Merutgiftene til strøm kan bli på over 600 millioner kroner i 2023

Langt de fleste universiteter og høgskoler har fått strømsjokk i 2022. Allerede fra 2020 til 2021 opplevde flere stor vekst i utgiftene, viser statsregnskapet, men i 2022 har det virkelig blitt tøft.

Og i 2023 går det fra vondt til langt verre for de aller fleste.

Tall Khrono har samlet inn fra fire statlige høgskoler og ti universiteter, viser at sektorens økte strømutgifter målt i forhold til et normalår totalt vil beløpe seg til over 600 millioner kroner.

Dette er merutgifter som regjeringen så langt ikke har gitt noen signaler om at vil bli kompensert.

— Tungt utover kjernevirksomheten

— Mens så å si alle i Norge får strømstøtte – både individer og næringsliv – så blir statlige virksomheter holdt utenfor, som om vi er ulik de andre og klarer oss greit i denne situasjonen. Hvis regjeringen faktisk mener det, så går det tungt over kjernevirksomheten, sier rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU ) Curt Rice til Khrono.

Han legger til:

— Varer denne situasjonen i flere år med like stor likegyldighet fra myndighetene, så kommer vi til å se en nedbygging av velferdsstaten, og det var kanskje ikke så mange som så for seg at Arbeiderpartiet skulle lede akkurat den utviklingen.

strømkrise

Mer enn dobler utgiftene til strøm og varme

UiB: 140 millioner i merkostnader

— Ved Universitetet i Bergen vil energikostnadene i 2023 i hvert fall passere 200 millioner kroner, sier overingeniør Steinar Sundberg.

Det er 140 millioner mer enn de vel 60 millionene universitetet budsjetterte med i 2022.

— Det er en dramatisk økning sammenliknet med normalår, og en enorm sum for et universitet, sier han.

Det er lenge igjen av 2022. Ved utgangen av året anslår Universitetet i Bergen at energikostnadene vil bli mellom 160 og 170 millioner totalt.

Sundberg opplyser at de årlige energikostnadene i normalår ligger på mellom 60 og 70 millioner kroner.

— Konsekvensen blir at vi må bruke tildelingene vi får fra Kunnskapsdepartementet til å betale strøm. Det blir ingen kroner igjen til å drive enøk-tiltak. Vi kunne satt i gang mange tiltak for å få ned energikostnader og volumet betydelig, nå må vi bruke pengene på å dekke høye energikostnader.

Møter ingen forståelse hos statsråden

NMBU-rektor Rice forventer at staten tar hensyn til at universiteter og høgskoler i nord og sør blir ulikt rammet av energikrisen.

— Overgangsordninger er løsningen, for å raskt komme over på grønne energikilder. Vi får ikke implementert det grønne skiftet når midler som skulle investeres i nettopp det, nå må brukes på strømregninger. Med andre ord, en regjering som mener alvor om det grønne skiftet, må se at akutt strømstøtte faktisk bidrar til realiseringa av det skiftet, sier Rice.

Direktør ved NMBU, Lars Atle Holm, forteller at de har beregnet seg fram til at merutgiften til energi i 2023 kan beløpe seg til 70 millioner kroner.

— Det er jo veldig krevende å være nøyaktig her, nettopp fordi alt er avhengig av den spotprisen som vi får. Og det vet man jo strengt tatt ikke. Men vi har tidligere sagt at vi havner på ca. 30 millioner i merkostnader i 2022, og ca. 70 millioner i 2023. Disse tallene er usikre, og vil trolig bli høyere, gitt den prisutviklingen vi ser nå, ser Holm til Khrono.

— At dette får enorme konsekvenser for driften vår, er jo ikke vanskelig å forstå. Vi registrerer heller ingen forståelse hos egen statsråd for dette.

USN: Dobling av kostnadene

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Petter Aasen, forteller at de har beregnet merkostnader i 2022 til 30 millioner kroner, og de antar at summen blir den samme i 2023.

— Gitt at det høye kostnadsnivået opprettholdes framover, vil energiutgiftene i 2023 innebære vel en dobling av kostnadene som vi hadde i 2021. Sannsynligvis er utslagene ved USN mindre enn ved mange andre institusjoner da vi har en relativ ny bygningsmasse, mener Aasen.

Han legger til at de også gjennom de siste ti årene har prioritert å gjennomføre oppgraderinger av bygningsmassen med miljøvennlige energiløsninger som jordvarme og solceller.

— Uansett innebærer de økte utgiftene selvsagt at også ved USN må ressurser som er budsjettert til primærvirksomheten, måtte dekke de ekstra kostnadene.

Avhengig av kraftprisen

Endre Laastad, avdelingsleder for arealforvaltning, drift og utvikling ved Høgskulen på Vestlandet anslår at energikostnaden i 2023 vil ligge på ca. 29 millioner kroner, men understreker at dette er avhengig av hva kraftprisen faktisk blir.

Høgskolen budsjetterte i 2022 med energikostnader på 21 millioner kroner. De anslår at det i år vil bli en total økning av energikostnadene på 53 prosent sammenliknet med regnskapet for 2021. I tall blir dette vel 7 millioner.

Ved normalår ligger energikostnadene (strøm og fjernvarme) på ca. 18 millioner kroner.

rektorer ved universiteter og høgskoler

Stor bekymring for stats­budsjettet. Planlegger for kutt

Uklarhet rundt strømavtalene til Statsbygg

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) går det mot dobling ev energiregningen neste år.

— Det blir i hvert fall et merforbruk på ca. 15 millioner kroner i 2022 i forhold til det vi budsjetterte med, sier Frode Alvheim, direktør for bygg- og arealforvaltning.

I 2023 antar universitetet at det blir en dobling av energibudsjettet sammenliknet med det som ble budsjettert for 2022. Da må de punge ut med 40 millioner kroner, mens de i år kan ende med totale utgifter på 35 millioner. I 2022 budsjetterte de med ca. 20 millioner.

Tallene omhandler bygg de leier av Statsbygg.

Alvheim understreker at tallene er svært usikre siden det er stor usikkerhet knyttet til hva energiprisen blir de kommende årene. I 2023 har Statsbygg en energiavtale med Ishavskraft, som går ut. Hva ny avtale blir, er ikke kjent foreløpig.

— Det er ren spådom jeg kommer med for 2023. Jeg frykter at kostnadene blir mye mer enn hva vi har anslått for neste år, sier Alvheim.

UiO: Minst 170 millioner i merutgifter

Arne Benjaminsen, universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo (UiO), forteller at de regner med at energiregningen for UiO i 2022 vil passere 300 millioner kroner. Det er en merutgift i forhold til budsjett på 130 millioner kroner.

I 2023 har UiO beregnet seg fram til at merutgiften kan bli rundt 170 millioner kroner.

Benjaminsen, som alle andre, understreker at disse prognosene er veldig usikre.

— Denne økningen kommer jo på tross av at vi har gjennomført en rekke enøk-tiltak siden 2016 og redusert vårt strømforbruk med 20 prosent, forteller Benjaminsen.

Han forteller at UiO har langsiktige avtaler på elektrisitet, men at det er utgiftene til fjernvarme som skyter i været, for her er prisen basert på spotpris.

NTNU: Samme nivå neste år som i år

— Budsjettforslaget for 2023 er omtrent det samme som budsjettet for 2023, sier seksjonssjef Irene Dragvik i NTNUs eiendomsavdeling.

Budsjettet er ikke lagt ennå, men anslaget er at NTNU vil bruke 78 millioner kroner på elektrisitet.

Ifølge Dragvik har NTNU en rammeavtale for kjøp av elektrisk kraft, og forbruket er ganske konstant. I rammeavtalen er det lagt vekt på forutsigbarhet. Dermed vil hvert år være innenfor normalen og samtidig variere litt på grunn av avregning mot den til enhver tid gjeldende spotpris.

Det vakte oppmerksomhet da NTNU på styremøtet nylig viste til at de har brukt 30 millioner mindre i strøm så langt i år enn det som var budsjettert for 2022.

strømpriser

Har senket inne­temperaturen med to grader

Venter på nye soner fra Statsbygg

Nord universitet ligger i utgangspunktet i en gunstig strømregion med ordinære strømpriser. Likevel anslår de at de vil få en merkostnad på 6 millioner kroner i 2022. Budsjetterte energikostnader for 2022 lå på 22 millioner. De håper at situasjonen blir gunstigere i 2023, men ønsker ikke å anslå noen tall på dette tidspunktet.

— At vi fikk en merkostnad i år, skyldes av vi er del av en nasjonal avtale i regi av Statsbygg. Vi har vært prisgitt de prisene de har avtalt seg fram til, som har vært høyere enn de nordnorske. Vi har kommet i en merkelig situasjon på grunn av det, sier økonomi- og analysesjef Per Arne Skjelvik.

Nå skjer det endringer. Fra og med fjerde kvartal vil institusjonene som er koblet til denne avtalen, bli inndelt i soner. Nord vil derfor få en strømpris som likner mer på nordnorsk nivå.

— Uten endring av den nasjonale avtalen, ville det blitt dramatisk for oss i 2023. Men nå forventer vi at vi får nordnorske priser, sier Skjelvik, som ikke kan anslå hva budsjetterte energikostnader for 2023 blir.

Til vanlig har det ikke vært store svingninger, ifølge Skjelvik. I 2020 og 2021 lå normalnivået på mellom 22 og 23 millioner kroner.

Forventer samme nivå lengst nord

Ved UiT Norges arktiske universitet mener de det er for tidlig å anslå hva budsjetterte energikostnader vil bli for 2023. De virker imidlertid mindre berørt av økte energikostnader enn universitetet noe lenger sør.

Universitetsdirektør Jørgen Fossland sier at strømkostnadene i 2022 forventes å være på samme nivå som normalår, det vil si 55 millioner kroner.