internasjonalisering

—Mennesker som får betalt for å være innenfor kunnskapsbransjen, har et ansvar for å tåle en støyt

— Jeg har ikke noe imot internasjonale forskere. Om noen oppfatter at de blir såret eller vonbroten av noe som sies i en offentlig debatt, da tenker jeg at såpass må vi tåle i et land som Norge, sier Cecilie Hellestveit.

Det ble høy temperatur mellom forsker Cecilie Hellestveit og professor Rune Todnem By etter at debatten om internasjonaisering var over i Stavanger onsdag kveld. Todnem By mener enkelte av Hellestveits utspill har tråkket på internasjonale forskere i Norge.
Tor Arne Fanghol
Tekst: Tor Arne Fanghol
Publisert

— Debatten var fin og jeg er glad for å ha blitt invitert. Så nå står vi her og diskuterer, jeg og Rune (Todnem By red. anm), og vi blir ikke enige og det er fint. Konsensus bringer oss ingen steder, men vi kommer til å skilles i vennskapelighet, sier en smilende Cecilie Hellestveit.

Krenkende karakteristikker

Etter at argumentene i debatten om internasjonale forskere i Norge var vel gjennomgått og lampene slått av i Stavanger onsdag kveld, ble de to største motpolene i diskusjonen om internasjonalisering i norsk akademia stående. Professor Rune Todnem By ved Universitetet i Stavanger har vært den som sterkest har kritisert forsker ved Folkerettsinstituttet, Cecilie Hellestveit, for hennes utspill i Khrono i fjor høst. Han viser til at utenlandske kolleger her til lands har følt seg krenket og blitt lei seg av Hellestveit sine karakteristikker. Hun har brukt formuleringer om at internasjonale forskere kommer til Norge fordi de ikke får jobb på de prestisjeuniversitetene de ønsker internasjonalt, og at de i liten grad bidrar i norsk samfunnsdebatt.

Vonbroten? Såpass må vi tåle

— Todnem By er opptatt av at du ikke tenker på hensynet til internasjonale forskerkolleger når du har kommet med dine utspill om dem?

— Jeg har ikke noe imot internasjonale forskere. Om noen oppfatter at de blir såret eller vonbroten av noe som sies i en offentlig debatt, da tenker jeg at såpass må vi tåle i et land som Norge. Vi er det mest demokratiske landet i verden, og at det går en kule varmt må vi tåle. Dersom vi skal begynne å ta hensyn til hva alle mulige mottakere kan føle, så ødelegger vi det rommet. Jeg mener vi skal ha det høyere under taket, ikke trangere, sier Hellestveit.

Hun mener det hviler et ekstra ansvar på akademikere i debattsammenheng.

— Jeg mener også at mennesker som får betalt for å være innenfor kunnskapsbransjen har et ansvar for å tåle en støyt. Det tåler jeg, og det mener jeg andre forskere også bør. Dersom de har en høne å plukke med meg så inviterer jeg dem. Det er mange som har tatt kontakt og jeg har svart alle.

— Jeg synes at vi som et lite land, med en klar strategi om internasjonalisering, viser veldig lite omsorg for dem vi har invitert inn i landet vårt, sier professor Rune Todnem By. Akkurat på det punktet var Cecilie Hellestveit enig.

Hellestveit hevder det personlige må vike.

—Saken handler om at vi må kunne diskutere fenomenet internasjonalisering uten at vi som er en del av internasjonaliseringen tar det personlig, sier Hellestveit.

Ikke helt ferdig

I den offsielle debatten startet professor Rune Todnem By ved UiS med å si at han hadde lagt reaksjonen på Hellestveit sine opprinnelige utspill bak seg, og at han var opptatt av å se fremover. I diskusjonen med Hellestveit i etterkant viste det seg imidlertid at han ikke var helt ferdig med å kritisere henne for å etter hans oppfatning ha tråkket på internasjonale forskerkolleger.

— Drar du «vonbroten»-kortet i diskusjonen Todnem By?

— Nei, jeg tror ikke jeg drar «vonbroten»-kortet. Jeg setter pris på debatten som er reist. Den hadde vi ikke hatt uten at Cecilie Hellestveit kom med sine synspunkter. Den har høy verdi, for før debatten var reist ble disse tingene tatt for gitt, sier Todnem By.

