NTNU-student Silje Marie Bjørung konstaterer at NTNU selv ser at reaksjonsbrevet ble håndtert dårlig fra første dag. Foto: Privat / Stephen Ørmen Johnsen
NTNU-student Silje Marie Bjørung konstaterer at NTNU selv ser at reaksjonsbrevet ble håndtert dårlig fra første dag. Foto: Privat / Stephen Ørmen Johnsen

Instituttledelsen ga studentene munnkurv om Eikrem-reaksjoner

Eikrem-saken. Da 44 NTNU-studenter samlet seg om et skriv der de reagerte på Øyvind Eikrems uttalelser til Resett, ba instituttledelsen dem om å la være å snakke om det. Nå beklager ledelsen, og viser til at de feiltolket brevet.

Publisert   Sist oppdatert

— Hvis vi hadde blitt oppfordret av instituttet om å ta del i det offentlige ordskiftet med våre reaksjoner, tror jeg denne saken og debatten hadde sett helt annerledes ut, sier NTNU-student Silje Marie Bjørung til Khrono.

Hun er én av de 44 studentene som i høst signerte et opprop med sterke reaksjoner på uttalelsene førsteamanuensis Øyvind Eikrem ga til det høyreorienterte nettstedet Resett etter et dobbeltdrap i Trondheim der både de drepte og den siktede er asylsøkere.

Brevet gikk til NTNUs Institutt for sosialt arbeid. Responsen fra instituttledelsen var å be studentene la være å snakke om brevet, forteller Bjørung til Adresseavisen i dag (bak betalingsmur).

Instituttleder: — Mistolkning

Instituttleder Riina Kiik bekrefter dette overfor avisen, og beklager på det sterkeste at feil i saksbehandlingen har gått ut over studentene.

Hensikten var jo aldri å frata Eikrem verken ytringsfrihet eller akademisk frihet.
Silje Marie Bjørung
NTNU-student

— Det skjedde fordi vi mistolket dette til å være en formell klage på undervisningskvalitet, men det var ikke studentenes intensjon med å forfatte brevet. Kritikk av en faglærers ytringer i media er ikke en klagegrunn. Denne mistolkningen var også grunnen til at spørsmålet om konfidensialitet og vern av studentenes arbeidsmiljø kom opp, skriver Kiik til avisen.

Fakta

Eikrem-saken

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU uttalte seg til nettstedet Resett 18. september, etter et dobbeltdrap i Trondheim. En mindreårig asylsøker er mistenkt i saken, og også ofrene var asylsøkere.

Eikrem, titulert som førsteamanuensis ved Insititutt for sosialt arbeid NTNU, uttalte at han mente framstillingen av hendelsen som bare en tragedie, var naiv.

«Her finnes en nødvendig kontekst å ta med i betraktningen; Norge lar en masse unge menn komme hit, man fremstiller mennene som hjelpeløse stakkarer, som små barn som trenger omsorg, og at man bare må behandle dem godt, så kommer det til å gå bra,» uttalte Eikrem blant annet.

Uttalelsen skapte reaksjoner ved instituttet, og Eikrem ble kalt inn til instituttledelsen, meldte Universitetsavisa.

I begynnelsen av november informerte NTNU førsteamanuensis Eikrem om at 44 studenter hadde skrevet brev til NTNU der de reagerte på Eikrems intervju i Resett.

NTNU har bedt om at Eikrem ikke bidrar til offentlig omtale av saken da dette kan være brudd på arbeidsmiljø- og universitetets- og høgskoleloven.

28. november, etter kritiske lederartikler i flere aviser, beklaget NTNU-rektor Gunnar Bovim håndteringen av saken.

Eikrem-saken har tidligere blitt debattert i flere innlegg hos Khrono.

Khrono har tilgang til brevet studentene forfattet. Det består av en halv side med tekst, og retter seg utelukkende mot kommentarene i Resett. Undervisning blir ikke nevnt, annet enn i en bekymring for at uttalelsene kan «skape mistrivsel på skolen».

Misforståelse i saksbehandling

På spørsmål fra Khrono om hvordan brevet fra studentene kunne bli tolket til å handle om undervisningskvalitet, svarer Kiik:

— Det var de interne prosessene i vår saksbehandling som førte til at denne misforståelsen oppsto.

Dekan Marit Reitan uttaler:

— Jeg har ikke mer å tilføye enn det som blir sagt i Adresseavisen i dag. Det er beklagelig at det skjedde en sånn mistolkning i saksbehandlingen.

— Hvordan kunne brevet fra studentene bli tolket til å handle om undervisningskvalitet?

— Jeg har ikke noe å tilføye utover at det har skjedd en feil i saksbehandlingen.

Dekan Reitan har tidligere sagt til Khrono at ledelsen ved NTNU valgte å be om at saken ikke ble omtalt fordi studentene kan oppleve en uheldig psykisk belastning ved at deres sak ble eksponert i media, og at studentene ikke har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Khrono spurte Reitan i slutten av november om de også hadde pålagt studentene å ikke snakke om saken/oppropet offentlig.

— Jeg har ikke oppfattet at studentene har hatt noe ønske om å bringe denne saken ut i offentligheten, skrev Reitan i epost til Khrono den gangen.

Latterliggjort

Studenten Silje Marie Bjørung forteller at hun synes studentene har blitt latterliggjort i mye av diskusjonen som har foregått etter at Khrono først omtalte brevet. Hun understreker samtidig at hun ikke uttaler seg på vegne av noen andre enn seg selv, og at hun ikke var med på å formulere teksten.

— Poenget mitt med å gå ut og snakke om dette nå, er å nyansere. Jeg synes mange av reaksjonene baserer seg på feil informasjon, som at vi har brukt to måneder på å skrive et brev, og at brevet er ment å innskrenke ytringsfriheten til Eikrem, sier Bjørung, og fortsetter:

— Hvis vi hadde blitt oppfordret av instituttet om å ta del i det offentlige ordskiftet med våre reaksjoner, tror jeg denne saken og debatten hadde sett helt annerledes ut. Den endte med å handle om ytringsfrihet, men hensikten var jo aldri å frata Eikrem verken ytringsfrihet eller akademisk frihet.

Ikke mistet nattesøvn

— Hva var hensikten med brevet?

— Jeg kan kun svare for meg selv, og jeg tror det fantes mange ulike grunner for å skrive under. For meg handlet det mest om at Eikrem tidlig viste til at det kun var to personer som sto bak reaksjonene på uttalelsene hans. Da ble det viktig for meg å vise at nei, her er det faktisk flere som er uenige. Det burde bare anses som sunt at studenter uttrykker uenighet med foreleseren, sier Bjørung.

Hun forstår at noen kan reagere på formuleringer om for eksempel krenkethet i brevet, men beskriver seg ikke selv som noe krenkeoffer:

— I motsetning til hva mange tror, har jeg verken vært veldig krenket eller mistet nattesøvnen over denne debatten, sier Bjørung.

Eikrem: — Helt ukjent

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem selv stusser på beskrivelsen av mistolkning fra instituttets side.

— Jeg undres over denne nye informasjonen som kommer fra instituttleder nå, dette har vært helt ukjent for meg og synes i liten grad å passe med det jeg vet fra før. Det burde jo være utenkelig at et vitenskapelig institutt på NTNU ikke klarer å dechiffrere et halvsides brev på to måneder. Det står jo ingenting i brevet om undervisningskvalitet, og det ble heller ikke lagt fram som det da jeg ble presentert for brevet.

Dette har vært helt ukjent for meg og synes i liten grad å passe med det jeg vet fra før.
Øyvind Eikrem
Førsteamanuensis, NTNU

— Skulle du også ønske studentene ble oppfordret til å ta reaksjonene i offentligheten?

— Svaret er ja, og det burde være opplagt for alle som jobber på et universitet.

Eikrem legger til at han på sin side ikke har hørt noe fra ledelsen:

— Jeg ser at instituttledelsen beklager overfor studentene, men ingen fra ledelsen har i det hele tatt kontaktet meg etter Bovims offentlige beklagelse. Jeg venter fremdeles.

NTNU-rektor Gunnar Bovim la seg flat i en offentlig beklagelse 28. november, og skrev i et innlegg hos Khrono: «Det skal ikke finnes tvil om ytringsfrihetens kår ved NTNU.»

— Fyrer opp under fremmedfrykt

I Adresseavisen beskriver Bjørung sitt syn på Eikrems Resett-uttalelser:

— Han velger jo ett av de mest omdiskuterte nettstedene til å ta det han selv mener er en faglig debatt. Kombinasjonen av formuleringer, krass framtoning og hvor han sier det, gjør at jeg mener han fyrer opp under fremmedfrykt og fordommer. For meg personlig har han mistet mye av troverdigheten som forsker.

Til det svarer Eikrem, til Khrono:

— For snart tre måneder siden kom jeg altså med en kortfattet kulturpsykologisk betraktning rundt en aktuell nyhetshendelse. Betraktningen er faglig helt ukontroversiell. Det interessante spørsmålet er hvorfor all denne oppmerksomheten. På meg virker det nesten som dette Resett-intervjuet har blitt en slags Rorschach-test for enkelte lesere, hvor de fantaserer fram alt hva de ønsker å finne der. Det er vanskelig å forholde seg meningsfullt til slike lesninger.