Flere faste, men store variasjoner i midlertidige

Universiteter og høgskoler har fått mange og tydelige beskjeder fra ulike statsråder om at midlertidigheten må ned. Fagforeningene, med Forskerforbundet i spissen, har med egne tallknusere tydeliggjort problemene. 

Utfordringene er satt på dagsordenen, og universiteter og høgskoler har fått krav på seg: Midlertidigheten i akademia skal ned på et nivå som ligner på situasjonen i resten av arbeidslivet.

I arbeidslivet ellers viser SSBs arbeidskraftundersøkelse for 3. kvartal 2023 en midlertidighet på 8,6 prosent. 

Fra 2022 til 2023 har den generelle midlertidigheten gått ned fra 11,12 prosent til 10,54 prosent ved de statlige universiteter og høgskoler, viser helt nye tall i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH/HK-dir). 

I disse tallene er alle stipendiater, bistillinger og åremål holdt utenfor.

Hvis man bare ser på de faglige ansatte ligger prosentdelen noe høyere, endringen fra 2022 til 2023 er fra 11,78 til 11,26. Det er store variasjoner ved de enkelte universitetene og høgskolene.

— Skjedd mye med forståelsen

Guro Lind, leder av Forskerforbundet, er blant dem som har snakket høyt og tydelig om den problematiske midlertidigheten i akademia - lenge.

— Det har skjedd et skifte i forståelsen av de problemer midlertidighet skaper, og det er mye lettere å diskutere problemstillingene i dag, sier Lind.

Hun viser til at selv om tallene langsomt blir bedre så er situasjonen fortsatt alvorlig. Lind legger vekt på at dette alt i alt handler om å flytte risikoen fra individet og til institusjonen - der den etter Forskerforbundets syn hører hjemme.

— Det er bare en av tre unge forskere som anbefaler andre å gå samme karrierevei. Blant postdoktorene er det bare en av fem som anbefaler det samme. Midlertidigheten påvirker rekrutteringen av talentfulle forskere betydelig, og det er alvorlig, sier Lind, og legger til:

— Så når utviklingen nå rusler i riktig retning er det bra, men tempoet burde vært skrudd opp flere hakk.

Mer blant universitetene

De ferske tallene fra DBH viser at halvparten av universitetene faktisk har en økning i midlertidigheten blant sine faglige ansatte fra 2022 til 2023. Høyest ligger Universitetet i Oslo, med en midlertidighet blant sine faglige ansatte på 17,39 prosent i 2023.

NMBU (Norges miljø- og biovitenskaplige universitet) følger på med 13,93 prosent og deretter følger Universitetet i Stavanger med 12,33 prosent.

Rapportene der også en del tekniske og adminstrative stillinger er inkludert viser lavere tall. Her har Universitetet i Oslo 14,27 prosent midlertidighet, Universitetet i Stavanger 13,02 og NMBU 11,4. 

De statlige høgskolene ligger alle på tall nær arbeidslivet ellers, og det gjelder også de statlige vitenskaplige høgskolene, med unntak av Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo og Norges idrettshøgskole. 

Ved de kunstfaglige institusjonene er det i tillegg en annen problemstilling som handler om åremål. 

Loven tillater utstrakt bruk av åremål i undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. 

Forskerforbundet ønsker bestemmelsen bort, men i forslag til ny universitets- og høgskolelov er bestemmelsen fortsatt med. Åremål er ikke medregnet i midlertidighetstallene hos DBH, etter instruks fra Kunnskapsdepartementet.

UiO med størst midlertidighet

Universitetet i Oslo (UiO) er universitetet med høyest midlertidighet, men i rapporten som inkluderer både faglige, administrative og tekniske stillinger ser man en svak nedgang fra 2022 til 2023, fra 14,71 til 14,27 prosent. 

Hvis man bare ser på andelen for de faglige ansatte ligger prosentandelen midlertidige på 17,39 prosent. Dette er 0,8 prosentpoeng høyere enn den var for ett år siden.

Rektor ved UiO, Svein Stølen, forteller at de ikke er helt fornøyd med tallenes tale, men også at det er store variasjoner innad ved universitetet.

— Hvis vi bare ser på de teknisk administrative stillingene ligger midlertidigheten ved UiO mer på samme nivå som resten av arbeidslivet. Det er jo også den delen av et universitetet som ligner mest på resten av verden, sier Stølen.

Store variasjoner innad ved UiO

Han trekker også fram at de ser store variasjoner mellom fakultetene.

— Ved fem av våre fakulteter/museer ligger midlertidigheten på under 10 prosent, mens andre steder ligger den mye høyere. Bildet er derfor ikke entydig, og det er ikke en enkel løsning som er svaret på hvordan vi skal jobbe med midlertidigheten ved vårt universitet, sier Stølen.

En forklaring på oppgangen fra 2022 til 2023 blant de faglige ansatte tror Stølen kan være at man har gått fra å registrere timeansatte til månedsansettelse for noen av de midlertidige.

— Tidligere var denne gruppen usynlig i statistikken, nå er de med i tallgrunnlaget, sier Stølen.

Stølen mener også at man må ha flere tanker i hodet når man diskuterer forskere og midlertidighet. Han påpeker at noe av årsaken til at UiO ligger høyt på denne statistikken er universitetets faglige profil som et forskningstungt universitetet, som satser på å være blant de ledende universitetene i Europa.

— Hvis vi rigget systemet vårt slik at det var forskningslederne som hentet inn penger til oppdrag, og forskerne deretter ble hyret inn til å løse oppgaver i ferdig definerte prosjekter. Det er en metode som ville kunne fått ned midlertidigheten, men som på den andre siden ville svekke den frie forskningen og den akademiske frihet for den enkelte forsker og dermed institusjonen. Vil vi det, spør Stølen.

— Trengs fortsatt opprydning

Nylig sa Guro Lind i Forskerforbundet til Khrono at Forskerforbundet reagerer på reglene rundt avsetninger. Forskerforbundet er glad for at både universiteter og høgskoler og Kunnskapsdepartementet har god kontroll på pengesekken, men de reagerer på at institusjonene så lett kan beholde og overføre investeringer til bygg, men at det er langt vanskeligere hvis pengene skal investeres i folk, altså lønn.

— Samtidig tror jeg universiteter og høgskoler kan være mer løsningsorienterte enn de er i dag, og at de fortsatt har mye å lære av instituttsektoren. Det har vært for lett å ansette midlertidig, de bør være i stand til å løse dette bedre, men trenger da verktøy og frihet i egne budsjetter til å gjøre jobben med å få midlertidigheten ned på nivå med resten av samfunnet, sier Lind.

Lind sier videre at Forskerforbundet ennå ikke har fått satt seg inn i de ferske tallene for 2023. For ett år siden så Forskerforbundet at mye av forklaringen på nedgang i midlertidigheten fra 2021 til 2022 var økt bruk av åremål ved institusjonene. I dag holdes åremålsstillinger utenfor statistikken. Det samme gjelder de såkalte faste midlertidige forskerstillingene. Før ble forskere ansatt midlertidig, nå blir de i større grad ansatt i faste, men oppsigelige stillinger.

— Så det trengs fortsatt en god del opprydning i sektoren, men vi gleder oss over at det tross alt går riktig vei, sier Lind.

Bakgrunn

Faktakampen om midlertidigheten

— Snubler du en dag, er du ferdig

Guro Lind viser til den tidligere NTNU-forskeren Ingrid Eftedal (58) som hadde vært midlertidig ansatt som forsker i over 20 år, og i alle år klart å skaffe midler til egne prosjekter og stilling. 

Men en dag gjorde sykdom og andre forhold at hun ikke fikk søkt de midlene som trengtes, og dermed var det slutt for henne. I en alder av 56 år etter å ha jobbet ved NTNU i 20 år, mistet hun jobben sin.

— Det er sterkt at Eftedal har stått fram og fortalt sin historie på en så god måte. Hverdagen for forskere er ofte preget av tøff konkurranse, og snubler du kan det være over og ut, det burde bekymre mange flere enn forskerne som står i det, sier Lind, men fortsetter:

— En ting er jo den økonomiske utryggheten med tanke på fast inntekt og forutsigbar framtid. En annen ting er alle feriene og all fritiden du bruker på jobben, framfor familien din, alle familieferiene du ikke var til stede på, fordi du ikke måtte snuble i konkurransen. 4 av 5 av våre medlemmer sier de bruker mer av fritiden sin på jobb, enn de egentlig ønsker.

oppsigelse

Sagt opp etter over 20 år som forsker ved NTNU

Glad for post-doc forlengelse

Denne uka er det høring i Stortinget om den nye universitets- og høyskoleloven. Det er flere elementer i forslag til ny universitets- og høyskolelov som adresserer midlertidighet.

— Vi er veldig glad for at man i det nye uh-loven foreslår å endre perioden for postdoktor fra 2-3 år til 3-4 år. I dag ser vi at postdoktorene i liten grad får tid til å bruke stillingen sin for å kvalifisere seg opp mot faste stillinger. I dag er mange av dem rene prosjektforskere og får ikke brukt tiden sin slik den var ment. At perioden nå blir økt vil gi en klar bedring for postdoktorene, tror Lind. 

Hun legger til at dette gjelder spesielt hvis man samtidig klarer å stramme inn forskriften og tydeliggjøre kvalifiseringselementet, feks ved krav til en karriereplan og karriereveiledning for postdoktorene. 

Noen andre lovendringene som blir foreslår er:

• Oppheve § 6-5 første ledd om at søkere kan ansettes midlertidig i inntil tre år dersom det ikke er kvalifiserte søkere

• Oppheve § 6-5 andre ledd om at søkere kan ansettes i lavere stilling i inntil tre år dersom det ikke er kvalifiserte søkere
• Oppheve § 6-5 tredje ledd om beregning av ansettelsestid
• Endre § 6-5 fjerde ledd slik at åremålsperioden for vikarer for ledere i åremål begrenses til én åremålsperiode, dvs. 4 år 
• Oppheve § 6-6 om særregler for visse typer bistillinger

Midlertidighet

Færre midlertidig ansatte i akademia:— Fortsatt et godt stykke igjen

Klarte å snu tallene

UiT Norges arktiske universitet har gått fra å være en «versting» med en andel midlertidig ansatte på over 19 prosent i 2019 til nå å ligge litt under snittet for universitetene med 10,38 prosent midlertidige. Den største nedgangen kom fra 2019 til 2020, og siden har det gått gradvis nedover.

Organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen er tilfreds med fortsatt nedgang på et halvt prosentpoeng i 2023. 

— Målet er å komme ytterligere ned, og nærme oss nivået i arbeidslivet ellers, slik Kunnskapsdepartementet forventer og som er slått fast i UiTs utviklingsavtale og våre plandokumenter, sier Paulsen.

Han sier at UiT ligger greit an i forhold til målene som er satt når det gjelder undervsinings- og forskerstillinger og i administrasjonen, men at det har vært en økning av midlertidige i vitenskapelige støttestillinger. Her er andelen midlertidige på 15,8 prosent i 2023. Dette skyldes blant annet at det er ansatt mange forskningsteknikere i forbindelse med store befolkningsundersøkelser, særlig helse- og levekårsundersøkelsen Saminor, som skal gi kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske befolkningen.

— Samlet sett er vi tilfredse med utviklingen. Det har vært jobbet godt, men så har vi også enkelte store prosjekter som krever mer enn det vi har i grunnbemanning, sier Paulsen.

I 2019 vedtok styret ved UiT en tiltakspakke mot midlertidighet. Et av tiltakene var at mange ansatte som var ansatt på kvalifiseringsvilkår med forutsetning av at de skulle skaffe seg pedagogisk basiskompetanse innen tre år, fikk sine stillinger omgjort til faste. 

Et annet grep var å slå fast at i alle stillinger der oppgavene var forventet å vare mer enn to år skulle man ansette fast fra start av. Nå er det tre år som gjelder, i henhold til statsansatteloven.

Resultatet av tiltakene ble en nedgang på 6,5 prosentpoeng fra 2019 til 2020.

Kjemper mot lovforslag

Paragraf 6-4 i universitets- og høyskoleloven handler om åremål, også et tema som er relevant med tanke på midlertidighet. Og i ett av punktene her heter det at det er adgang til ansette i åremål i undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet.

Forskerforbundet er blant de som ønsker at denne muligheten fjernes i den nye universitets- og høgskoleloven. Og Lind forteller at de jobber svært aktiv i håp om å få gjennomslag på etter punktet.

— Når man både beholder muligheten for å bruke åremål for denne gruppen, samtidig som man sier at de bare kan være i slikt åremål i en periode, gjør man etter vårt syn vondt verre. Her prøver man å ta et krafttak rundt midlertidighet, både praktisk og lovmessig, men det skal altså ikke gjelde kunstnerne. Det er kritikkverdig, sier Lind.

Summa summarium så synes Guro Lind at man kunne vasket litt bedre når man først skulle ta et løft rundt midlertidigheten også lovmessig.

— Det bør være samme regler over alt, understreker Lind. Samtidig trekker hun fram at et av stedene hvor det er store mørketall og utfordringer er ved helseforetakene, men det har ingen helt oversikt over.

— Nå har man jobbet med ny lov i så mange år. Da er det viktig at man får på plass bestemmelser som peker framover og så vil bety en forskjell. Det er ikke en imponerende storrengjøring man har gjort, enda. Det blir spennende å følge høringen i Stortinget og ikke minst lovbehandlingen i Stortinget etter jul, sier Lind.