1. mai
På begge sider av Atlanteren har det vært historisk store streiker det siste året. Samtidig protesterer akademikere mot usikre arbeidsforhold.
Her streiker de for første gang i universitetets 257 år lange historie
Publisert
Oppdatert
Brussel (Khrono): — Vi har forhandlet og forhandlet og forhandlet og forhandlet og forhandlet, vi kommer ingen vei, vi må gjøre noe mer.
Ordene kom fra Rebecca Givan ved Center for Work and Health på Rutgers University, som leder fagforeningen for vitenskapelige ansatte ved universitetet.
Uttalelsen, sitert i Washington Post, kom i forbindelse med at vitenskapelig ansatte ved universitetet gikk ut i streik i april. Ifølge fagforeningene, som representerer nær 9000 ansatte, er det første gang akademikere går til streik i det amerikanske universitetets 257 år lange historie. De stanset undervisningen for nær 70.000 studenter ved tre campuser, før streiken ble avsluttet etter en uke.
Kravene deres er velkjente. De ba om lønnsøkning i takt med økt inflasjon og bedre arbeidsforhold.
Det er den siste av flere streiker ved amerikanske universiteter det siste året. I høst deltok nær 50.000 i den største streiken amerikansk akademia har sett. På den andre siden av Atlanteren deltok nær 70.000 i en historisk stor streik ved britiske universiteter.
Begge steder handlet det om lønn og arbeidsforhold.
Rapport om forskerprekariatet
I Khrono i går pekte Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind utviklingen av et prekariat i andre land som viktig når de i dag henter fram fagforeningsfanen for å delta i 1. mai-toget i Oslo.
I tillegg til fanen er de på plass med følgende parole: «Også forskere fortjener fast jobb».
— Det var også parolen vår i fjor, dessverre er den like aktuell, sier Lind til Khrono.
Det er ikke bare i Norge dette er en aktuell parole. Når Lind viser til utviklingen av et prekariat, peker hun på noe som har preget debatter i og rundt akademia i en rekke land det siste året.
Det såkalte forskerprekariatet sto også i sentrum for en rapport fra OECD i 2021.
«Den kontinuerlige kampen for å komme inn i en akademisk forskerkarriere, i et miljø preget av høy konkurranse, fører til et regime av lange dager, avhengighet av seniorforskere, mangel på synlighet og anerkjennelse, stress på grunn av usikkerhet og misnøye med jobben, begrensninger i den akademiske friheten og en forverret fysisk og mental helse».
Dette var den knusende dommen i rapporten, der forskerprekariatet ble definert som postdoktorforskere på midlertidige kontrakter, uten trygge ansettelser i sikte, ofte med ufrivillig deltid og ubetalt overtid.
«Mange land opplever nå framveksten av et dobbelt arbeidsmarked, med en krympende beskyttet forskerelite og et stort utrygg forskerklasse som nå utgjør flertallet i de fleste akademiske systemer. Noen sammenligner denne klassen med et 'akademisk proletariat' (om enn høyt kvalifisert), derav framveksten av uttrykket 'forskerprekariatet'», heter det i rapporten.
40 prosent på midlertidige kontrakter
En måling blant en gruppe forskere viste at bare 52 prosent av dem var fast ansatt på en tidsubegrenset kontrakt. Blant de under 34 år hadde hele 75 prosent midlertidig kontrakt, for aldersgruppen 35—44 år gjaldt det 51 prosent.
Dette gjaldt riktignok ikke alle forskere, målingen var gjort blant såkalte korresponderende forfattere, som har publisert i fagfellevurderte tidsskrifter. Forfatterne mener uansett det gir et relevant innblikk i tilstanden for forskere på midlertidige kontrakter.
Det er uansett ikke den eneste rapporten som beskriver usikre arbeidsforhold for mange forskere.
En studie som ble publisert i desember, viste at 40 prosent av alle forskere i EU i 2019 var på midlertidige kontrakter. For forskere under 35 år, i forskningsintensive land, var tallet hele 86 prosent.
«Politikk med mål om redusere usikkerheten, må ta hensyn til tilbud og etterspørsel, forskernes arbeidsforhold og hvordan det virker sammen. Å rekruttere flere forskere tidlig i karrieren uten midler til faste stillinger vil for eksempel bare gjøre ting verre», skriver en av forfatterne bak studien.
Tusener i fare for å miste jobben
I en rekke land har usikre kontrakter havnet på den politiske menyen i akademia det siste året.
Et av dem er Japan, der flere universiteter og forskningslaboratorier har fått søksmål i fanget fra forskere i fare for å miste jobben. Bakteppet er nye lover som ble vedtatt for ti år siden, for å sikre forskere på midlertidige kontrakter en viss sikkerhet, på lang sikt. Med disse skal ansatte ha rett på fast stilling etter ti år på midlertidige kontrakter.
Ved utgangen av mars var det omtrent 3100 forskere som hadde vært ansatt midlertidig i ti år, og dermed hadde rett på fast jobb.
Japansk fagbevegelse har advart om at mange av disse ville miste jobben og bedt regjeringen gripe inn. Forskere har advart mot store konsekvenser for japansk forskning.
De nye lovene satte i utgangspunktet en grense på fem år, men det ble senere utvidet til ti år for enkelte forskere, som for eksempel jobber på spesialprosjekter, skriver Nature.
#IchBinHanna
En lignende lov ble vedtatt i Tyskland i 2007. Ifølge denne kan ikke vitenskapelig ansatte jobbe på midlertidige kontrakter i mer enn 12 år.
Ifølge Deutsche Welle var loven ment å skulle hindre at akademikere gikk på midlertidige kontrakter i all evighet, i stedet for å fast jobb. For mange betyr det ifølge den tyske kringkasteren at de ikke har noen jobb etter tolv år, eller at de ikke blir ansatt. De skriver at det for mange betyr at de kan jobbe seks år fram til de har sluttført doktorgraden, og seks år etterpå. Deretter må de finne seg en fast jobb.
Kampen om de faste jobbene er knallhard. Ifølge DW var 87 prosent av akademikerne i Tyskland på midlertidige kontrakter i 2019.
Tyske akademikere har slått tilbake mot usikre arbeidsforhold. Siden 2021 har frustrerte akademikere beskrevet forskerhverdagen på Twitter, under emneknaggen #IchBinHanna.
Emneknaggen var svar på en video som ble lagt ut av det tyske utdannings- og forskningsdepartementet. Der ble en fiktiv ph.d.-student ved navn Hanna brukt som eksempel på hvordan forskere kan gjøre suksess på midlertidige kontrakter. Det vakte ifølge DW sinne blant tyske akademikere som lever med usikkerheten.
Lovverket begrenser antallet år en postdoktor kan være ansatt på midlertidige kontrakter til seks år. I slutten av mars samlet flere hundre forskere seg utenfor utdannings- og forskningsdepartementet i Berlin i protest etter at det ble lagt fram et forslag om redusere dette til tre år. Forslaget ble ifølge Nature skrinlagt etter kritikk fra forskersamfunnet.
Mens departementet argumenterte med at det ville få nye generasjoner av forskere inn i akademia, advarte forskere om at tre år ikke var nok til å finne en fast jobb.
Historisk stor streik i Storbritannia
Et annet land der fagbevegelsen har pekt mot usikre arbeidsforhold i akademia er Storbritannia, som de siste årene har vært preget av en rekke streiker.
I november ble britiske universiteter lammet da 70.000 ansatte ved nær 150 universiteter deltok i det som ble omtalt som den største streiken noen gang innen høyere utdanning i Storbritannia.
De krevde en reell lønnsøkning som dekker inn økte levekostnader og pekte på lønnstilbud under inflasjonen i mer enn et tiår, i tillegg ville de stanse et kutt i pensjonene.
På toppen av dette ber de om en slutt på usikre arbeidsforhold og høy arbeidsbelastning. Ifølge University and College Union (UCU), som organiserer ansatte i sektoren, jobber en tredel av alle vitenskapelig ansatte ved britiske universiteter på en eller annen form for usikre kontrakter.
I april ble britiske universiteter lammet av nye streiker, også da med krav rettet mot bruken av midlertidige kontrakter.
Står for flertallet av streikedagene
Også på den andre siden av Atlanteren, i USA, ble det som sagt gjennomført en streik av historiske dimensjoner i november. Nesten 50.000 postdoktorer, undervisningsassistenter og forskere ved University of California, med ti campuser på den amerikanske vestkysten, streiket for bedre lønns- og arbeidsforhold.
Dette skal ha vært den største streiken i amerikansk akademia noensinne.
Avisa The Chronicle of Higher Education refererte en fagforeningsundersøkelse som viste av enkelte undervisningsassistenter tjente bare like over 23.000 dollar i året, mens 40 prosent av nyutdannede ansatte brukte mer enn halvparten av inntekten på husleie.
Ifølge avisa har fagforeningsaktiviteten ved amerikanske universiteter tatt seg opp det siste tiåret, de peker på flere organiseringskampanjer og streiker siden pandemien. Som det siste eksempelet viste de til at University of Kansas samme uke hadde varslet at de ville etablere tidenes første fagforening ved universitetet.
Avisa Inside Higher Ed fortalte nylig om hvordan ansatte ved universitetene danner fagforeninger selv i delstater uten kollektive forhandlingsrettigheter for offentlig ansatte.
I en annen sak forteller avisa at organisering og fagforeningsvirksomhet har eksplodert de siste årene på amerikanske campuser. De viser også til flere streiker, blant annet ved University of Illinois Chicago i januar og på Temple University, der de nylig avsluttet en måned lang streik.
Washington Post skriver i forbindelse med den nevnte streiken ved Rutgers University at flertallet av de som streiket i USA i 2022 tilhørte utdanningssystemet, sektoren sto også for flertallet av streikedagene.
Ifølge Inside Higher Ed var 60 prosent av nesten 225.000 som deltok i arbeidsstans i USA i fjor, lærere, forskere og andre akademikere.
