Enig i kritikken av Kissinger-møte

Mads Andenæs, Benedicte Bull, Lars Christie, Dagfinn Føllesdal og Arne Johan Vetlesen, alle fra Universitetet i Oslo (UiO), retter i Ytring søkelyset mot UiOs ansvar som kritisk samfunnsinstitusjon. Foranledningen er Henry Kissingers deltagelse i Nobel Peace Prize Forum i Universitetets aula 11. desember. Jeg er langt på vei enig i de synspunktene som kommer fram i innlegget.

Kissinger var invitert sammen med Zbigniew Brzezinski, som var sikkerhetsrådgiver for President Carter, til å holde foredrag over temaet «Verdensfreden etter det amerikanske presidentvalget». Beslutningen om hvem som skulle inviteres til dette arrangementet, var det Nobelinstituttet som sto for, og det var også Nobelinstituttet som sto for programmet og regien på selve arrangementet i Aulaen.

Jeg er glad for at Andenæs og kolleger deler min oppfatning om at det skal være «ekstremt høyt under taket» på Universitetet. Kritikken går først og fremst på arrangementets format. Her er jeg også enig med forfatterne av innlegget: Det er uheldig og i strid med akademisk tradisjon dersom et slikt arrangement gjennomføres i et format som «avskjærer kritiske røster».

For når det på et universitet skal være ekstremt høyt under taket, med en fri talerstol, må forutsetningen være at den frie talerstolen kobles til mulighet for samtale, spørsmål og debatt. Under søndagens arrangement var det lagt inn en samtale med Brzezinski og Kissinger etter deres foredrag. Men det ble liten åpning for spørsmål og «kritiske røster».

Jeg kan ikke legge skjul på at jeg ville ha ønsket det annerledes. I forkant av arrangementet ga vi beskjed til Nobelinstituttet om at vi ønsker at det åpnes for spørsmål og kommentarer. Slik ble det kun i meget begrenset grad.

Vi ønsker å ha et godt samarbeid med andre institusjoner - og med Nobelinstituttet ikke minst. Men dette samarbeidet må være tuftet på en respekt for akademisk tradisjon og for UiOs samfunnskritiske rolle. Jeg har flere ganger skrevet at UiO bør være «a critic and conscience of society». Skal vi kunne ivareta denne delen av vårt samfunnsoppdrag må både våre studenter og forskere få slippe til med spørsmål og synspunkter. Dette er universitetsledelsens ansvar, og for fremtiden vil vi følge opp dette ansvaret enda tettere – også i arrangementer der andre har regien.

Kritikken av årets Nobel Peace Prize Forum – og av UiO som medarrangør - må vi ta med oss inn i planleggingen av neste års arrangement slik at vi får et samarbeid med Nobelinstituttet som er basert på hevdvunne akademiske prinsipper. Dette er noe alle vil være tjent med.

Til enhver fri ytring hører også friheten til å ytre seg imot. Universitetet skal ivareta begge.

(Innlegget er også publisert på rektors blogg)