Ingen omstilling uten forskning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kunnskap er fremtidens olje, sa Erna Solberg i sin første nyttårstale som statsminister i 2014. Snart åtte år etter er det knapt noen politikere som snakker om forskning og høyere utdanning, selv om klimatiltak og livet etter oljen er valgkampens hovedsak.

Andre land har for lengst innsett at forskning og teknologiutvikling er en hovednøkkel til grønn omstilling. Både EU og USA legger nå ambisiøse, forpliktende planer på bordet for å oppnå nødvendig økonomisk og samfunnsmessig omstilling og ta posisjon.

EU har lagt kraft og retning gjennom Green Deal og verdens største forskningsprogram Horisont Europa og målene for Fit for 55. USA har American Jobs, med tilsvarende tung satsing på forskning og innovasjon.

les også

Regjeringens billigere brus kan koste forskningen dyrt

Norge ligger derimot på bunn i Norden når det gjelder forskningsbevilgninger som andel av BNP. Og mens Norge i 2019 brukte 14 700 kroner på forskning og utvikling per innbygger, var tallene for Sverige og Danmark henholdsvis 18 900 og 17 700 kroner.

Samtidig vet vi at det norske samfunnet står foran en stor og krevende omstilling fra en økonomi med store oljeinntekter, til gradvis å måtte leve av andre og mer klimavennlige næringer. Spørsmålet samtlige politiske partier må ha et godt svar på er hvordan Norge skal lykkes med en slik kunnskapsbasert omstilling.

Hvordan, helt konkret, skal vi legge til rette for en satsing på forskning? Hvilke ressurser kreves? Og hvordan kan vi sørge for at forskerkarrieren er attraktiv nok til å tiltrekke seg de beste hodene? I den situasjonen Norge er i, burde også vi bruke en større andel av samfunnets ressurser på forskning. Forskning må prioriteres, også foran andre oppgaver. I dag er situasjonen motsatt.

Veksten i forskningsbevilgninger har de siste årene vært lavere enn veksten i statsbudsjettet som helhet. Fortsetter det slik, vil vi ikke lykkes med den grønne omstillingen. Det er akutt behov for både nytenkning og forpliktende opptrappingsplaner for forskning, innovasjon og utdanning med nye finansieringsformer. Samtidig er det avgjørende at vi har rom for å forberede oss på det uventede og satse på fri, nysgjerrighetsdrevet grunnforskning.

les også

Fire råd for å ta naturen og klimautfordringene på alvor

Den raske utviklingen av koronavaksinen hadde vi for eksempel ikke klart å utvikle uten flere tiår med grunnforskning i bunn. Norske politikere har en forpliktelse til å gjøre det de kan for at vi i 2030 kan se tilbake på at vi har gjort alt som har stått i vår makt for å nå bærekraftsmålene. Og første skritt på veien er å innse at det verken blir bærekraft eller omstilling uten satsing på forskning og innovasjon.

Kraftige opptrappinger i investeringene må på plass i den neste regjeringens politiske plattform, uansett utfall av valget. Derfor må også forskningspolitikken inn i valgkampen.