Vil ikke ha norskkrav for stipendiater

Ved Universitetet i Oslo gikk debatten tidlig i år: Hvor fort skal man kreve at internasjonalt ansatte lærer seg norsk? Flere fakultet har nå innført krav om norskkompetanse på B2-nivå etter to år.

Ved Universitetet i Bergen ligger dette kravet inne i de språkpolitiske retningslinjene, som ble vedtatt i 2019: Alle fast ansatte som ikke kan norsk ved ansettelse, skal ha tilbud om å gjennomføre norskkurs og skal beherske norsk på B2-nivå etter tre år. 

— Men språkkravet blir ikke følgt opp på en systematisk måte, sier Endre Brunstad. 

Han leder UiBs Språkpolitiske utvalg.

Norskopplæring er en av sakene som skal drøftes når UiB har årets siste universitetsstyremøte 30. november. Du ser møtet direkte her fra klokken 10.

Vil gi tilbud

I juni i år la regjeringen frem Handlingsplan for norsk fagspråk. Der blir det foreslått å forskriftsfeste et krav om å kunne norsk etter tre år. Dette skal skje i forbindelse med ny forskrift for undervisnings-, forsknings- og rekruttering i UH-sektoren. 

Det blir også foreslått å forskriftsfeste krav om at doktorgrads- og postdoktorstipendiater som ikke har kunnskaper i norsk ved ansettelse, får tilbud om norskopplæring og krav om gjennomføring av norskopplæring tilsvarende minst 15 studiepoeng.

Når styret ved UiB skal drøfte saken, er de særlig bedt om å vurdere om det skal være et krav, altså ikke bare et tilbud, til stipendiater og postdoktorer om å gjennomføre norskopplæring.

— Å få på plass et tilbud for midlertidig ansatte er viktig, sier Brunstad.

Det er også et tilbud som er understreket i universitetsdirektørens kommentarer. Der heter det at det sentrale er at stipendiater og postdoktorer skal ha rett til å få tilpasset norskopplæring tilsvarende 15 studiepoeng, samtidig som andre faglige hensyn og stipendiatenes samlede arbeidssituasjon tilsier at det vil være krevende å gjøre dette til et obligatorisk krav.

Peker på ledere

Når det gjelder fast ansatte, som altså allerede har et krav om å lære seg norsk, peker Brunstad på at det er et lederansvar å følge opp.

— Spørsmålet er hva som skjer med dem som ikke lærer seg norsk i løpet av tre år. Vi i Språkpolitisk utvalg hadde en liten rundspørring noen år tilbake. Den viser at instituttledere er klar over at mange ikke lærer seg norsk, sier han.

Brunstad, som selv er professor i nordisk fagdidaktikk, peker på noen konsekvenser av manglende norskkunnskaper: Mindre undervisning på bachelornivå, mindre eksamensarbeid, mindre administrativt arbeid.

— Man kan spørre om dette er insentiv for å lære seg norsk. Jeg vil heller si tvert om, og dette er saker som kan skape konflikter, sier han.

Derfor mener Brunstad at man må ha en rapporteringsplikt også for norskkunnskaper, slik man har for mange andre områder.