LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Invasjonen av Ukraina
«Holdningen til kunnskapssamarbeidet med Russland er den samme som før»
Kunnskapsdepartementet bekrefter at kunnskapsfeltet så langt ikke er inkludert i sanksjonene mot Russland. Men det kan raskt endre seg.
Publisert
Oppdatert
Oslo sentrum (Khrono): UiT Norges arktiske universitet ba torsdag om klare signaler fra norske myndigheter på hvordan de i lys av Russlands invasjon av Ukraina, skal samarbeide med sine russiske kollegaer.
— Skal vi legge samarbeidet på is en periode? spurte UiT-rektor Dag Rune Olsen.
Fredag svarer statssekretær Oddmund Hoel i Kunnskapsdepartementet:
— Kunnskapsfeltet er så langt ikke inkludert i sanksjonene som er iverksatt etter det russiske angrepet på Ukraina. I dag er holdningen til kunnskapssamarbeidet med Russland den samme som før, men vi utelukker ikke at det raskt kan bli endringer, skriver Hoel i en e-post til Khrono.
Men statssekretæren understreker at det er dramatisk og at vurderinger gjøres fortløpende. Han skriver også at nye sanksjoner vil komme:
— Institusjonene vil raskt få melding dersom dette skulle endre seg, skriver Hoel.
— Forbannet
Statssekretæren legger også til at institusjonene selv etter beste evne må håndtere utdannings- og forskningssamarbeid som er i gang, men at de gjerne må kontakte departementet ved behov.
Ved Universitetet i Oslo (UiO) har de heist flagget fredag.
— Vi er bekymret og forbannet over situasjonen, sier UiO-rektor Svein Stølen.
Han forteller at de nå får mange henvendelser fra akademikere og studenter ved universitetet og flere lurer også på hvordan de skal samhandle med kollegaer i Russland og Ukraina.
— Vi jobber nå med hvordan vi kan bidra og ivareta de som er berørt. Per nå har vi noen få studenter i Russland og noen ukrainske studenter i Oslo, sier Stølen.
Universitetetsnettverket The Guild, som UiO er del av, jobber med en uttalelse hvor nettverket tar stilling til det som nå skjer på bakken i Ukraina.
— I tillegg forbereder vi oss på en dugnad i Europa for å avhjelpe situasjonen, sier Stølen.
UHR fordømmer Russlands angrep
Rektoren sier at det ved UiO er mye forsker til forsker-samarbeid med russiske kollegaer.
— Vi vil alltid tenke at forskning er noe vi vil videreføre. Men forskere vil verken reise til eller fra Russland slik situasjonen er nå. Vi kommer ikke til å gjøre noe brått, men er nødt til å analysere og balansere alle ulike hensyn raskt. Vi har lang erfaring med å samarbeide med Russland, sier Stølen.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har styremøte fredag. Der ble invasjonen av Ukraina og reaksjoner fra UHR drøftet.
I en uttalelse fredag kveld skriver UHR at de fordømmer på det sterkeste Russlands angrep på Ukraina.
«Samtidig støtter vi institusjoner innen høyere utdanning i Russland som fremmer fred, konfliktløsning og samarbeid og tar avstand fra krigshandlingene i Ukraina. Det er viktig å understreke at vi reagerer på Putins regime, ikke mot det russiske folk», skriver UHR i uttalelsen.
Universitets- og høgskolelederne uttrykte sterk bekymring for situasjonen og ønsket en fordømmelse av den russiske invasjonen av Ukraina.
—Vi har studenter og ansatte fra begge land, og vi må ivareta studenter og ansatte fra begge land, understreket Anne Borg, rektor ved NTNU, i tillegg til at hun støttet de generelle synspunktene.
Det ble også trukket fram at universiteter og høgskoler må stå klare til å ta imot forskere og studenter fra Ukraina og at man bør varsle Kunnskapsdepartementet om mulige ressursbehov knyttet til en mulig dugnad.
— Ser nå på hvordan vi best kan ivareta dem som enkeltindivid
Ved NTNU er de i en kartleggingsfase.
Så langt er de ganske sikre på at de verken har studenter eller ansatte i Ukraina, sier prorektor for forskning, Tor Grande.
Det er også det Kunnskapsdepartementet melder til Khrono. De har så langt ikke fått meldinger fra norske universiteter og høgskoler om at det befinner seg norske studenter i Ukraina.
NTNU jobber fremdeles med å finne ut hvor mange ansatte og studenter de har i Russland.
— Vi er også opptatt av å kartlegge hvor mange ukrainske og russiske statsborgere som er ansatt ved NTNU. Og den første oversikten viser at det er et betydelig antall, flere titalls ansatte, sier Grande.
Grande forklarer at det er naturlig for NTNU å finne ut hvor mange som ved universitetet nå står i en svært vanskelig situasjon.
— Det er utfordrende for de med ukrainsk statsborgerskap som har store bekymringer for sine nære. Det er også utfordrende for de med russisk statsborgerskap som er i en krevende situasjon når de ser landet sitt gå til krig. Vi ser nå på hvordan vi best kan ivareta dem som enkeltindivid, sier Grande.
— Ville tenkt meg nøye om
Når det kommer til forskningssamarbeid, opplyser Grande at NTNU ikke har et betydelig samarbeid verken med Ukraina eller Russland.
Men hvordan NTNU stiller seg institusjonelt til samarbeidet de har, er enda ikke diskutert internt.
— Vi står i en krise, så det vil være naturlig at vi først og fremst lytter til vår egen regjering og hva de legger til grunn for fortsatt kontakt med russiske institusjoner. Hva vi som institusjon kan gjøre i tillegg må vi se på etter hvert. Men det å legge institusjonelle føringer på internasjonalt samarbeid ville jeg tenkt meg nøye om før man gjør noe med, sier Grande. Han legger til:
— Nå er fokuset på menneskene som blir berørt.
— Det fremmer akademisk frihet i Russland
Ved Universitetet i Bergen foregår det svært mye samarbeid med russiske institusjoner.
— Det er mye forskning innen kjemi, fysikk og matematikk. Vi har også en egen avtale på russisk-feltet og russisk språk. Vi er en del av et felles universitetsnettverk med Russland, sier viserektor for forskning og internasjonale relasjoner, Benedicte Carlsen.
— Og dere vil fortsette med forskningssamarbeidet? Ting ser ikke annerledes ut, nå som de har startet en krig?
— Vi følger jo med. Vi har fått signal fra Kunnskapsdepartementet om at vi skal fortsette som vanlig. Utover det tenker vi – i lys av at russiske forskere har laget en underskriftskampanje mot krigen – at forskningssamarbeid gjerne har vært unntatt fra boikotter og annet i denne typen konflikter. Det kan forhåpentligvis fremme akademisk frihet i Russland, sier hun.
— Du ser ikke noen grunn til å droppe forskningssamarbeidet og med det sende et signal?
— Nei. Vi anser at forskningssamarbeid bidrar til å støtte de som prøver å tenke fritt i Russland. Vi vil være litt forsiktige med å skulle belaste våre samarbeidspartnere, og gå ut med noe nå. Det kan straffe seg for dem. De er jo nettopp i opposisjon. De forskerne som går ut og sier at de er mot krigen er veldig modige, sier Carlsen.
Forholder seg til signaler fra myndighetene
Viserektor for forskning ved Universitetet i Agder (UiA), Hans Kjetil Lysgård, sier han ikke tror UiA har mye forskningssamarbeid med Russland.
– Det er så kort tid siden dette har skjedd. Vi forholder oss til Utenriksdepartementet, og rådene de kommer med, og avventer. Enn så lenge er ikke kunnskapsfeltet inkludert i sanksjonene, sier Lysgård.
Også OsloMet forholder seg til at kunnskapssamarbeid inntil videre ikke er inkludert i sanksjonene mot Russland som er iverksatt.
Det opplyser viser viserektor for forskning ved OsloMet, Per Martin Norheim-Martinsen.
— OsloMet vil som medlem av European University Association uttrykke sin solidaritet med og støtte til våre 26 søsteruniversiteter i Ukraina, og viser til European University Associations støtteerklæring avgitt torsdag 24. februar, skriver viserektoren i en SMS.
Universitetet i Sørøst-Norge melder fredag at de evakuerer sine studenter i Ukrainas naboland Moldova, der det nå er unntakstilstand.
— Det som skjer i Ukraina er forferdelig urovekkende og trist. Vi har få samarbeidsprosjekter per i dag, men noe sampublisering. Sanksjonering med tanke på forskning er ikke noe tema hos oss i det hele tatt, før vi eventuelt får noe beskjed fra myndighetene. Jeg støtter rektor ved UiT i at jeg håper det kommer noe fra sentrale myndigheter, sier viserektor for forskning, Heidi Ormstad, til Khrono.
Endringslogg: Saken er oppdatert 10.02, 26.02.2022 med UHRs uttalelse.
