Debatt ● arve hjelseth

Høyere utdanning er ikke den eneste veien til menings­fulle liv

Det er ingen tvil om at sjansen for å lykkes i utdannings­systemet er sosialt strukturert. Men det betyr ikke utdanning bør være den eneste måten å lykkes på.

— Også det at jeg tidlig, av en eller annen grunn, hadde fattet interesse for deler av den anerkjente høykulturen, særlig når det gjaldt litteratur, kan ha bidratt til at jeg ubevisst adopterte i hvert fall noen av de mer subtile kodene Mamelund peker på, skriver Arve Hjelseth om sin indoktrinering i akademia.
Arve Hjelseth
Sosiolog og førsteamanuensis Arve Hjelseth
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Professor Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet lyktes nylig i å få i gang en viss debatt om klasse og høyere utdanning. Temaet er betimelig, for sett i forhold til oppmerksomheten om kjønn og etnisitet, er klasseperspektivet påfallende lite betont i diskusjonene om mangfold.

De som lykkes i akademia har jo gjerne doktorgrad og mer enn det, og dermed er deres sosiale bakgrunn ytre sett langt på vei usynliggjort, mens kjønn og etnisitet forblir synlige egenskaper uansett utdanning.

Mamelund peker blant annet på alle de subtile kodene som kommer i tillegg til akademiske prestasjoner i både skole og høyere utdanning, og at rådgiverne i skolen – trolig ofte ubevisst – signaliserer ulike forventninger til ungdom fra ulike sosiale lag. Drøftingen hans er også verdifull fordi analysen har en personlig innramming.

Samtidig har det slått meg hvor ulike de klassereise-historiene jeg har hørt er. Jeg kan relatere meg til Mamelunds akademiske selvbiografi fordi flere av erfaringene han peker på kan gjenfinnes både i forskning og litteratur. Men historiene som fortelles er likevel mangfoldige, og måten han rekonstruerer sin historie på ligner egentlig ganske lite på min egen.

Jeg kommer fra meget enkle kår i den rurale arbeiderklassen, og er som Mamelund førstegenerasjonsstudent. Men jeg var aldri i tvil om at jeg ville ta høyere utdanning, i hvert fall ikke etter at jeg fylte 15. Ambisjonene på lang sikt var mer uklare. Jeg tror for eksempel ikke jeg visste hva det innebar å ta doktorgrad da jeg begynte på Blindern.

Allerede tidlig i studiene hadde jeg imidlertid en vag forestilling om at det kunne passe meg å sitte i kontemplativ ro og skrive og lese, og å formidle kunnskap til studenter, slik jeg antok at foreleserne brukte tiden sin. Veien videre sto likevel ikke klar for meg før mot slutten av magistergraden.

Slik sett var spranget over i den akademiske middelklassen relativt uproblematisk for min del. Når jeg i hvert fall delvis har lyktes i å havne der jeg ville, har det helt sikkert med mye flaks å gjøre, men jeg vurderte aldri å la være å prøve.

I retrospekt tror jeg dessuten jeg nøt godt av at flere av de viktigste mentorene mine selv hadde bakgrunn fra arbeiderklassen. Kanskje hadde vi lettere for å relatere oss til hverandre gjennom at det var visse fellestrekk ved de erfaringer vi hadde gjort oss? I hvert fall var det disse mentorene som bidro til det nettverket jeg gradvis opparbeidet meg, og som i sin tur hadde avgjørende betydning for at et akademisk livsløp (jeg er ikke så glad i karriere-begrepet) gikk fra å være en diffus forestilling til å bli en konkret og oppnåelig ambisjon.

Også det at jeg tidlig, av en eller annen grunn, hadde fattet interesse for deler av den anerkjente høykulturen, særlig når det gjaldt litteratur, kan ha bidratt til at jeg ubevisst adopterte i hvert fall noen av de mer subtile kodene Mamelund peker på. Det er ikke til hinder for at jeg ofte følte meg som en grønnskolling som når som helst kunne bli avslørt som sjarlatan. Men den siste erfaringen er nok ikke nødvendigvis forankret i klasse.

Min kortfattede historie er bare ment å illustrere det mangfold av erfaringer som klassereisende har gjort seg. Mer generelt er slike erfaringer likevel av begrenset verdi for å forstå den systematiske ulikheten i utdanningssystemet, for vi klassereisende representerer jo nettopp avvikene fra det systematiske. For å forstå hvorfor rekrutteringen til topputdanningene er sosialt skjev, er det neppe oss som tross alt tok høyere utdanning som har krav på størst interesse.

Lite er så fremmedgjørende som når høyt utdannede tror deres egne prioriteringer med hensyn til arbeid, utdanning og fritid kan fungere som mal for alle andre.

Arve Hjelseth, førsteamanuensis ved NTNU

I en artikkel fra 1986 som er blitt svært mye lest av flere kull studenter, skiller Marianne Nordli Hansen mellom tre litt ulike hypoteser om årsakene til sosiale utdanningsforskjeller. Verditeorien peker på at verdien av høyere utdanning vurderes ulikt i ulike sosiale lag. Arbeiderklasseungdom vil i større grad avvise verdiene og kodene skolesystemet er bygget på, fordi de uansett ikke har noen interesse i å avansere i systemet.

I Paul Willis’ velkjente bok Learning to Labour, makter arbeiderklassegutter å etablere et slags hegemoni på skolen gjennom å avvise dens verdier. Skolen er for nerder og strebere, selv skal de ut i arbeidslivet så fort som mulig.

Den gang, for rundt 40-50 år siden, hadde de antakelig langt på vei rett: Mange av dem har, uten særlig utdannelse, utvilsomt levd liv som ikke står tilbake for mitt. De blåste i skolen og klarte seg likevel fint. Selv om jeg har hatt glede av å sitte på et kontor og lese og skrive, er jo ikke det en orientering med generell gyldighet.

Hvilken relevans dette perspektivet har i dag er jeg likevel litt mer usikker på, for utdanning er utvilsomt blitt mye viktigere i stadig flere yrker, inkludert en rekke yrkesfag. Verditeorien minner oss likevel om at vi bør være forsiktige med å tenke på høyere utdanning som nøkkelen til det gode liv for alle. Lite er så fremmedgjørende som når høyt utdannede tror deres egne prioriteringer med hensyn til arbeid, utdanning og fritid kan fungere som mal for alle andre.

Kulturteorien tar utgangspunkt i at barn og unge har med ulik ballast hjemmefra, slik at de har ulike forutsetninger for å mestre skole og utdanning. Høyt utdannede foreldre er bedre i stand til å yte støtte både i skolehverdagen og når det gjelder å gi råd om veien videre.

I tillegg bygger skolen på verdier og normer som er tilpasset middel- og overklassens kultur. For eksempel husker jeg en bok i musikkhistorie vi leste (eller burde ha lest) på ungdomsskolen, som gikk gjennom hele den klassiske og moderne musikktradisjonen, fra Bach til Arne Nordheim, men som knapt nevnte pop og rock, som de fleste av elevene nok hadde et mer fortrolig forhold til. Dermed ble det kommunisert at skolen handlet om ting som ikke angikk mange av elevene.

Nyeste artikler

Mest lest

Fortsatt tyder naturligvis alt på at foreldrenes ressurser har betydning både for hvordan barna presterer i skolen. Foreldre er ikke bare leksehjelper, men gjennom dem internaliserer de heldig stilte også de mer avanserte kodene som Mamelund peker på. Skolens kultur er nok også fortsatt mest tilpasset middelklassens verdiorienteringer, men det har utvilsomt skjedd en demokratisering langs noen av dimensjonene. Populærkulturens plass i skolen er for eksempel mye større enn i min ungdomstid.

Sosial posisjonsteori bygger i en viss forstand videre på kulturteorien, men tar tydeligere utgangspunkt i hvilke mål ungdom og foreldre har med skolen. Utgangspunktet er en antakelse om at enhver minst ønsker å reprodusere foreldregenerasjonens sosiale posisjon. Ingen ønsker altså å havne lavere i klassehierarkiet enn sine egne foreldre.

Men det betyr i sin tur at et valg om å ta yrkesfag på videregående er noe annet hvis foreldrene dine er professorer, enn hvis de er sjåfører eller industriarbeidere. Den første vil i så fall risikere nedadgående sosial mobilitet, den andre vil med større sannsynlighet ende på omtrent samme nivå.

Å ta høyere utdanning hvis man har gode skoleprestasjoner er et mye større sprang over i en annen verden for arbeiderklasseungdom enn for middelklasseungdom. Og motsatt; ungdom fra høyere sosiale lag velger ofte høyere utdanning enten de har gode eller svakere skoleprestasjoner.

Denne teorien kan dermed også kaste lys over klassereise-fenomenet: Å være førstegenerasjonsstudent innebærer ofte å måtte forlate det man har opparbeidet seg av nettverk i oppveksten. Både geografisk og sosialt vil erfaringen bli at de fleste andre jo ikke valgte høyere utdanning.

Alle disse hypotesene har antakelig noe for seg. Det er også en opplagt politisk ambisjon å redusere betydningen av klasse i denne forstand. Samtidig er disse diskusjonene vanskelige, for det er så lett å underforstå at høy utdanning leder til mer verdifulle, rikere og bedre liv enn lite utdanning. Det overordnede målet bør derfor være et annet; nemlig å sørge for at flest mulig kan leve meningsfulle liv uansett utdannings- og yrkesvalg.

Innlegget ble først publisert i Panorama

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

klassereise sosial posisjonsteorien paul willis meninger marianne nordli hansen learning to labour kulturteorien verditeorien svenn-erik mamelund klasse og utdanning jonas kunst høykultur førstegenerasjonsstudenter debatt arve hjelseth akademia utdanning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS