Debatt ● Sarah J. Paulson

Hvordan trekke enda flere til høyere utdanning?

For å møte fremtidens kompetansebehov, må vi klare å trekke flere til høyere utdanning. Vi trenger derfor et mangfold av mastergradsstudier, både § 3- og 5- mastere.

Vi har et arbeid foran oss, skriver kronikkforfatteren. — Men det er ved å nå personer og målgrupper som i dag ikke har en høyere utdanning, at kompetansebehovet i samfunnet kan nås.
Sarah J. Paulson
Prorektor utdanning Sarah J. Paulson
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I debatten om mastersyke og såkalte bindestreksgrader er det ett perspektiv som bør stå sentralt. Dersom Norge skal utvikle kunnskapsbasen og -beredskapen sin, og i tillegg dekke det kompetansebehovet som samfunnet trenger, må vi klare å trekke flere til høyere utdanning. Og for at høyere utdanning skal oppleves som relevant, og være attraktiv for flere målgrupper, må det være flere veier til målet enn praksisløpet og klassiske teoretiske grunnutdanninger — selv om disse fortsatt vil være viktige.

Kompetansesammensetningen i Norge i dag tilsier at akademia har et viktig arbeid foran seg. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 36,9 prosent av den norske befolkningen (som er 16 år eller eldre), som har utdanning på universitets- og høgskolenivå. 

Omstillingsbarometeret 2023 slår fast at det er en mindre andel av befolkningen i Norge som tar master- og doktorgrad, sammenlignet med tjueto andre land som inkluderer de andre nordiske landene, Sveits, Storbritannia og USA. Sett i en nordisk kontekst scorer Norge også mye lavere på høyere utdanning enn Sverige, og på livslang læring i både Sverige og Finland. 

Norges rankscore på høyere utdanning er ifølge denne rapporten i det nedre sjiktet i 2023. Dette er det universitets- og høyskolesektorens ansvar å gjøre noe med.

Studentene, som i dag er en sammensatt gruppe, vil nok bli enda mer mangfoldig i årene som kommer.

Sarah J. Paulson

Samtidig viser for eksempel NAVs bedriftsundersøkelse 2023 at én av fire arbeidsgivere innenfor privat og offentlig sektor ikke klarer å rekruttere kompetansen de har behov for. NHOs kompetansebarometer 2023, utarbeidet av NIFU, slår fast at seks av ti bedrifter i Norge har et udekket kompetansebehov. Mens det er bransjemessige og regionale forskjeller når det gjelder behovet for arbeidstakere med høyere utdanning, viser rapporten at det er 48 prosent av NHOs medlemsbedrifter som i noen eller stor grad har behov for å rekruttere personer med en mastergrad. Det er særlig behov for mastergradskompetanse innen ingeniør- og tekniske fag, IKT, samfunnsfag, juridiske fag, og økonomiske og administrative fag.

Ved å trekke flere til høyere utdanning vil akademia i enda større grad kunne bidra til å dekke det kompetansebehovet som arbeidslivet har, og dermed levere enda bedre på samfunnsoppdraget vårt. Hvordan skal vi kunne lykkes i dette? 

Slik jeg ser det, trenger vi en bredde og et mangfold i (master)utdanninger for at høyere utdanning kan oppleves som interessant og relevant for flere målgrupper. Studentene, som i dag er en sammensatt gruppe, vil nok bli enda mer mangfoldig i årene som kommer. Gitt demografiske endringer, kan det ikke forventes en økning i antall unge voksne som tar høyere utdanning. 

Å tiltrekke nye målgrupper til høyere utdanning blir nødvendig. Blant disse er også folk som allerede er i arbeid. Samtidig er det ifølge NAV 659.000 mellom 20 og 66 år som står utenfor arbeidsliv og utdanning. Dette svarer til 19,7 prosent av alle i aldersgruppen. Å få flere av disse til å ta høyere utdanning bør være et mål som vi i sektoren jobber mot. Det er altså behov for forskjellige studietilbud som kan tiltrekke forskjellige studentgruppers behov og interesser, eller «different strokes for different folks».

For å møte kompetansebehovene er det derfor behov for et mangfold av mastergradsstudier, både § 3- og 5- mastere, samt variasjon innenfor disse kategoriene. Masterprogrammer av ulik art bidrar også til at flere utvikler generiske ferdigheter, for eksempel samarbeidsferdigheter og kompleks problemløsning som etterspørres i arbeidslivet, og som Meld. St. 14 (2022—2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge viser til.

Ett hovedformål med all høyere utdanning — også utdanninger som ikke er klassiske universitetsfag, kan imidlertid sies å være å lære å tenke. Gjennom den faglige og personlige modnings- og utviklingsprosessen som dannelsesprosessen er, inngår tilegnelsen av ferdigheter som kritisk tenkning og analytisk refleksjon. For eksempel handler jo erfaringsbaserte mastere («§ 5-mastere») nettopp om å gi studentene et teoretisk og analytisk rammeverk som de kan forstå og videreutvikle sin praksis ut fra. 

Norge er med andre ord tjent med å ha et mangfold av institusjoner som tilbyr en bredde og variasjon i de høyere utdanningsløpene.

Sarah J. Paulson

UH-sektorens samfunnsoppdrag handler blant annet om å tilby høyere utdanning som bidrar til at kompetent arbeidskraft sikres i hele landet. Dette er et oppdrag som ikke kan klares uten «nye universiteter», og både store og små institusjoner som har ulike roller og regional tilknytning. Norge er med andre ord tjent med å ha et mangfold av institusjoner som tilbyr en bredde og variasjon i de høyere utdanningsløpene. Mangfold og bredde blant institusjonene i sektoren og i deres studietilbud kan bidra til at akademia ytterligere kan vise sin relevans og betydning for samfunnet, og i enda større grad tilby utdanninger som oppleves som interessante og relevante for nye målgrupper.

Å jobbe for å trekke enda flere til høyere utdanning krever noe av både fagmiljøene og ledelsen. Vi har et arbeid foran oss, men det er ved å nå personer og målgrupper som i dag ikke har en høyere utdanning, at kompetansebehovet i samfunnet kan nås. Det er derfor positivt både for den enkelte, arbeidslivet og samfunnet generelt at ulike (master) utdanninger tilbys ved høyere utdanningsinstitusjoner i hele landet.

kompetanse høyskolen kristiania debatt master meninger mastergrad sarah j paulson
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS