Vil at forskere skal bruke mindre tid på søknader: – Utrolig positivt, sier Rice

Det er knallhard konkurranse om pengene som Forskningsrådet deler ut. I høst fikk for eksempel bare 5,3 prosent av søkerne til Fripro-ordningen, som skal gå til banebrytende forskning, tilslag.

Men nå varsler regjeringen tiltak for at forskere og Forskningsrådet skal bruke mindre tid på søknadene.

Det kunngjorde forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) under en konferanse arrangert av Universitets- og høgskolerådet tirsdag. Departementet vil kreve at Forskningsrådet sørger for en tilslagsprosent på minst 25 prosent på søknadene om forskningsmidler.

Dette har de også formidlet i et brev til Forskningsrådet. Her står det:

«Ambisjonen bør være en innvilgelsesprosent på om lag 25 prosent på hver utlysning, og at ressursbruken som er knyttet til søknadsbehandlingen reduseres betraktelig.»

Dette bør være på plass allerede før neste Fripro-utlysning, som etter planen skal være høsten 2023, står det i brevet.

En måte å gjøre dette på, er ved prekvalifisering eller siling av søknader, sier Borten Moe til Khrono.

– Kan få ned ressursbruken

Administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet sier de allerede har jobbet med dette lenge.

– Er det mulig å få til en tilslagsprosent på 25 prosent?

– Ja, absolutt. Jeg vil ikke forskuttere noen konklusjoner, men en av tingene vi ser på er for eksempel totrinnsprosesser på enkelte søknadstyper. Det betyr at vi i hvert fall kan få ned ressursbruken, og at det kan være mulig med en tilslagsprosent som er så høy som 25 for de som går videre, sier hun til Khrono.

– Bruker man for mye tid på å skrive søknader?

– Det er veldig mye verdifullt i å skrive søknader. Men vi tror det er et forbedringspotensial. Det er derfor vi har jobbet så mye med dette så lenge. Dette er en veldig viktig diskusjon, og nå må vi ta den med alle institusjonene., sier Mari Sundli Tveit.

Hun forteller at de skal ha et møte med institusjonene om dette 10. oktober.

Curt Rice må motivere sine ansatte til å søke

NMBU-rektor Curt Rice er også positiv.

– Det er utrolig positivt at en statsråd anerkjenner at dette er et problem. Som rektor må jeg prøve å motivere NMBUs beste forskere til å stadig søke, selv om de får avslag. Det er klart at de etter hvert mister motivasjonen. Så hvis han på en fornuftig måte klarer å redusere dette litt, så er det imponerende.

En Nifu-undersøkelse fra 2017 viste at en typisk forskningssøknad tar rundt 185 timer å skrive. Her gikk det også fram at Forskningsrådet bruker mellom 15.000 og 17.000 kroner på å behandle hver søknad.

Rektor ved Universitetet i Bergen Margareth Hagen ser imidlertid ikke helt for seg hvordan dette skal gjøres.

– Jeg håper i hvert fall vi unngår for smale tildelinger som bare et fåtall kan søke på. For vi trenger sterk forskning i Norge, og ergo god konkurranse, sier hun.

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo sier at det viktigste er å opprettholde kvaliteten på søknadene.

— Det viktigste er at vi har en sterk konkurransearena med gode evalueringsprosesser og at det ikke gjøres noen kompromisser på kvalitet når søknader skal vurderes. Så er jeg litt overrasket over at målet settes så høyt som 25 prosent, men kanskje indikeres en vilje til å satse på grunnleggende forskning her, sier han.

Forskning på dyrefôr og utenforskap

Under arrangementet presenterte Ola Borten Moe hovedpunktene i revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning. En nyhet herfra er at regjeringen vil satse på såkalte samfunnsoppdrag, eller «missions», for forskning.

I første omgang har de to satsinger.

Den ene er bærekraftig dyrefôr: Alt fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal komme fra bærekraftige kilder. Dette skal bidra til å redusere klimagassutslipp, utvikle bærekraftig industri og landbruk og styrke matsikkerheten.

