Hevder midlertidighet hindrer motivasjon for ytring

Dunja Blazevic kom til Norge som niåring tidlig på 1990-tallet. Familien hadde flyktet fra Sarajevo i Bosnia-Hercegovina. Hun har all sin utdanning fra Norge og er postdoktor i historie ved Universitetet i Bergen.

Blazevic var invitert til å snakke om akademisk ytringsfrihet på Universitetet i Bergens innspillsmøte angående Kierulf-utvalgets rapport og universitetets interne høringsrunde i den forbindelse.

Problem for midlertidige

Blazevic mener utvalgets anbefalinger ikke tar inn over seg situasjonen til midlertidige ansatte, særlig de som kommer fra utlandet.

– Kierulf-utvalget legger stor vekt på den institusjonelle tilhørigheten ved å ønske en bestemmelse der institusjonene skal pålegges ansvar for å verne om ytringsfriheten til sine ansatte. Problemet er at institusjonene legger opp til at de ikke skal ha noe ansvar for deg etter at du har endt en midlertidig kontrakt som forsker, sier Blazevic.

Hun mener dette blir vanskelig for de som er midlertidige og i perioder er uten kontrakt.

– Problemet her er at midlertidig ansatte i dag i stor grad må publisere, ytre seg og oppfylle alle de andre meritterende kravene også mens de er mellom kontraktene. Det er i denne situasjonen at Kierulf-utvalgets sterke kobling mellom institusjonelt ansvar og vern på den ene siden og midlertidige kontrakter på den andre, blir et problem, sier postdoktoren.

les også

Haugstad: — Uten faglige konflikter er antakelig akademia dødt

Selvmotsigelse

Blazevic peker på at dette blir spesielt problematisk for dem som kommer fra utlandet og blir tilsatt på midlertidige kontrakter ved norsk institusjoner.

– Disse menneskene er i en midlertidig situasjon her i landet. Hvordan skal de merittere seg til faste stillinger rundt omkring i verden i løpet av tre år og samtidig være pålagt formidlingsplikt her i Norge, spør Blazevic.

Hun mener det blir en selvmotsigelse.

– Formidling innebærer at du må beherske norsk språk, norsk ytringskultur og kunne det norske samfunnet. Hvordan skal de motivere seg til å lære seg dette når de samtidig vet at ved endt kontrakt blir de kastet ut? Midlertidige kontrakter gir ikke motivasjon for å lære seg verken språk eller norsk samfunnsliv, sier Blazevic.

Verdt strevet

Postdoktoren mener det må legges inn mer motiverende virkemidler.

– Dersom de utenlandske midlertidige skal pålegges denne formidlingsplikten må det etableres ordninger som gir noe tilbake. Strevet med å lære seg en annen kultur må faktisk være verdt bryet.

Selv er hun ferdig med sin kontrakt i slutten av mai. I øyeblikket er jobbframtiden usikker.

Etter hennes mening blir problemet ytterligere forsterket av Kierulf-utvalget.

– De knytter sin utredning sterkt til berging av en norskspråklig, akademisk kultur. Det er fair enough, men da må det jobbes med å gjøre det attraktivt å publisere på norsk, sier Blazevic.

les også

—Tannløse forslag som ikke hadde tålt Eikrem-testen

Fremragende på norsk

– Hvordan kan publisering på norsk gjøres mer attraktivt?

– Det ene er å fjerne sammenhengen mellom fremragende og engelskspråklige, internasjonale tidsskrifter. At du også kan være fremragende på norsk. Da snakker jeg ikke om formidling, men pur publisering.

Blazevic sitter i redaksjonen for Historisk tidsskrift.

– Vi sliter med å få tak i noen som vil publisere på norsk, særlig fordi folk i den midlertidige fasen prioriterer de engelske tidsskriftene. Fordi utgivelse på nivå 1 ikke gir noen uttelling på CV-en, sier Blazevic.

Samtidig for å være under open access-ordningen er de forpliktet til å være norskspråklig.

– Dette gjør at vi blir mindre attraktive for de samme folkene som vi prøver å få til å skrive for oss. Og som egentlig burde få en motivasjon til å lære seg norsk, sier Blazevic.

les også

—Mennesker som får betalt for å være innenfor kunnskapsbransjen, har et ansvar for å tåle en støyt

Fryktelig lang tid

Hun mener det tar svært lang tid å bli trygg på å delta i samfunnsdebatt i et nytt land og med et nytt språk.

– Det tar fryktelig lang tid å bli akademiker på et annet språk, og bli oppfattet som troverdig på dette språket og som en troverdig person i en annen offentlighet.

– Hvor lang tid tenker at dette tar?

– Hehe, jeg kom som niåring til Norge og følte jeg virkelig begynte å mestre akademisk norsk når jeg var ferdig med mastergraden. Da var jeg i slutten av 20-årene og hadde hatt omtrent all skolegang i Norge. Det kan være jeg er ekstremt tungnem i dette. Men Toril Moi har beskrevet det å gå fra norsk til engelsk. Det er omtrent på samme måten.

På kroppen

– Burde ikke Kierulf-utvalget, med tunge dyktige akademikere som medlemmer, ha tenkt på at dette er store utfordringer for dem som må lære seg norsk?

– Jeg tror for å være ærlig at du må ha opplevd dette på kroppen over ganske lang tid. En ting er å ha et kort opphold ved en institusjon. Noe annet blir det å faktisk være i en annen virkelighet. Etter hvert får vi flere som har denne erfaringen som blir fast ansatte. Da må du være fullt på høyde med de andre norske ansatte, samtidig som du fortsatt er i en læringsfase når det gjelder å komme til en ny kultur, sier Dunja Blazevic.

Hun mener dette er helt essensielt dersom Norge ønsker å rekruttere akademikere fra utlandet.

– Det må finnes en plan for disse ansettelsene ut over kortsiktige publiseringspoeng og gjennomføring av doktorgrader. Ellers holder man seg bare med innleid arbeidskraft. Og erfaringen med slike blir at de forsvinner, sier Dunja Blazevic.

les også

Mener forskere som stikker seg fram blir uglesett

Ubehaget

Hun fulgte debatten om internasjonalisering i norsk akademia med stor interesse.

– Det er en debatt som er vanskelig å nøste opp i. Særlig ubehaget ved å påpeke at vi muligens skal kunne kreve at de som ansettes fast i norsk akademia må lære seg språket som all statsadministrasjon foregår på, sier Dunja Blazevic.

Hun mener det også her ligger et paradoks.

– Som innvandrer ble det krevd at jeg mestrer norsk for å kunne bli norsk statsborger. Men det kreves ikke av de utenlandske ansatte i akademia. Jeg synes Kierulf-utvalget har gjort en god jobb med å manøvrere i mangler dimensjoner. Men de har også utelatt en del av det mest interessante for de som er midlertidige og ikke minst de som kommer fra utlandet, sier Dunja Blazevic.

les også

Her er ekspertenes forslag til hvordan den akademiske ytringsfriheten skal styrkes

Hagen: – Tar tid

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen lyttet til Dunja Blazevic sitt innlegg under innspillsmøtet som gjaldt akademisk ytringsfrihet.

– Som Blazevic sier, er det ikke tilstrekkelig å kunne et språk grammatisk godt. Det tar tid å forstå et samfunn, og vi trenger at også de internasjonalt rekrutterte akademikerne formidler og deltar med sin kunnskap i den større samfunnssamtalen, skriver Hagen i en e-post til Khrono.

Hun påpeker at forskningen er internasjonal. Og at nærmere 80 prosent av søkerne til stipendiat- og postdoktorstillingene i Norge søker fra utlandet.

– Breddeuniversiteter som UiB rekrutterer svært internasjonalt. Samtidig må vi anerkjenne at formidling skjer i mange ulike fora og plattformer, og at den kan også skje på engelsk, skriver Hagen.

Hun er likevel opptatt av at rekrutteringen fører til at også de som kommer fra utlandet blir værende.

– Norge investerer tungt i rekrutteringsstillingene. Det er derfor viktig at en stor andel av de internasjonalt rekrutterte blir værende i Norge, tilknyttet UH-sektoren eller arbeidslivet ellers, hvor behovet for forskningskompetanse er voksende. De tre årene en doktorutdanning varer er tette og bør vies forskning og forskerutdanningen. Det er derfor mer realistisk å gi tilbud om norskopplæring til postdoktorene, skriver Margareth Hagen.