avlyst eksamen i videregående

Mulig med tilleggspoeng i opptak for kullet i 2023

Å gi 2023-kullet fra videregående skole en karakter-kompensasjon, fordi de må konkurrere om høyere utdanning med «pandemikullene» som slapp eksamen, er fullt mulig, sier forsker.

Det er mulig å tenke seg noen ekstra desimaler eller kvoter for å utjevne forskjeller mellom kullene som bare har standpunktkarakterer og dem som har fått arrangert eksamen, forklarer forsker Astrid Marie Jorde Sandsør.
Det er mulig å tenke seg noen ekstra desimaler eller kvoter for å utjevne forskjeller mellom kullene som bare har standpunktkarakterer og dem som har fått arrangert eksamen, forklarer forsker Astrid Marie Jorde Sandsør.
Publisert

Fredag ble det kjent at regjeringen foreslår å avlyse eksamen i grunnskolen og videregående skole våren 2022. Det blir det tredje årskullet som får avlyst eksamen i pandemien. Disse har fått gjennomgående høyere karaktersnitt enn kull som har hatt eksamen i tillegg. Det skaper en situasjon som kan være urettferdig for 2023-kullet som trolig blir det første som igjen må søke seg til høyere utdanning med eksamenskarakterene på vitnemålet.

Nytt problem

— Det er klart at avlyst eksamen har skapt et problem med tanke på hva som skal skje videre, sier forsker Astrid Marie Jorde Sandsør ved i Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Forsker Astrid Marie Jorde Sandsør ved Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk.
Forsker Astrid Marie Jorde Sandsør ved Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk.

Hun mener «problemet» som 2023-kullet fra videregående skole får som følge av at det igjen arrangeres eksamen, er nytt.

— Ved avlysningen i 2020 var diskusjonen rundt en gruppe elever som hadde utsatt høyere utdanning ett år og dermed måtte konkurrere med dem som fikk avlyst eksamen i 2020. Til neste år vil det trolig være snakk om et helt kull, sier Sandsør. Hun er også medlem i Opptaksutvalget som skal levere sin utredning senest 1.desember i år.

Mulig å kompensere

— Hvordan bør dette problemet behandles?

— Det er mulig å si at vi bare går tilbake til normalen, så får de som er i det første kullet som har eksamen etter pandemien bare leve med at de muligens får et noe lavere karaktersnitt enn dem som ikke hadde eksamen. Men det er også mulig å tenke seg at nivåforskjellen for et helt kull kompenseres på noe vis, sier Sandsør.

Hun forklarer at det er mulig å tenke seg noen ekstra desimaler eller kvoter for å utjevne forskjeller mellom kullene som bare har standpunktkarakterer og dem som har fått arrangert eksamen.

— Det er mulig å lage spesialordninger, men da må det planlegges i god tid, og kan fort skape nye skjevheter, forklarer forskeren.

Varige endringer

Hun mener også det er skjedd endringer i karaktersnittet som ikke nødvendigvis vil gå tilbake til normalen når pandemien er over.

— Vi har sett en utvikling der standpunktkarakterene er gått opp, som hoveddelen av karaktersnittet består av. Dette kan ha sammenheng med at undervisningen er utført forskjellig i forhold til før, og at det er blitt vanskeligere å vurdere elevene opp mot krav og hverandre. Dette kan fortsette også etter at pandemien er ferdig, slik at vi får et mer permanent skift i standpunktresultatene, sier Astrid Marie Jorde Sandsør.

Også interne utslag

Selv om karaktersnittet for de som ikke har hatt eksamen går opp, er det grupper som dette slår negativt ut for, forteller Sandsør.

— Det er ulike forskjeller. Gutter gjør det ofte bedre på eksamen enn i standpunkt sammenlignet med jenter. Det samme gjelder også elever fra høyt presterende skoler. Denne muligheten har de gått glipp av ved avlysning. Derfor finnes det ulike former for urettferdighet også innad i kullene når eksamen avlyses, sier forskeren.

Ingen klar konklusjon

Unit har forsøkt å kartlegge noen av virkningene i forbindelse med avlysning av eksamen og konsekvenser for opptak. Men i rapporten «Koronaåret 2020 – Effekten av avlyste eksamener som følge av korona-pandemien», er det ikke konkludert med noe entydig bilde:

«Vi ser at avlyste eksamener våren 2020 ikke alene kan forklare at det er flere 19-åringer som får tilbud om studieplass til enkelte studier i 2020 enn tidligere år. Faktorer som ikke kan knyttes til avlyste eksamener, har også en innvirkning på hvem som fikk tilbud om studieplass», heter det i rapporten.

Det er HK-dir (Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse) som har ansvaret for samordna opptak til universiteter og høgskoler. Etter det Khrono kjenner til har ikke direktoratet noen direkte anbefalinger rundt hva som bør gjøres med tanke på opptak i 2023. Det er opp til Kunnskapsdepartementet å beslutte løsninger.

Det har også vært et forslag å skille eksamenskarakterer ut fra vitnemål.

Slår ulikt ut

Prorektor for utdanning Kathrine Tveiterås.
Prorektor for utdanning Kathrine Tveiterås.

Hos universitetene ser de problemstillingen.

— Vår oppgave er å ta opp studenter og i så måte påvirker ikke avlyst eksamen i videregående vårt arbeid. For den enkelte avgangselev vil vel dette slå ulikt ut avhengig av om eksamen normalt trekker karakteren din opp eller om du normalt har gjort det svakere på eksamen enn standpunktkarakteren, sier prorektor for utdanning, Kathrine Tveiterås ved UiT Norges arktiske universitet.

Hun er også opptatt av hvordan avlysningen påvirker forholdet mellom årskull.

— For 2023 kan dette oppleves urettferdig i den grad karaktersnittet er høyere blant de som ikke har tatt eksamen. Her er det nok noen systemeffekter som kan utgjøre forskjeller mellom kullene, sier Tveiterås.

Bidrar til kalibrering

— Ved Universitetet i Oslo ser vi dilemmaene rundt avlyst eksamen. En eksamen er viktig med tanke på å utjevne forskjeller som skyldes lokale forhold rundt omkring i landet. Den bidrar til en viss kalibrering av resultatene og at det i større grad øker graden av like muligheter for alle til å komme inn på høyere utdanning, sier Bjørn Stensaker som er viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo.

Han påpeker at år med avlyste eksamener kan påvirke karaktersnittet slik at kommende årskull som må gjennomføre eksamen må konkurrere med et lavere snitt enn de som slapp eksamen.

Viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, Bjørn Stensaker.
Viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, Bjørn Stensaker.

— Uten eksamen har vi sett at karaktersnittet går opp. Her kan det oppstå et systemproblem ved at neste kull som går gjennom eksamen får lavere karaktersnitt og dermed veldig ulike muligheter til å entre høyere utdanning, sier Stensaker.

Han mener dette må tas inn i arbeidet med opptakssystemene generelt.

— Jeg kunne tenke meg at de som ser på opptak generelt tar inn disse problemstillingene, sier viserektoren.

Powered by Labrador CMS