Det andre handler om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.

NMBU-rektor Curt Rice er ikke uventet fornøyd med satsingen på dyrefôr.

– Vi jobber masse, masse med det. Og å få en politisk kontekst for det arbeidet er kjempeviktig. Det er klart at matsikkerhet og forsyningssikkerhet er superviktig. Det er kanskje et Senterparti-tema, men vi bør alle være opptatt av det, sier han.

Margareth Hagen i Bergen er imidlertid ikke helt solgt.

– Jeg er blant dem som ikke er helt overbevist om at dette er måten å innrette forskningen på, men nå får vi prøvd det. Jeg mener at det å allerede legge til rette for tematiske satsinger langt på vei fyller det samme behovet.

Svein Stølen påpeker at «missions» utgjør en veldig liten del av forskningsinnsatsen.

— Jeg er fornøyd med at det er pilotene som kommer, selv om jeg kanskje kunne ønsket meg noen andre temaer, for eksempel innen klima og miljø, sier han.

– Perioden med vekst er over

Borten Moe gjentok også budskapet om at festen er over for universiteter og høgskoler.

– Perioden med vekst er over for denne gang, sa han.

Nå er det omprioriteringer innenfor dagens bevilgningsnivå som gjelder, ifølge statsråden.

politikk

Omreisende statsråd varsler at festen er over

Reaksjonene fra universitets- og høgskolesektoren lar ikke vente seg på seg.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, sier at han hadde ønsket seg et tydeligere signal i langtidsplanen om at regjeringen vil satse på fremragende forskning.

— Jeg er skuffet over at grunnleggende forskning ikke er en av langtidsplanens langsiktige prioriteringer, sier han.

— På den annen side merker vi oss at Borten Moe fremhever grunnleggende forskning, så vi forventer at dette reflekteres tydelig i statsbudsjettet, sier Stølen.

Krogh frykter at det blir mindre forskning

Rektor Christen Krogh ved OsloMet peker på det problematiske i at Borten Moe sier at universitets- og høgskolesektoren har hatt en stadig vekst i bevilgningene, og at det framover handler om omprioriteringer.

Han mener det er et misforhold mellom statsrådens utsagn «vi må bygge opp en kunnskapsberedskap for en framtid vi ikke kjenner» (sitat fra talen) og den stadige formuleringen om at sektoren har brukt nok penger nå og at de framover ikke skal investere, men omdisponere.

– Hvis utdanning er viktig og skal prioriteres høyere, så kan jeg ikke forstå annet enn at det skal utføres mindre forskning. Det er ikke bare problematisk ut fra hva som sies, men fordi vi ikke ser på hva som skal gjøres i forhold til det vi ønsker å oppnå. Vi har store utfordringer i samfunnet som fort kan bli skadelidende hvis det skal forskes mindre, sier Krogh.

Han trekker også fram tre positive ting fra langtidsplanen.

– Det er fint med fokus på utdanning, det er bra med bedre integrering av forskning og utdanning og det er fint å prøve «missions». Den om «barn, unge og integrering går rett inn på et område av stor viktighet for samfunnet, sier han.

langtidsplanen

To nye «månelandinger» og mindre søknadsbyråkrati

Hadde håpet på opptrapping

UHR-leder Sunniva Whittaker hadde håpet at statsråden skulle varsle en opptrappingsplan i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det kom ikke.

– Er du skuffet over at det ikke kom noen opptrappingsplan?

– Nå må vi først avvente hva som kommer i statsbudsjettet torsdag, sier Whittaker.

– Hva tror du om de to samfunnsoppdragene (missions) statsråden lanserte?

– Den ene fremstår noe smal (den om bærekraftig fôr, red.mrk), mens den andre om utenforskap blant barn og unge favner veldig vidt. Det er spennende å teste det ut, men samtidig varsles det ingen nye midler, påpeker hun.

langtidsplanen

Abid Raja: – Regnskapet går ikke opp. Hva skal man gjøre mindre av?