jonas stein
Føler forskningskutt er sololøp fra Ola Borten Moe
Han synes det er vanskelig å få tak på hva regjeringens prosjekt for kunnskapssektoren er. — De famler i vei, uten å vite hvor de skal, sier Jonas Stein.
— Jeg tror man har havnet veldig skeivt ut.
Ordene kommer fra Jonas Stein, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet (UiT), tidligere bypolitiker i Tromsø og nå leder av Akademiet for yngre forskere. Han snakker om forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og Støre-regjeringens befatning med kunnskapssektoren.
Borten Moe har igjen kommet i fokus etter at han under et arrangement i Trondheim denne uken manet til økonomisk moderasjon -- ellers går det «ravgæli».
Famler rundt
— Det er vanskelig å få tak på hva som er regjeringens prosjekt for Kunnskaps-Norge. Jeg sier ikke at man løper omkring som hodeløse høns. Men de blir famlende rundt i stedet for å vite hvor de skal, slår Stein fast.
Selv er Stein født og oppvokst i Tromsø, der han i 2011 ble byråd for næring, kultur og idrett for partiet Venstre. Senere, i 2015, ble han byråd for finans. Fire år senere disputerte Stein for doktorgraden med avhandlingen «What Happened in Northern Norway - A comparative and quantitative analysis of political and demographic development in Northern Norway from 1950 to 2015».
Nå er han førsteamanuensis ved UiT og opptatt av hvordan pengesekken til Forsknings-Norge styres. Han har ikke hatt politiske verv siden 2017.
Soloprosjekt fra Borten Moe
— Vi har en statsråd som virker som han driver et prosjekt som mer handler om finansene til AS Norge, enn om hvordan få en best mulig kunnskapssektor. Så blir ståstedene full kostnadskontroll, eller så skal man la pengene løpe løpsk. Det ville vært enklere dersom Ola Borten Moe hadde vært tydeligere på hvordan det skal brukes mindre penger. Hva vi skal bruke mindre tid og ressurser på, slår Stein fast.
— Hvor tror du den tanken kom fra, kutt i forskning og høyere utdanning?
— Jeg tror nok statsråden brenner litt for offentlige finanser og for å ha kontroll på dem. Og det er en prisverdig politisk holdning. Men det blir litt rart dersom det er bare én sektor dette skal gjelde. Jeg ser at det muligens er noen flere departement som styres litt på samme vis, men det minner likevel litt for mye om et soloprosjekt fra Ola Borten Moe.
Ville kuttet uansett
— Sier du at dersom Ola Borten Moe hadde styrt et annet departement ville det samme skjedd i den sektoren?
— Det blir et kontrafaktisk eksempel, men mitt inntrykk er at han ville vært for å kutte i for eksempel Kulturdepartementet også.
— Så her har forsknings- og utdanningssektoren vært litt uheldige med statsråden?
— Hehe, vet ikke hva jeg skal si. Uheldig? Det er velgerne som har stemt ham frem. Men jeg tror ikke sektoren var innforstått med hva man fikk. Mange gikk nok ut ifra at det ville bli business as usual.
Forskningsrådet verst
— Hva vil du si er skadens omfang?
— Det som har skjedd i Forskningsrådet er det som er mest problematisk. Det at momentum forsvinner, forskningsmiljøer som er helt avhengige av eksterne midler blir delvis oppløst. Dette er skadelig for dem som har behov for langsiktige rammer. Samtidig er det vanskelig å få oversikt over konsekvensene ennå.
Han viser til at det ikke går spesielt godt med Senterpartiet på meningsmålingene.
— Jeg har en følelse av at de prøver å finne opp seg selv på nytt. Fra å være litt distriktspopulistisk, til det ansvarlige partiet med sunt bondevett som skal spare penger.
Forskere vs. bondeparti
At det kan være problemer i kommunikasjonen mellom forskningssektoren og et slikt parti er Jonas Stein åpen for, og understreker hvor viktig det er at forskningsinstitusjoner snakker med resten av samfunnet og har en forskningsdialog.
— Det innebærer å skape forståelse for verdien av det å drive god forskning og behovet for langsiktighet.
— Kan det også tenkes at institusjonene og forskningsmiljøene kommuniserer og argumenterer på et stammespråk som et ansvarlig bondeparti ikke forstår? At argumentene for viktigheten av å drive forskning tas for gitt?
— Ja, det er trolig en utfordring. Det man som forsker tar for gitt er det ikke sikkert at verken politikere eller andre forstår. På Stortinget er det etter det jeg vet ingen som har forskningsbakgrunn. Det kan være noe å ta hensyn til. Det handler om å forklare hvordan gode forskningsmiljøer bygges. Det gjelder både behovet for langsiktighet og betydningen av å drive forskning i det hele tatt.
Støre driver krisestyring
Trass i sin akademiske bakgrunn mener Jonas Stein at statsminister Støre har andre ting å være opptatt av enn kunnskapssektoren.
— Jeg tror Jonas Gahr Støre først og fremst er opptatt av å styre landet gjennom en krise. Dersom man skal være kritisk til Ola Borten Moe, så har han ikke vært opptatt av å få med sektoren han skal styre på kriseforståelsen. Skal du gjøre endringer er det vanlig å bruke en fremgangsmåte der det spilles på lag med de berørte for å finne løsninger. Men her virker det mer som han er opptatt av å bestemme, uten at de som det går ut over blir tatt med på råd, sier Jonas Stein.
— Men tilbake til statsministeren?
— Jeg tror hans strategi handler mer om at alle må bidra i denne krisen med sin skjerv. Det er krig i Ukraina, post-pandemi og så videre.
Arbeiderpartiet har abdisert
Jonas Stein gir ikke Arbeiderpartiet noen god attest.
— Det som virker rart er at Arbeiderpartiet fremstår som om de har abdisert i kunnskaps- og forskningspolitikken. De er ikke på banen og virker heller ikke interesserte i å være på banen. Samtidig vil jeg tro Ap er det største partiet blant de ansatte i forskningssektoren. Dermed virker dette rart, sier Stein og poengterer at det finnes mange skuffede Ap-velgere på pauserommene i forsknings- og utdanningssektoren.
Ikke bedre med de blå
— Er det slik at forskningssektoren nå snakker bedre med Høyre enn Arbeiderpartiet for eksempel?
— Nå er det lett å være i opposisjon til dagens politikk. Og mange vil nok se tilbake på at de hadde gode år under den forrige regjeringen. Men det er ikke dermed sagt at en blå regjering ville håndtert krisen i Forskningsrådet og de økonomiske utfordringene i kjølvannet av Russlands brutale angrep på Ukraina annerledes.
— Det er betimelig å spørre hva du selv ville gjort dersom du var forsknings- og høyere utdanningsminister?
— Jeg tenker at det aller viktigste er å få til en utlysning på grunnforskningen. Det er et sted vi ikke har råd til å ta hvileskjær. På den andre siden må det også kunne diskuteres hva vi skal gjøre mindre av i den situasjonen vi står. Det vi har tatt oss råd til før, men som vi ikke skal fortsette å bruke ressurser på.
Spiller ikke på lag
— En prioriteringsdebatt, altså?
— Ja, i samarbeid med sektoren og de det angår. Det er måten å få til ting på. Til syvende sist er det folk som skal ut og gjøre jobben. En forsknings- og høyere utdanningsminister må forstå at han riktignok er både kaptein og manager, men han får ikke gjort noe uten medspillerne sine.
— Nå kommer det en femårig langtidsplan. Hva tenker du om den?
— Jeg er spent på hvor mye føringer den vil legge. På sikt er jeg bekymret for at det blir for mange styrte programmer. For lite fri grunnforskning. Det fungerer greit i dag for dem som i stor grad står fritt til å gjøre hva de vil. Men for dem som trenger de større midlene og store team er jeg skeptisk til om en slik langtidsplan vil bli for styrende og at det vil gå på bekostning av grunnforskningen.
Fantastisk å være forsker
Jonas Stein mener det likevel er fantastisk å være forsker i Norge.
— Det er en privilegert jobb. Det er gøy, man kan holde på med det man selv lurer på og ha gode kolleger som man lærer masse av. Det skal snakkes om utfordringer, men det er også viktig å snakke om hvilke muligheter vi har og hvor meningsfylt det kan være.
— Sytes det på autopilot i forskningssektoren?
— Ikke nødvendigvis på autopilot. Men av og til må det også fortelles om de gode sidene. Selv om det er utfordringer. Samtidig er det selvfølgelig viktig å tenke hvordan vi skal rekruttere unge talenter til å drive med forskning, tatt i betraktning alle andre muligheter en person med doktorgrad vil ha, sier Jonas Stein.
Han mener et viktig spørsmål som bør stilles er om forskning og undervisning her til lands gjøres på de rette områdene.
— Vi må utfordre oss selv på om det er forskning vi gjennomfører bare fordi vi alltid har gjort det, sier Stein.
— Ok, men om du skulle banne i kirken. Hva skulle vi nedprioritere eller prioritere bort?
— Hehe, den tror jeg ikke jeg skal begi meg ut på. Det er et farlig terreng, der det også finnes en rekke ulike argumenter.