Mer empati

Han fortsetter:

— Det er ikke min jobb å representere alle internasjonale kolleger. Men jeg kjenner og føler som menneske uansett tittel på en annen måte fordi jeg var en utenlandsk akademiker i Brexit i Storbritannia. Der var det rektorer som snakket opp sine internasjonale ansatte. Jeg skal være forsiktig, jeg tror ikke Cecilie Hellestveit sin hensikt er å fyre opp under fremmedgjøring. Men noe av måten ting er blitt sagt på kan fyre opp under fremmedgjøring.

— Du etterlyser empati med de internasjonale forskerne fra Cecilie Hellestveit?

— Ja, personlig, men igjen har ikke jeg rett til å si at hun gjør noe galt. Min hensikt er ikke at Hellestveit skal gå ut og be om unnskyldning for at hun eksisterer eller har meninger og har reist en debatt. Men jeg mener noe av det som er skrevet, to-tre setninger i en mye større sammenheng, de blir husket og vil overskygge en del av den viktige debatten som er reist. Og det synes jeg er dumt, sier Rune Todnem By.

Annen omsorg for formidling

Cecilie Hellestveit er ikke enig med profesor Todnem By og viser til det opprinnelige intervjuet i Khrono som satte fyr på hele diskusjonen.

— Jeg er nok uenig her. Fordi dette var et intervju som handlet om noe annet, dette sitatet var spisset til den funksjonen. Men det som er interessant med hva Todnem By sier, er at han baserer deler av sin reaksjon på sin egen bakgrunn. Det gjør også jeg. Mine erfaringer gjør at jeg går ut som jeg gjør. Jeg har vært internasjonal forsker utenfor landegrensene og vet forskjellen på det i forhold til å være forsker i Norge, sier Hellestveit.

Hun utdyper:

— Det er en helt annen, skal vi si, omsorg for formidlingen og den rollen i det norske samfunnet, enn når jeg sitter i Tyskland og kan dukke ned i fagdisiplinen min og drukne meg i den. Fordi det er ingen andre plikter. Det er også hva jeg ser. Får vi for mange til å gjøre slik, ivaretar vi ikke samfunnsfunksjonen som akademia har i et lite land, det må jeg gjenta, sier Hellestveit.

Enige

Rune Todnem By mener lite-land-argumentet også kan brukes i forhold til hvordan Norge håndterer de internasjonale forskerne.

— Jeg synes at vi som et lite land, med en klar strategi om internasjonalisering, viser veldig lite omsorg for dem vi har invitert inn i landet vårt, sier Rune Todnem By.

— Og her er vi helt enige, repliserer Cecilie Hellestveit.

— Norsk akademia har omfavnet internasjonaliseringen og at den har hevet oss. Men det er klart når det har gått så raskt som de siste årene kan det oppstå noen voksesmerter, sier rektor Klaus Mohn ved UiS etter debatten i Stavanger onsdag kveld. Her sammen med forsker Ingvild Reymert fra Institutt for samfunnsforskning som også var en av debattantene. Hun etterlyste mer forskning på internasjonalisering i akademia. .

Ingen enkle svar

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger mener debatten onsdag kveld fikk satt fokus på de store spørsmålene.

— Her var det folk som stod et stykke fra hverandre og jeg mener de i løpet av kvelden kom ut av skyttergravene og fikk satt lys på de store problemstillingene. Debatten minner oss også om at det ikke er noen enkle svar her. Avveiningene vil måtte gjøres i ulike miljø, sier Mohn.

Han ble utfordret av Rune Todnem By på at han som rektor hadde gjort for lite med tanke på å ivareta internasjonale forskere i debatten som har vært.

Dette avviste Mohn kontant som urimelige påstander.

— Føler du at norsk akademia er utfordret som følge av internasjonalisering?

— Nei, jeg kjenner meg ikke helt igjen i det. Norsk akademia har omfavnet internasjonaliseringen og at den har hevet oss. Men det er klart når det har gått så raskt som de siste årene kan det oppstå noen voksesmerter, sier Mohn.

ingvild reymert debatt uis rune todnem by cecilie hellestveit internasjonalisering institutt for samfunnsforskning nyheter klaus mohn
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS