—Jeg har som politiker sagt at jeg er dypt uenig med Aksel Braanen Sterris resonnement, men det er en vesensforskjell på å være uenig i et standpunkt og det prinsipielle spørsmålet om akademisk frihet og ytringsfrihet mer generelt, sier Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Braanen Sterri etterlyser mer konstruktiv debatt fra statsråd Røe Isaksen

Stipendiat ved Universitetet i Oslo, Aksel Braanen Sterri, setter pris på at Torbjørn Røe Isaksen forsvarer ytringsfriheten hans, men synes ikke statsråden deltar konstruktivt i den substansielle debatten om uttalelsene hans om personer med Downs syndrom.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ap-politiker Freddy de Ruiter etterlyser en etisk veiledning av forskere etter UiO-stipendiat Aksel Braanen Sterris uttalelser om mennesker med Downs syndrom. Statsråd Isaksen avviser forslaget og forsvarer akademikernes ytringsfrihet.

— Jeg setter pris på at statsråd Isaksen sier det selvsagte her, ved å støtte min ytringsfrihet og akademiske frihet. Men jeg  jeg synes jo heller ikke statsråden har deltatt konstruktivt i den substansielle debatten, sier Aksel Braanen Sterri til Khrono. 

Spørsmål fra Ap

Stortingsrepresentant Freddy de Ruiter (Ap) har stilt skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om hva regjeringen har gjort for å sikre at universiteter og høgskoler etterlever FN-konvensjonen som handler om  «å fremme funksjonshemmedes iboende verdighet».

Bakgrunnen er ifølge spørsmålsstilleren at mediebildet i den senere tid har vært preget av ansatte fra akademia som forteller at mennesker med Downs syndrom ikke kan ha fullverdig liv, «at de er en belastning for samfunnsøkonomien og flere andre negative karakteristikker». Ap-representanten fra Aust-Agder viser til at påstandene er fremsatt i radio og aviser, og på en formidlingsblogg for universitetet.

Jeg skulle ønske at statsråden hadde vært litt modigere og gått enda tydeligere inn i etikken her.

Freddy de Ruiter

Noe av kritikken mot meg går på at jeg er forkjemper for eugenikk, men dette brukes bare som et skjellsord. Dagens lovverk aksepterer allerede en form for eugenikk.

Aksel Braanen Sterri

Omfattende nedsnakking

«En omfattende nedsnakking av mennesker med Downs syndrom synes ikke å være i samsvar med FN-konvensjonens formål. Universitets- og høgskoleloven hjemler den akademiske friheten. Samtidig pålegger det samme lovverket institusjonene et faglig og etisk ansvar. Det kan være utfordrende å se hvordan avveiningen mellom akademisk frihet og ansvar skal utøves i praksis», skriver de Ruiter i sin begrunnelse for spørsmålet.

Stipendiat ved Universitetet i Oslo, Aksel Braanen Sterri, kom med den omstridte uttalelsen i et intervju med Minerva i begynnelsen av april. Der sa han blant annet at «[d]e som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det».

Presisert uttalelsene

Sterri har presisert at uttalelsene hans var i kontekst med abortdebatten og mulighet for å ta abort etter 12.svangerskapsuke dersom det påvises alvorlig sykdom hos fosteret. Downs syndrom inngår i denne definisjonen.

Braanen Sterri har også i ettertid understreket at hans uttalelser ikke betyr at «personer med Downs syndrom ikke fortjener like stor respekt og verdighet som andre, kanskje fortjener de mer. De bør leve liv i verdighet og de bør få støtte til å leve gode liv».

Egeland om rasehygiene

Til tross for presisering og moderering av uttalelsen i ettertid har den skapt skapt mye debatt, også i Khrono. Der har blant annet direktør for læringssenteret ved Høgskolen i Oslo og Akershus og SV-politiker Lars Egeland skrevet et innlegg om at universitetene må tåle kritikk uten å dra «ytringsfrihetskortet».

«Dessverre har reaksjonene til forsvar for Sterri gjort at akademia har sluppet billig unna hovedsaken, nemlig om menneskesynet som Sterri gir uttrykk for er noe universitetet vil stille seg bak.», skriver Egeland blant annet. 

Les også: Akademia og rasehygiene

UiO-rektor Ole Petter Ottersen har også vært ute og forsvart Braanen Sterris ytringsfrihet etter at statssekretær Laabak stilte spørsmål ved hvordan Universitetet i Oslo kunne ansette stipendiater med slike meningen som Braanen Sterri.

Ottersen blander ikke «kort og hatter»

Men Ottersen har ikke kommentert meningsinnholdet i Braanen Sterris uttalelser om mennesker med Downs syndrom. I et blogginnlegg skriver han at han mener det vil være å «blande kort og hatter».

— Min hatt i denne og tilsvarende saker er å forsvare ytringsfriheten. Jeg skal ikke forsvare den enkelte mening, men forsvare retten til å ytre den. Det er ødeleggende både for universitet og samfunn dersom rektor skal gå inn i den enkelte ytring og være meningspoliti. Da risikerer vi å få universiteter som formes etter rektors mening og universiteter der den enkelte ansatte vil pålegge seg selvsensur i redsel for rektors respons. Universiteter skal være en arena for meningsmangfold, og det er dette mangfoldet jeg som rektor skal hegne om, skriver Ottersen i bloggen sin.

Les også: Statssekretær får refs for utidig innblanding ved UiO

Isaksen tar avstand fra meningene

I svaret sitt til Freddy de Ruiter, som kom sist fredag, tar kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen avstand fra påstanden om at personer med Downs ikke kan leve et verdig liv, men forsvarer den akademiske friheten til å si det.

— Å nekte en person retten til å uttale seg, er derfor ikke i tråd med ytringsfriheten eller akademisk frihet. Jeg har som politiker sagt at jeg er dypt uenig med Aksel Braanen Sterris resonnement, men det er en vesensforskjell på å være uenig i et standpunkt og det prinsipielle spørsmålet om akademisk frihet og ytringsfrihet mer generelt, skriver Isaksen i svaret sitt. 

Les også: Hele spørsmålet fra Freddy de Ruiter og svaret til statsråd Isaksen

Etterlyser etisk veiledning

Khrono har spurt Freddy de Ruiter om han er fornøyd med statsrådens svar i saken:

— Jeg skulle ønske at statsråden hadde vært litt modigere og gått enda tydeligere inn i etikken her, sier Freddy de Ruiter til Khrono. 

— Jeg setter pris på at statsråden sier klart ifra at han ikke er enig i synspunktene som er blitt fremmet i saken, og jeg skjønner at han må stå opp for den akademiske friheten. Men til sjuende og sist handler det også om vanlig oppdragelse: Man går ikke til angrep på de som er svakere enn seg, sier stortingsrepresentanten fra Aust-Agder.

— Jeg skulle også ønske at flere i akademia hadde gått klart og tydelig ut tidlig og signalisert at de ikke var enige i Braanen Sterris utsagn. Det er lett å gjemme seg bak akademisk frihet og ytringsfrihet, men det må ikke bli til akademisk immunitet, sier han og legger til: 

— Forskere og akademikere har også et ytringsansvar. Jeg etterlyser en form for etisk veiledning av forskere i akademia, sier han.

Avviser etisk veiledning

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen avviser overfor Minerva at det er aktuelt med etisk veiledningsordning.

— Men det er et problem at relativt få andre akademikere med motsatt etikksyn har kastet seg inn i debatten. For noen fremstår det da som det ikke er noen andre etikksyn ved universitetet – men det er det jo, og jeg er enig med dem som etterlyser akademiske motstemmer, sier Røe Isaksen til avisen.

– Slik jeg ser det kan de Ruiters argumenter få to konsekvenser: Enten at det ikke skal være lov å drøfte disse tingene, eller at det ikke skal være lov å drøfte dem ved universitetet. Begge disse scenariene er jeg dypt uenig i, sier kunnskapsministeren til Minerva.

Grense for ytringsfrihet

På spørsmål fra avisen om han mener at det går en grense for meninger og akademisk frihet, svarer Isaksen:

– Det går en grense for norsk lov, som også gjelder for akademikere. Men akademikere har en ekstra sterk beskyttelse som ansatte, nettopp for å bevare det liberale samfunnet.

Uttalelse med varsomhet og respekt

Aksel Braanen Sterri er stipendiat ved Universitetet i Oslo. I 2010/2011 var han leder for studentparlamentet ved universitetet. Siden den gang har han jobbet i Store norske leksikon og vært kommentator og lederskribent i Dagbladet. Nå deltar han på forskningsprosjektet Hva bør ikke kunne kjøpes og selges?

—Hva tenker du om forslaget om etisk veiledning av forskere? 

— Jeg skal jo ta en doktorgrad i moralfiosofi og etikk og da vil det bli mye tid til etisk undervisning og vurderinger, sier Aksel Braanen Sterri og legger til: 

— Å uttale seg med respekt, varsomhet og skånsomhet, og følge allmenne saklighetsnormer er viktig. Generelt sett er det noe alle kan ha godt av trening i, ikke minst mennesker i maktposisjoner.  Jeg har flere ganger, allerede første dagen intervjuet var på trykk, presisert at jeg nok ikke uttalte meg så varsomt og skånsomt som jeg burde har gjort, sier Sterri. 

— Men er du fornøyd med statsråd Isaksens svar til Ap-representanten?

— Jeg setter pris på at statsråd Isaksen sier det selvsagte her, ved å støtte min ytringsfrihet og akademiske frihet. Men jeg  jeg synes jo heller ikke statsråden har deltatt konstruktivt i den substansielle debatten.

— Hva mener du med det?

— Torbjørn Røe Isaksen sier at han er uenig med meg i sak, men begrunner i liten grad hvorfor. I et intervju i Minerva henger han seg opp i signaleffekten av hva som blir sagt og ikke i realitetene vi diskuterer, nemlig abortloven og fostervannsdiagnostikk. Det er det jeg forsvarer. Realiteten er at mange blir sortert bort allerede. Isaksen vil ha i både pose og sekk. Han liker ikke konsekvensen av abortloven, men er likevel for at man skal kunne bruke virkemidlene som gir resultatet han ikke liker, sier Braanen Sterri.

Eugenikk som skjellsord

Sterri synes heller ikke at det er blitt noen interessant debatt eller tydelige motstemmer fra akademia:  

— Noe av kritikken mot meg går på at jeg er forkjemper for eugenikk, men dette brukes bare som et skjellsord. Dagens lovverk aksepterer allerede en form for eugenikk. Vi tilrettelegger for abort ved påviste sykdommer, vi forsker på  mulighetene til å fjerne arvelige sykdommer, ved genterapi, mitokondriedonasjon og andre ting som vil fjerne arvelige sykdommer. Før man slenger rundt seg med eugenikk-beskyldninger så må man avgrense kritikken opp mot slike praksiser, sier Sterri. 

Ifølge mediene skal også Norsk forbund for utviklingshemmede ha politianmeldt Braanen Sterri for hatefulle ytringer i denne saken. 

— Har du hørt noe mer om denne anmeldelsen?

— Nei. Jeg har bare hørt om den gjennom mediene og har ikke fått noen henvendelse om saken verken fra forbundet eller politiet, sier han

(Foto av Aksel Braanen Sterri: Erik Dyrhaug)

 

 

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS