UiO-rektor Stølen vil verken invitere astrologer eller holocaustfornektere
Ytringer. Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, mener at det ville være rart om de skulle invitere holocaustfornektere - eller astrologer - til UiO for å komme fram til en felles erkjennelse med dem. — Det har jeg ingen tro på, sier han.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Svein Stølens innlegg om akademisk frihet er blant Khronos mest leste saker sist uke, og den er delt og likt av mange i sosiale medier. Ytringsfrihet, ytringsrom og safe spaces engasjerer mange.
I innlegget sitt skriver han blant annet om at en annen type angrep på forskere og den akademiske friheten har bredt om seg i den vestlige verden, og det er angrepene innenfra. Fra universitetsansatte og studenter som mener de har krav på beskyttelse mot ytringer, tekster på pensum eller personer som de opplever støtende.
«Ved Universitetet i Oslo tar vi avstand fra en slik utvikling», skriver rektoren.
Han nevner også noen internasjonale eksempler og et par fra sitt eget universitet, blant annet protestene mot moralfilosof Peter Singers ex.phil-forelesning i 2017.
Det har vært overraskende reaksjoner både fra studenter og fra ledelsen i Eikrem-saken.
Svein Stølen
Verken holocaustfornektere eller astrologer på UiO
Engasjerer gjør også debatten som ble initiert av rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, i Universitetsavisa, som kunne tenke seg å invitere holocaustfornektere til universitetet for å komme til en felles erkjennelse. Han har møtt sterke reaksjoner på dette.
I en debatt på NRKs Dagsnytt18 mandag opprettholdt rektor Olsen standpunktet om at man må «ta tak i kunnskapsfornekterne», enten det gjelder klima, vaksine eller holocaust.
— Vi trenger å forstå disse som tar avstand fra faktisk kunnskap, sa han.
— Kunne du ha invitert en holocaustfornekter til Universitetet i Oslo, Stølen?
— Jeg som rektor inviterer sjelden folk og forelesere til universitetet som sådan, det er det jo fagfolkene som gjør. Og de må gjøre sine vurderinger. Jeg tror det ville gitt store utfordringer dersom ledelsen skulle trukket tilbake invitasjoner som faglig ansatte hadde kommet med. Her er det viktig å være klar og prinsippfast, sier Stølen og viser blant annet til invitasjonen av Singer:
Nyeste artikler
— Man må skille på det å aktivt invitere som rektor eller at noen blir invitert i faglig sammenheng. Samtidig mener jeg at det ville være rart om vi skulle invitere holocaustfornektere - eller astrologer - til UiO for å komme fram til en felles erkjennelse med dem. Det har jeg ingen tro på, sier Stølen.
Kissinger og Braanen Sterri
Men det er flere eksempler. Universitetet i Oslo og Nobelinstituttet fikk også refs fra sine egne da de i 2017 ga tidligere utenriksminister Henry Kissinger en talerstol i Universitetets aula.
— Henry Kissinger er en krigsforbryter, og jeg vil oppfordre alle til å holde seg borte fra samtalen han skal delta i i Universitetets aula, sa jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Mads Andenæs til Uniforum den gangen. Mye av kritikken mot Kissinger-møtet gikk også ut på at det ikke ble åpnet for kritiske spørsmål. Daværende rektor Ole Petter Ottersen stilte seg i etterkant av møtet bak kritikken. «Til enhver fri ytring hører også friheten til å ytre seg imot. Universitetet skal ivareta begge», skrev han i et innlegg den gangen.
Og nåværende rektor Stølen har fulgt opp.
— Akkurat dette Kissinger-møtet var vi selv misfornøyde med. Men nå er disse type arrangementer justert, så vi skal ikke komme tilbake dit, sier Stølen.
Mange vil også huske debatten rundt UiO-stipendiat Aksel Braanen Sterris utspill om psykisk utviklingshemmede.
Flere menet at Aksel Braanen Sterris intervju i Minerva, der han sa at «[d]e som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det», gjorde at han burde få etisk veiledning av universitetet.
Både Ap- og Frp-politikere reagerte på uttalelsene og stilte spørsmål ved hvordan UiO kunne ansette en person med slike holdninger. Statssekretær i kommunaldepartementet Bjørnar Laabak (Frp) kalte Aksel Braanen Sterri nazisympatisør.
I den debatten kom kritikken utenfra og mot universitetet, og kolleger og rektor sto sammen mot kritikken, og retten til å ytre seg.
Eikrem-saken er et eksempel
Ved NTNU, hvor det for tiden pågår en litt lignende sak kommer kritikken innenfra. Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid har fått sterk kritikk fra ledelse og ansatte på sitt eget institutt for å ha kommet med uttalelser til det omstridte nettstedet Resett om drap på mindreårige asylsøkere i Trondheim. Flere mener at uttalelsene hans bryter med verdiene både til universitetet og sosialt arbeid. En kollega skal ha uttalt at Eikrem burde skikkethetsvurderes.
Det har vært overraskende reaksjoner både fra studenter og fra ledelsen i Eikrem-saken.
Svein Stølen
— Du nevner ikke Eikrem-saken ved NTNU, men den er vel relevant som eksempel?
— Eikrem-saken er et eksempel på det jeg skriver om innlegget i Khrono, og NTNU-rektor Gunnar Bovim har også vært helt tydelig på at universitetet ikke har vært heldige med behandlingen av den saken. Det har vært overraskende reaksjoner både fra studenter og fra ledelsen i Eikrem-saken. Men rektor har stått støtt på ytringsfriheten og at den skal stimuleres og ikke begrenses, sier Stølen, som understreker at han kjenner saken kun fra mediene.
Urolig over krenkede studenter
«Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier. Nylig har vi sett studenter på Harvard kreve en professors avgang fordi han skal være forsvarer for Harvey Weinstein, og Cambridge University trekke tilbake en invitasjon til den omstridte psykologiprofessoren Jordan Peterson for et forskeropphold, fordi hans verdier ikke er i tråd med universitetets», skriver Stølen
— Er de unge og dagens studenter mer lettkrenket enn man var tidligere?
— Jeg klarer ikke å peke på at studentene er mer lettkrenket nå, men jeg har jo bakgrunn i realfagene, det er en litt annen debattkultur der, sier kjemiprofessor og rektor Stølen og eksemplifiserer:
— Man må tåle uenighet, man må skille sak og person. Her er jeg veldig enig med Anine Kierulf som sier at man bør trenes i debatt og uenighet, sier han.
Rektor Stølen legger også til at han har merket seg at UiB-professor Jill Walker Rettberg for eksempel mener at det er behov for safe spaces på universitetet. Hun advarte studentene sine før hun skulle undervise om seksuell trakassering i dataspill.
— Jeg tror mange har misforstått hva såkalte safe spaces er. Jeg oppfatter at dette er et sted man skal føle seg trygg, og trygg nok til å ytre seg. Det handler ikke om krenkelse, men om at mer enn ett synspunkt skal komme fram, sa Rettberg til Khrono.
Bra å si fra om seksuell trakassering
Ifølge nettstedet Rett24 har også jus i Bergen droppet seksuallovbruddundervisning de siste semestrene fordi ett argument var at den kunne være støtende for enkelte studenter.
— Dette synes jeg er merkelig. Vi bør absolutt snakke om ytringskultur og ytringsrom, men det betyr ikke at man må ha egne rom for det. Studentene må trenes i meningsbrytning i et godt og trygt miljø, sier Stølen.
— Det har vært mye oppmerksomhet rundt seksuell trakassering i akademia også, tenker du at terskelen har blitt lavere enn da du selv var student, for eksempel?
— Jeg mener at oppmerksomheten rundt seksuell trakassering er bra. At stadig flere kvinner sier fra om trakassering her hjemme er et tegn på at vi har kommet et langt stykke på vei i riktig retning, sier Svein Stølen.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!