UiO-rektor Stølen vil verken invitere astrologer eller holocaustfornektere
Ytringer. Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, mener at det ville være rart om de skulle invitere holocaustfornektere - eller astrologer - til UiO for å komme fram til en felles erkjennelse med dem. — Det har jeg ingen tro på, sier han.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Svein Stølens innlegg om akademisk frihet er blant Khronos mest leste saker sist uke, og den er delt og likt av mange i sosiale medier. Ytringsfrihet, ytringsrom og safe spaces engasjerer mange.
I innlegget sitt skriver han blant annet om at en annen type angrep på forskere og den akademiske friheten har bredt om seg i den vestlige verden, og det er angrepene innenfra. Fra universitetsansatte og studenter som mener de har krav på beskyttelse mot ytringer, tekster på pensum eller personer som de opplever støtende.
«Ved Universitetet i Oslo tar vi avstand fra en slik utvikling», skriver rektoren.
Han nevner også noen internasjonale eksempler og et par fra sitt eget universitet, blant annet protestene mot moralfilosof Peter Singers ex.phil-forelesning i 2017.
Det har vært overraskende reaksjoner både fra studenter og fra ledelsen i Eikrem-saken.
Verken holocaustfornektere eller astrologer på UiO
Engasjerer gjør også debatten som ble initiert av rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, i Universitetsavisa, som kunne tenke seg å invitere holocaustfornektere til universitetet for å komme til en felles erkjennelse. Han har møtt sterke reaksjoner på dette.
I en debatt på NRKs Dagsnytt18 mandag opprettholdt rektor Olsen standpunktet om at man må «ta tak i kunnskapsfornekterne», enten det gjelder klima, vaksine eller holocaust.
— Vi trenger å forstå disse som tar avstand fra faktisk kunnskap, sa han.
— Kunne du ha invitert en holocaustfornekter til Universitetet i Oslo, Stølen?
— Jeg som rektor inviterer sjelden folk og forelesere til universitetet som sådan, det er det jo fagfolkene som gjør. Og de må gjøre sine vurderinger. Jeg tror det ville gitt store utfordringer dersom ledelsen skulle trukket tilbake invitasjoner som faglig ansatte hadde kommet med. Her er det viktig å være klar og prinsippfast, sier Stølen og viser blant annet til invitasjonen av Singer:
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
— Man må skille på det å aktivt invitere som rektor eller at noen blir invitert i faglig sammenheng. Samtidig mener jeg at det ville være rart om vi skulle invitere holocaustfornektere - eller astrologer - til UiO for å komme fram til en felles erkjennelse med dem. Det har jeg ingen tro på, sier Stølen.
Kissinger og Braanen Sterri
Men det er flere eksempler. Universitetet i Oslo og Nobelinstituttet fikk også refs fra sine egne da de i 2017 ga tidligere utenriksminister Henry Kissinger en talerstol i Universitetets aula.
— Henry Kissinger er en krigsforbryter, og jeg vil oppfordre alle til å holde seg borte fra samtalen han skal delta i i Universitetets aula, sa jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Mads Andenæs til Uniforum den gangen. Mye av kritikken mot Kissinger-møtet gikk også ut på at det ikke ble åpnet for kritiske spørsmål. Daværende rektor Ole Petter Ottersen stilte seg i etterkant av møtet bak kritikken. «Til enhver fri ytring hører også friheten til å ytre seg imot. Universitetet skal ivareta begge», skrev han i et innlegg den gangen.
Og nåværende rektor Stølen har fulgt opp.
— Akkurat dette Kissinger-møtet var vi selv misfornøyde med. Men nå er disse type arrangementer justert, så vi skal ikke komme tilbake dit, sier Stølen.
Mange vil også huske debatten rundt UiO-stipendiat Aksel Braanen Sterris utspill om psykisk utviklingshemmede.
Flere menet at Aksel Braanen Sterris intervju i Minerva, der han sa at «[d]e som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det», gjorde at han burde få etisk veiledning av universitetet.
Både Ap- og Frp-politikere reagerte på uttalelsene og stilte spørsmål ved hvordan UiO kunne ansette en person med slike holdninger. Statssekretær i kommunaldepartementet Bjørnar Laabak (Frp) kalte Aksel Braanen Sterri nazisympatisør.
I den debatten kom kritikken utenfra og mot universitetet, og kolleger og rektor sto sammen mot kritikken, og retten til å ytre seg.
Eikrem-saken er et eksempel
Ved NTNU, hvor det for tiden pågår en litt lignende sak kommer kritikken innenfra. Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid har fått sterk kritikk fra ledelse og ansatte på sitt eget institutt for å ha kommet med uttalelser til det omstridte nettstedet Resett om drap på mindreårige asylsøkere i Trondheim. Flere mener at uttalelsene hans bryter med verdiene både til universitetet og sosialt arbeid. En kollega skal ha uttalt at Eikrem burde skikkethetsvurderes.
Det har vært overraskende reaksjoner både fra studenter og fra ledelsen i Eikrem-saken.
— Du nevner ikke Eikrem-saken ved NTNU, men den er vel relevant som eksempel?
— Eikrem-saken er et eksempel på det jeg skriver om innlegget i Khrono, og NTNU-rektor Gunnar Bovim har også vært helt tydelig på at universitetet ikke har vært heldige med behandlingen av den saken. Det har vært overraskende reaksjoner både fra studenter og fra ledelsen i Eikrem-saken. Men rektor har stått støtt på ytringsfriheten og at den skal stimuleres og ikke begrenses, sier Stølen, som understreker at han kjenner saken kun fra mediene.
Urolig over krenkede studenter
«Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier. Nylig har vi sett studenter på Harvard kreve en professors avgang fordi han skal være forsvarer for Harvey Weinstein, og Cambridge University trekke tilbake en invitasjon til den omstridte psykologiprofessoren Jordan Peterson for et forskeropphold, fordi hans verdier ikke er i tråd med universitetets», skriver Stølen
— Er de unge og dagens studenter mer lettkrenket enn man var tidligere?
— Jeg klarer ikke å peke på at studentene er mer lettkrenket nå, men jeg har jo bakgrunn i realfagene, det er en litt annen debattkultur der, sier kjemiprofessor og rektor Stølen og eksemplifiserer:
— Man må tåle uenighet, man må skille sak og person. Her er jeg veldig enig med Anine Kierulf som sier at man bør trenes i debatt og uenighet, sier han.
Rektor Stølen legger også til at han har merket seg at UiB-professor Jill Walker Rettberg for eksempel mener at det er behov for safe spaces på universitetet. Hun advarte studentene sine før hun skulle undervise om seksuell trakassering i dataspill.
— Jeg tror mange har misforstått hva såkalte safe spaces er. Jeg oppfatter at dette er et sted man skal føle seg trygg, og trygg nok til å ytre seg. Det handler ikke om krenkelse, men om at mer enn ett synspunkt skal komme fram, sa Rettberg til Khrono.
Bra å si fra om seksuell trakassering
Ifølge nettstedet Rett24 har også jus i Bergen droppet seksuallovbruddundervisning de siste semestrene fordi ett argument var at den kunne være støtende for enkelte studenter.
— Dette synes jeg er merkelig. Vi bør absolutt snakke om ytringskultur og ytringsrom, men det betyr ikke at man må ha egne rom for det. Studentene må trenes i meningsbrytning i et godt og trygt miljø, sier Stølen.
— Det har vært mye oppmerksomhet rundt seksuell trakassering i akademia også, tenker du at terskelen har blitt lavere enn da du selv var student, for eksempel?
— Jeg mener at oppmerksomheten rundt seksuell trakassering er bra. At stadig flere kvinner sier fra om trakassering her hjemme er et tegn på at vi har kommet et langt stykke på vei i riktig retning, sier Svein Stølen.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Jusstudent vant klimapris
Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.
I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.
Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.
— Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.
— Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.
Les hele begrunnelsen her.
Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.
Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).
Gina Gylver. Ole Berg-Rusten Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se Stenger universitet for å spare energi
Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.
Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.
– Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.
Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.
Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.
Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.
Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.
Nord med nytt ph.d.-program
Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.
Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.) Hege Eilertsen/Nord universitet – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).
Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.
Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!