns-, arbeids- og næringsliv er det gunstig at alle, i sine studier og sitt arbeid, får utnyttet områder der de har relativt høyt talent og der de relativt sett er dyktigst. Det er hensiktsmessig å bruke teorien om komparative fortrinn i vurdering av allokering av talent. Denne teorien, som er sentral i økonomifaget, vektlegger relative forhold.
Individet har per definisjon større talent på noen områder enn på andre områder, i forhold til andre (komparativt talent). Teorien om komparative fortrinn impliserer at disse skal utnyttes for at verdiskapingen i samfunnet skal bli størst mulig. Produktiviteten i arbeidslivet vil samlet sett bli høyest dersom flest mulig arbeider på områder der de har komparativt talent.
Insentiver for læring er viktig for at studenter skal være best mulig forberedt til samfunns- og arbeidsliv etter studiene.
En sentral utfordring innen utdanning er at den relevante kompetansen for samfunns- og arbeidsliv er vanskelig målbar, og at elever og studenter ofte har andre motiver enn læring. Det siste kommer blant annet til utrykk ved at mange elever er mer opptatt av karakterene de oppnår enn av læringen og at mange studenter er mest interessert i det som er eksamensrelevant.
Krevende måling og uønskete motiver er fundamentet i prinsipal-agent modeller. Konklusjonen i slike modeller er at høy måloppnåelse krever insentiver, og at den optimale styrken på insentivene avhenger av kvaliteten på indikatorene for måloppnåelse.
Det siste skyldes at insentivene vil bidra til bedre resultater på indikatorene, som altså i større eller mindre grad er relatert til det man egentlig ønsker å oppnå. Forskning finner at elever får bedre karakterer når karakterene betyr noe for framtidige studier.
Spørsmålet om insentiver for læring tilsier derfor at karakterer bør være viktige for opptak til universiteter og høgskoler, men samtidig at karakterene ikke skal tillegges for stor vekt fordi de kun er indikatorer for reell kompetanse.
Likebehandling har flere aspekter. Forskning finner at karaktersettingspraksis varierer mellom lærere og skoler. Samme karakter for ulike søkere betyr ikke at de har samme faglige prestasjonsnivå.
Forskning finner også at prestasjoner på tester i noen grad avhenger av utformingen av testen, for eksempel ved at gutter gjør det relativt bedre på eksamen enn på standpunkt i forhold til jenter. Opptaksregler utelukkende basert på karakterer gir derfor ikke fullstendig horisontal likebehandling.
Individer har ulik bakgrunn og ulike livshendelser. Man kan for eksempel rammes av sykdom. Opptak til universiteter og høgskoler utelukkende basert på karakterer vil ikke ta hensyn til slik vertikal ulikhet.
Likebehandling innebærer at hovedregelen er regelstyring. Samtidig vil et detaljert regelverk innebære at det er vanskelig å få oversikt over mulighetene og dermed bidra til svekket likebehandling. Fullstendig likebehandling er utopisk, men mest mulig likebehandling er likevel en særdeles viktig målsetting.
Effektivitet har veldig mange aspekter, men i denne sammenhengen handler det først og fremst om bruk av tid. Effektivitet innebærer blant annet at kompetansen individet oppnår kan brukes lengst mulig.
Skal man ta en bestemt utdanning, bør det derfor skje i så ung alder som mulig. Dette argumentet må sees i sammenheng med allokering av talent. Det kan ta noe tid å avlede hva som er ens komparative talent, noe som taler for at noen trenger å bruke mere tid i valg av utdanning enn andre.
Et system med venting i kø, og bruk av ressurser for å komme framover i køen, er ineffektivt. Et system med utstrakt bruk av opptak av fag utelukkende for å forbedre karakterer er ineffektivt. Ressurser brukes på endring av plasseringen i køen, noe som ikke er en gevinst i et samfunnsperspektiv. Dette argumentet må sees i sammenheng med likebehandling.
Individer må få muligheter til å endre på forhold som ligger tilbake i tid. Det er et argument for muligheten for å kunne kvalifisere seg til å rykke fram i køen.
Prinsippene over har noen implikasjoner som kanskje kan bidra til rydde i diskusjonen om opptakssystemet. De innebærer at systemet bør legge stor vekt på karakterer fra videregående opplæring for å bidra til insentiver for læring. Samtidig bør systemet være åpent for andre inntaksgrunnlag for å bidra til god allokering av talent.
Kanskje bør opptaksreglene variere noe mellom ulike typer studier og institusjoner for å bidra til det siste fordi fagmiljøene selv best kjenner hvilke typer talenter som er ønskelig på ulike typer studier. Men slik variasjonen må være begrenset for å bidra til likebehandling og effektivitet.
Hvis forhold som gjør at søkere kan rykke fram i søknadskøen i seg selv er produktive, reduseres effektivitetsproblemet ved at studiene blir forsinket. Det er for eksempel bedre at søkere gjennomfører en ny type utdanning for å kvalifisere seg enn at de tar opp igjen fag med karakterforbedring som eneste motivasjon. Det vil også bidra til tverrfaglig kompetanse.
Loddtrekning har mange positive likebehandlingsegenskaper. Det finnes ingen rangeringskriterier som gir fullstendig likebehandling. De vil alle, med unntak av helt objektive forhold som alder, være påvirket av søkernes bakgrunn som for eksempel helse, foreldre og skole. Slikt favoriserer som oftest dem som har vært heldige med «loddet» i livet.
I en reell loddtrekningsprosess behandles alle som er inkludert likt og det kan derfor være et nyttig supplement til ordinært opptak. Dessuten, når likebehandling er viktig, bør opptak ikke være basert på situasjoner som krever mye bruk av individuelt skjønn, som for eksempel intervjuer og vurderinger av motivasjonsbrev.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Medisinstudent ble utestengt i fire år — tapte rettssak
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe