Debatt ● Ingvild Reymert og Marte E.S. Haaland
HK-dir vil institusjonalisere et karrierehull
Det er uforståelig at HK-dir ønsker å gjøre det umulig for universiteter og høgskoler å ansette godt kvalifisert og viktig arbeidskraft. Hvis noen oppnår fast ansettelse i UH-sektoren umiddelbart etter disputas, er det fordi universiteter og høgskoler trenger dem.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Unge forskere manøvrerer i dag i et svært usikkert arbeidsmarked med sterk konkurranse om faste stillinger, særlig i overgangen mellom stipendiat og fast stilling som førsteamanuensis.
Det er derfor underlig at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, i sitt forslag til ny forskrift om undervisnings- og forskerstillinger, foreslår å kreve mer forskningsarbeid enn bare fullført doktorgrad for å kvalifisere til stilling som førsteamanuensis. Dette vil være å institusjonalisere et karrierehull mellom stipendiatstillinger og faste stillinger i universitets- og høgskolesektoren.
Vi i Akademiet for yngre forskere er derfor sterkt kritiske til forslaget og mener at Direktoratet heller bør jobbe for økte karrieremuligheter for yngre forskere i stedet for å begrense mulighetene for fast ansettelse.
Midlertidigheten i norsk akademia er høy. Ifølge PROBA-samfunnsanalysens rapport fra 2023 ligger den på over 30 prosent. Yngre forskere opplever særlig et usikkert arbeidsmarked med mye midlertidighet. I dag oppnår få fast ansettelse i UH-sektoren rett etter en stipendiatstilling. De fleste opplever å bli forbigått av langt mer erfarne søkere hvis de søker en stilling som førsteamanuensis rett etter disputas.
Mange yngre forskere går derfor flere år i midlertidige stillinger, må ta en eller flere postdoktorstillinger, innstegsstillinger eller jobber på korte kontrakter for å få tilstrekkelig erfaring til å konkurrere om faste stillinger i UH-sektoren. Derfor er ikke problemet at det er for enkelt å få fast ansettelse etter stipendiatperioden, men heller det motsatte.
Ikke bare fremstår forslaget som lite hensiktsmessig, men det sender også svært uheldige signaler til dagens og fremtidens unge forskere.
Reymert og Haaland
Når HK-dir nå foreslår at det ikke skal være mulig å gå rett fra stipendiat til førsteamanuensis, lukker de en dør som enn så lenge bare har stått på gløtt. Det vil rett og slett bli umulig for stipendiater å få fast ansettelse i UH-sektoren etter endt stipendiatperiode.
Siden det er svært få som faktisk oppnår fast ansettelse i UH-sektoren rett etter disputas, virker det også som om forslaget skal løse et problem som ikke eksisterer.
Det er også uforståelig at HK-dir ønsker å gjøre det umulig for universiteter og høgskoler å ansette godt kvalifisert og viktig arbeidskraft, som de trenger for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Hvis noen oppnår fast ansettelse i UH-sektoren umiddelbart etter disputas, er det fordi universiteter og høgskoler trenger dem og fordi de er kvalifiserte til å utføre arbeidsoppgavene i en førsteamanuensisstilling. Da bør også universiteter og høgskoler få lov til å ansette dem.
Ikke bare fremstår forslaget som lite hensiktsmessig, men det sender også svært uheldige signaler til dagens og fremtidens unge forskere. Hvorfor skulle unge mennesker søke seg til en jobb i akademia hvis vi regulerer det slik at det må innebære mange år med midlertidighet?
Norge og verden trenger mer forskning og de beste hodene for å utvikle ny kunnskap og utdanne nye generasjoner av arbeidstakere som samfunnet har behov for. Vi trenger flere som ser på akademia som et attraktivt karrierevalg. Derfor er veien fremover heller flere muligheter for faste stillinger og attraktive karrieremuligheter for yngre forskere, ikke mer institusjonalisert midlertidighet.
