I kjølvannet av struktur­reformen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Senterpartiet vil programfeste en evaluering av strukturreformen. Men den har allerede vært gjenstand for en omfattende evaluering. 

Et enkelt Google-søk på «strukturreformen» ville ført innleggsforfatterne til nettsiden www.strukturevaluering.no. NIFU har med støtte fra Forskningsrådet, og i samarbeid med UiB, Universitet i Århus og Universitet i Ghent, forsket på hva som har skjedd i etterkant av at 17 universiteter og høyskoler ble til seks flercampus-institusjoner i 2016/2017.

Debatt ● Maren Grøthe og Geir Arild Espnes

Sammenslåingen av høgskoler og universiteter i Norge må evalueres

Hensikten med strukturreformen var å fremme høy kvalitet i utdanning og forskning, regional utvikling, robuste fagmiljøer, verdensledende forskning og effektiv ressursbruk. Dette er gjenkjennelige mål for de fleste høyere utdanningssystemer, men også til dels spenningsfylte mål som er knyttet til ulike politikkområder (for eksempel regional utvikling, fremragende forskning, utdanningskvalitet).

De norske fusjonerte institusjonene er svært forskjellige og har ulike utgangspunkt for å nå målene for reformen. Det er fusjoner mellom universiteter og høyskoler, og høyskoler imellom. Det er virksomhetsovertagelse og fusjoner mellom mer eller mindre likeverdige institusjoner. I tillegg spiller geografi og avstand mellom campus en rolle.

khrono helg

Det handler om (universitets)­status

Spørsmålet er om fusjonene har bidratt til å nå målene med strukturreformen. 

Her er funnene ikke entydige, og det er flere årsaker til det. En viktig årsak er at strukturreformen er en av flere endringer innen høyere utdanning de siste årene. Samtidig med strukturreformen skjedde ABE-reformen, kommunalreformen, utvikling av nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) og omlegging til femårige master innen lærerutdanningene. Forut for og parallelt med reformen har mange høyskoler jobbet målrettet med å oppnå universitetsstatus. Og i det siste har vi sett et økt trykk på desentraliserte utdanningstilbud fra politisk hold.

I 2021 gjennomførte vi en stor spørreundersøkelse til vitenskapelig ansatte ved både fusjonerte og ikke-fusjonerte offentlige UH-institusjoner (svarprosent 50,3). På spørsmål om kvalitet og undervisning finner vi ikke signifikante forskjeller mellom fusjonerte og ikke fusjonerte læresteder. Alle vitenskapelige ansatte er opptatt av undervisningskvalitet. 

Derimot finner vi forskjeller knyttet til forskningssamarbeid, og hva de forsker på. Generelt ser vi at ansatte ved ikke-fusjonerte institusjoner er opptatt av internasjonale tema og har flere internasjonale nettverk sammenlignet med ansatte ved de fusjonerte institusjoner. Sistnevnte hevder de er mer opptatt av regionale og nasjonale spørsmål. Her er det imidlertid forskjeller både mellom institusjonstyper og fagfelt. 

Fem statsråder gjennom 10 år

Usikre på effekten av tiårets største reform i UH-sektoren

På spørsmål om opplevde endringer de siste fem årene knyttet til de seks målene for reformen, viste undersøkelsen at en stor gruppe av respondentene ikke hadde opplevd noen endringer. Men den viste også at de ikke-fusjonerte lærestedene hadde utviklet seg i mer positiv retning sammenlignet med de fusjonerte.

Et mål på kvalitet i utdanningen er antallet førsteprioritetssøkere. Her viser våre undersøkelser av søkertall til studieprogrammer ved alle norske UH-institusjonene i perioden 2008—2022 at fusjonerte institusjoner ikke opplever høyere søkertall enn ikke-fusjonerte. Vi observerer faktisk en svak nedgang. Imidlertid ser vi at søkingen til noen utvalgte studieprogrammer ved de fusjonerte lærerstedene har økt (Røsdal & Næss 2020).

Vi finner heller ingen tegn til at nyutdannede fra fusjonerte læresteder har blitt mer tilfredse med utdanningen. Tall fra Kandidatundersøkelsen viser snarere en marginal nedgang i tilfredshet sammenlignet med kandidater fra ikke-fusjonerte læresteder (Wiborg mfl. 2022).

evaluering

Nye rapporter: Begrensa effekt av strukturreform

Et utfallsmål på forskning er vitenskapelig publisering. En studie av utvikling i publiseringsvolumet på individnivå over en periode på 7 år, både før og etter reformen viser ingen signifikante forskjeller mellom ansatte ved fusjonerte og ikke-fusjonerte institusjoner. Dette tyder på at reformen ikke har styrket denne dimensjonen på individnivå.

Bildet er likevel mer nyansert. Når vi ser på institusjonsnivå, har den totale publiseringen økt relativt mer ved de fusjonerte enn ved de ikke-fusjonerte institusjonene. Denne økningen kan tilskrives ansettelsen av nytt personell. Med andre ord har fusjonene ikke ført til økt publisering blant de eksisterende ansatte, men de fusjonerte institusjonene har klart å tiltrekke seg nye medarbeidere med bedre forskningskvalifikasjoner og høyere forskningsproduksjon. Dette indikerer at de fusjonerte institusjonene har blitt mer attraktive arbeidsplasser for forskningsaktive vitenskapelig ansatte, noe som også var blant målene med reformen.

Selv om funnene over tyder på få umiddelbare effekter av reformen, er det viktig å huske på at flere av de vitenskapelig ansatte i de fusjonerte institusjonene ikke har blitt direkte faglig berørt — de har eventuelt merket endringer knyttet til administrasjon og organisasjonen som helhet. 

Intervjuer med vitenskapelig ansatte som er faglig berørt viser et mer sammensatt bilde. Flere hevder at de har fått et større fagmiljø som har bidratt til nye perspektiver på blant annet innholdet i studieprogrammene og undervisningspedagogikk. De fremhever tilgang til ressurser slik som forskningsadministrasjon og teknologioverføringskontorer (TTOer). I tillegg har flere fått status som universitetsansatte, noe som oppleves som positivt — særlig i søknader om ekstern finansiering, i nettverksbygging og på vitenskapelige konferanser.

Debatt ● Bernt Hagtvet

Ikke arrogant og nedlatende i universitets­debatten, men trist og skuffet

Det er også viktig å huske at dette er institusjoner som har vært gjennom omfattende organisatoriske endringer og omlegginger av studieprogram som koster i form av tid, energi og ressurser. Eventuelle gevinster av denne innsatsen ligger nok foreløpig et stykke frem i tid. Gitt alt arbeidet med fusjonene, så er det også viktig å understreke at dette ikke har gått utover den vitenskapelig publisering — altså vi finner ikke en nedgang eller store forskjeller mellom fusjonerte og ikke-fusjonerte.

Vi er enige i at erfaringene fra strukturreformen fortjener en bred diskusjon. Men før man starter en ny evaluering, bør man drøfte de resultatene som allerede foreligger. Her har vi løftet fram noen resultater fra vårt evalueringsprosjekt. Vi inviterer til ytterligere dypdykk og diskusjon på et åpent seminar mandag 23. september på NIFU.

Debatt ● Kathrine Skretting

Hva er et universitet i 2024? Et svar til Bernt Hagtvet