De siste årene har en ny type angrep på forskere og på akademisk frihet bredt om seg. Den kommer fra innsiden, fra ansatte og studenter som mener de har krav på beskyttelse mot ytringer, tekster på pensum eller personer som de opplever støtende, skriver rektor Svein Stølen ved UiO. Foto: Ketil Blom Haugstulen
De siste årene har en ny type angrep på forskere og på akademisk frihet bredt om seg. Den kommer fra innsiden, fra ansatte og studenter som mener de har krav på beskyttelse mot ytringer, tekster på pensum eller personer som de opplever støtende, skriver rektor Svein Stølen ved UiO. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Vi kan ikke forby alt vi ikke liker

Akademisk frihet. Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier, skriver rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Han tar avstand fra en slik utvikling.

Publisert

I århundrer har forskere og studenter blitt utsatt for press og forfølgelse ulike steder i verden. Men presset har oftest kommet utenfra, og særlig når kritikk eller ny kunnskap har rammet makthaverne.

De siste årene har en annen type angrep på forskere og på akademisk frihet bredt om seg i den vestlige verden. Den kommer fra innsiden, fra universitetsansatte og studenter som mener de har krav på beskyttelse mot ytringer, tekster på pensum eller personer som de opplever støtende. Ved Universitetet i Oslo tar vi avstand fra en slik utvikling.

Studentene skal ikke skjermes, men inkluderes i krevende spørsmål, i et meningsmangfold og i vanskelige diskusjoner som de uansett vil møte når de har forlatt campus.
Svein Stølen
Rektor, Universitetet i Oslo

Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier. Nylig har vi sett studenter på Harvard kreve en professors avgang fordi han skal være forsvarer for Harvey Weinstein, og Cambridge University trekke tilbake en invitasjon til den omstridte psykologiprofessoren Jordan Peterson for et forskeropphold fordi hans verdier ikke er i tråd med universitetets.

Times Higher Education viser i en artikkel tidligere i år at et økende antall akademikere i Storbritannia straffes på grunn av kritiske eller kontroversielle ytringer de har kommet med på sosiale medier. De viser også at det i mange av sakene er forskerkolleger eller studenter som er anklager.

På den positive siden ser vi at sterke motkrefter mobiliseres og at tiltak nå iverksettes i flere land for å verne om akademisk frihet. Eksempelvis har The Equality and Human Rights Commission of England and Wales, sammen med flere høyere utdanningsinstitusjoner, etablert retningslinjer for å beskytte og skape respekt for akademisk- og ytringsfrihet som bærende prinsipp på campus.

Utviklingen er likevel alvorlig fordi det handler om hele fundamentet for vårt demokratiske system. Meningsbrytning, konstruktiv kritikk og fri kunnskapsdannelse er en del av både universitetets og demokratiets «DNA». Demokratiet fordrer en kritisk tenkende befolkning og en liberal ytringskultur. Derfor er en av universitetenes kjerneoppgaver nettopp å utdanne kritisk tenkende studenter. Det betyr å bli eksponert for, og diskutere teorier og ideer som man er dypt uenig i. Det betyr å lære å argumentere og diskutere fremfor å avvise motargument og motstander.

Studentene skal ikke skjermes, men inkluderes i krevende spørsmål, i et meningsmangfold og i vanskelige diskusjoner som de uansett vil møte når de har forlatt campus. Ytringsfriheten er lett å forsvare når den verner uttalelser man selv støtter. Men det kan fort bli krevende og vondt når den verner uttalelser man er rykende uenig i. Det er like fullt nødvendig. Men det er selvsagt også slik at ingen ansatte kan ytre seg i strid med loven, eller drive etisk uakseptabel forskning.

I Norge og på Universitetet i Oslo har vi i hovedsak vært forskånet fra eksplisitte forsøk på begrensninger i ytringskultur. Men vi har også hjemlige eksempler. Et tilfelle gjaldt en sak der personer både fra politisk hold og interne stemmer tok til orde for at en persons meninger skulle diskvalifisere vedkommende fra å inneha en stilling på UiO. Et annet gjaldt kritikk mot at en kontroversiell filosof gjestet campus. Både tidligere rektorat og nåværende rektorat har vært og er tydelig på at slike begrensinger er uaktuelt, og at takhøyden er stor. Med det helt klare forbehold om at man opererer innenfor norsk lov, samt tar imot kritiske spørsmål og åpner for debatt.

Vår samfunnsorden er avhengig av solid og kunnskapsbasert kritikk. Bare på den måten kan vi opprettholde kvaliteten på institusjonene som det liberale demokratiet hviler på. Og universitetene er en premissleverandør for et levedyktig demokrati, ved å sikre fellesskapet tilgang til kunnskap. Nettopp derfor er det så viktig at forskningen er fri og universitetene uavhengige.

Siste fra Khronos forside: