Debatt ● 33 dosenter
Er ikke vitenskapelig kompetanse relevant i akademia?
Fjerner man kravet om forskningskompetanse i dosentløpet fjerner man det kravet som sikrer vitenskapelig kvalitet i høyere utdanning. Høringsnotatet fra HK-dir om ansettelser og opprykk er nærmest uforståelig, og bekymringsfullt.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Hvis en tar ut motoren av en bil, vil alt annet være igjen, men bilen går ikke. Fjerner man kravet om forskningskompetanse i dosentløpet fjerner man det kravet som sikrer vitenskapelig kvalitet i høyere utdanning.
For oss er det nærmest uforståelig, og bekymringsfullt, at en skal fjerne det kravet som sikrer kompetanse i tråd med de vitenskapelige standardene som kreves av arbeidet til vitenskapelig ansatte i høyere utdanning.
I Høringsnotat fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse om ansettelse og opprykk i forsker- og undervisningsstillinger foreslås det at «forsknings- og utviklingsarbeid» skal erstattes med «faglig utviklingsarbeid». Dosentkvalifiseringen er nettopp relevant fordi vitenskapelig ansatte med denne kompetansen både har forskningskompetanse, yrkes- og/eller profesjonskompetanse og i tillegg erfaring fra pedagogisk utviklingsarbeid.
Hvis kravet om forskningserfaring bortfaller i dosentstigen, vil det svekke statusen til dette løpet. Vi ser det som uheldig at forskningserfaring kun skal være et krav i professorløpet, mens kommende ansatte i dosentstigen ikke skal trenge forskningserfaring for sitt faglige utviklingsarbeid.
For det første, kvaliteten i undervisning og veiledning vil svekkes. Uten krav om forskningserfaring vil underviser vanskelig kunne gi forskningsbasert undervisning, og kvalitet i veiledning på masteroppgaver og bacheloroppgaver vil lide.
For det andre, kvaliteten i utviklingsarbeid vil svekkes. Å fjerne kravet om forskningserfaring i dosentstigen strider mot hvordan utviklingsarbeid vanligvis inngår i et vitenskapelig karriereforløp. God kvalitet i utviklingsarbeid skal hvile på et solid teoretisk og empirisk kunnskapsgrunnlag. Erfaring fra internasjonalt arbeid viser at kvalitativt godt utviklingsarbeid gjøres av meritterte forskere. Å fjerne et krav om forskningserfaring vil dermed svekke kvaliteten i utviklingsarbeidet.
Om en fjerner kravet om forskningserfaring i dosentstigen, fjerner man i realiteten denne stigens relevans i høyere utdanning.
33 dosenter
For det tredje, kunnskapsutvikling om yrkesfelt vil svekkes. Det som i dag først og fremst skiller dosenten fra professoren er den faglige basisen, hvor kravet for tilsetting som dosent er «Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå rettet mot yrkesfeltet». Behovet for forskningsbasert kunnskap om ulike yrkesfelt er ikke blitt mindre, og fjerning av kravet om forskningskompetanse vil svekke kunnskapsutvikling om ulike yrkesfelt som universiteter og høgskoler utdanner til, og dermed også kvalitet i undervisning og utviklingsarbeid i profesjonsutdanningene.
For det fjerde, kvalitetssikring av ansattes kompetanse vil svekkes. Fagfellevurdering er sektorens viktigste redskap for løpende kvalitetssikring av vitenskapelig ansattes kompetanse. Om kravet om forskningserfaring bortfaller, bortfaller også relevansen av anonym fagfellevurdering. Dermed svekkes ikke bare kompetansenivå, men også muligheten for slik jevnlig kvalitetssikring av ansattes kompetanse.
Vi undres på logikken med fjerning av krav om forskningskompetanse. Det begrunnes med et tydeligere skille mellom professor og dosent. Dette må i så fall gå på faglig fokus, og ikke på reduksjon av vitenskapelig kvalitet i arbeidet. Om en fjerner kravet om forskningserfaring i dosentstigen, fjerner man i realiteten denne stigens relevans i høyere utdanning.
I stedet for denne seigpining mot avvikling, som forslaget i realiteten legger opp til, kan en like heller nå med dette forslaget begrave dosentløpet. Alternativt bør kravet om forskningserfaring beholdes i dosentløpet, eller professorstigen utvides til å bestå av ulike løp frem til toppkompetanse.
I stedet for denne seigpining mot avvikling, som forslaget i realiteten legger opp til, kan en like heller nå med dette forslaget begrave dosentløpet.
33 dosenter
Dagens dosenter har ved sitt opprykk blitt bedømt ut fra kravet om dokumentert omfattende forskningsarbeid på høyt nivå, og flere vil også ha oppfylt tilleggskravet om ledelse av forsknings- og utviklingsprosjekt. De vil over tid også ha økt og videreutviklet sin forskningskompetanse og-erfaring.
Dersom kravet om forskningskompetanse fjernes som ledd i å få et tydeligere skille mellom professor og dosent, så vil alle dagens dosenter bli sidestilt med morgendagens dosenter som har fått opprykk uten krav om dokumentert forskningskompetanse. Det vil innebære et reelt nedrykk for dagens dosenter, en logisk brist som i så fall må avhjelpes gjennom en overgangsordning hvor nåværende dosenter gis status og stilling som professorer.
Innlegget er undertegnet av:
Merethe Hernes-Giertsen, dosent UiT Norges arktiske universitet
Jan-Erik Henriksen, dosent UiT Norges arktiske universitet
Lisbeth Bergum Johanson, dosent UiT Norges arktiske universitet
Anne Myrstad, dosent UiT Norges arktiske universitet
Aina A. Kane, dosent UiT Norges arktiske universitet
Randi Haugland, dosent emerita UiT Norges arktiske universitet
Monica Bjerklund, seniorforsker Telemarksforsking og dosent UiT Norges arktiske universitet
Håkon Rune Folkenborg, dosent UiT Norges arktiske universitet
Tove Leming, dosent UiT Norges arktiske universitet
Arild Røkenes, dosent UiT Norges arktiske universitet
Lars Aage Rotvold, dosent UiT Norges arktiske universitet
Siw Skrøvset, dosent UiT Norges arktiske universitet
Mette Vaagan Slåtten, dosent OsloMet — storbyuniversitet
Ann Kristin Larsen, dosent ved OsloMet — storbyuniversitetet
Kristin Holte Haug, dosent OsloMet — storbyuniversitetet
Magritt Lundestad, dosent, Oslo Met — storbyuniversitetet
Geir Luthen, dosent Høgskolen i Østfold
Kari Spernes, dosent Høgskolen i Østfold
Magne Skibsted Jensen, dosent Høgskolen i Østfold
Roald Tobiassen, dosent emeritus Høgskolen i Østfold
Trond Lekang, dosent Nord universitet
Bente Forsbakk, dosent Nord universitet
Sissel Mørreaunet, dosent Dronning Mauds Minne høgskole
Morten Sæther, dosent Dronning Mauds Minne Høgskole
Per Tore Granrusten, dosent emeritus Dronning Mauds Minne høgskole
Olav B. «Ollis» Lysklett, dosent Dronning Mauds Minne Høgskole
Kari Emilsen, dosent Dronning Mauds Minne Høgskole
Else Johansen Lyngseth, dosent Dronning Mauds Minne Høgskole
Vibeke Glaser, dosent Dronning Mauds Minne Høgskole
Carl F. Dons, dosent NTNU
Rolf K. Baltzersen, dosent OsloMet — storbyuniversitetet
Sonja Kibsgaard, dosent emerita Dronning Mauds Minne Høgskole
Kari Hoås Moen, dosent emerita Dronning Mauds Minne Høgskole
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024