Hvordan trekke enda flere til høyere utdanning?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I debatten om mastersyke og såkalte bindestreksgrader er det ett perspektiv som bør stå sentralt. Dersom Norge skal utvikle kunnskapsbasen og -beredskapen sin, og i tillegg dekke det kompetansebehovet som samfunnet trenger, må vi klare å trekke flere til høyere utdanning. Og for at høyere utdanning skal oppleves som relevant, og være attraktiv for flere målgrupper, må det være flere veier til målet enn praksisløpet og klassiske teoretiske grunnutdanninger — selv om disse fortsatt vil være viktige.

Kompetansesammensetningen i Norge i dag tilsier at akademia har et viktig arbeid foran seg. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 36,9 prosent av den norske befolkningen (som er 16 år eller eldre), som har utdanning på universitets- og høgskolenivå. 

Debatt ● Sunniva Whittaker

Om bindestreker og gammel versus ny

Omstillingsbarometeret 2023 slår fast at det er en mindre andel av befolkningen i Norge som tar master- og doktorgrad, sammenlignet med tjueto andre land som inkluderer de andre nordiske landene, Sveits, Storbritannia og USA. Sett i en nordisk kontekst scorer Norge også mye lavere på høyere utdanning enn Sverige, og på livslang læring i både Sverige og Finland. 

Norges rankscore på høyere utdanning er ifølge denne rapporten i det nedre sjiktet i 2023. Dette er det universitets- og høyskolesektorens ansvar å gjøre noe med.

Samtidig viser for eksempel NAVs bedriftsundersøkelse 2023 at én av fire arbeidsgivere innenfor privat og offentlig sektor ikke klarer å rekruttere kompetansen de har behov for. NHOs kompetansebarometer 2023, utarbeidet av NIFU, slår fast at seks av ti bedrifter i Norge har et udekket kompetansebehov. Mens det er bransjemessige og regionale forskjeller når det gjelder behovet for arbeidstakere med høyere utdanning, viser rapporten at det er 48 prosent av NHOs medlemsbedrifter som i noen eller stor grad har behov for å rekruttere personer med en mastergrad. Det er særlig behov for mastergradskompetanse innen ingeniør- og tekniske fag, IKT, samfunnsfag, juridiske fag, og økonomiske og administrative fag.

Ved å trekke flere til høyere utdanning vil akademia i enda større grad kunne bidra til å dekke det kompetansebehovet som arbeidslivet har, og dermed levere enda bedre på samfunnsoppdraget vårt. Hvordan skal vi kunne lykkes i dette? 

Debatt ● Atle G. Guttormsen

Hva blir man master i, Whittaker?

Slik jeg ser det, trenger vi en bredde og et mangfold i (master)utdanninger for at høyere utdanning kan oppleves som interessant og relevant for flere målgrupper. Studentene, som i dag er en sammensatt gruppe, vil nok bli enda mer mangfoldig i årene som kommer. Gitt demografiske endringer, kan det ikke forventes en økning i antall unge voksne som tar høyere utdanning. 

Å tiltrekke nye målgrupper til høyere utdanning blir nødvendig. Blant disse er også folk som allerede er i arbeid. Samtidig er det ifølge NAV 659.000 mellom 20 og 66 år som står utenfor arbeidsliv og utdanning. Dette svarer til 19,7 prosent av alle i aldersgruppen. Å få flere av disse til å ta høyere utdanning bør være et mål som vi i sektoren jobber mot. Det er altså behov for forskjellige studietilbud som kan tiltrekke forskjellige studentgruppers behov og interesser, eller «different strokes for different folks».

mastersyke

Kritisk til økningen av trendy mastergrader

For å møte kompetansebehovene er det derfor behov for et mangfold av mastergradsstudier, både § 3- og 5- mastere, samt variasjon innenfor disse kategoriene. Masterprogrammer av ulik art bidrar også til at flere utvikler generiske ferdigheter, for eksempel samarbeidsferdigheter og kompleks problemløsning som etterspørres i arbeidslivet, og som Meld. St. 14 (2022—2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge viser til.

Ett hovedformål med all høyere utdanning — også utdanninger som ikke er klassiske universitetsfag, kan imidlertid sies å være å lære å tenke. Gjennom den faglige og personlige modnings- og utviklingsprosessen som dannelsesprosessen er, inngår tilegnelsen av ferdigheter som kritisk tenkning og analytisk refleksjon. For eksempel handler jo erfaringsbaserte mastere («§ 5-mastere») nettopp om å gi studentene et teoretisk og analytisk rammeverk som de kan forstå og videreutvikle sin praksis ut fra. 

UH-sektorens samfunnsoppdrag handler blant annet om å tilby høyere utdanning som bidrar til at kompetent arbeidskraft sikres i hele landet. Dette er et oppdrag som ikke kan klares uten «nye universiteter», og både store og små institusjoner som har ulike roller og regional tilknytning. Norge er med andre ord tjent med å ha et mangfold av institusjoner som tilbyr en bredde og variasjon i de høyere utdanningsløpene. Mangfold og bredde blant institusjonene i sektoren og i deres studietilbud kan bidra til at akademia ytterligere kan vise sin relevans og betydning for samfunnet, og i enda større grad tilby utdanninger som oppleves som interessante og relevante for nye målgrupper.

Å jobbe for å trekke enda flere til høyere utdanning krever noe av både fagmiljøene og ledelsen. Vi har et arbeid foran oss, men det er ved å nå personer og målgrupper som i dag ikke har en høyere utdanning, at kompetansebehovet i samfunnet kan nås. Det er derfor positivt både for den enkelte, arbeidslivet og samfunnet generelt at ulike (master) utdanninger tilbys ved høyere utdanningsinstitusjoner i hele landet.

mastergrad

Skriver og selger master­oppgaver til studenter