Går under parolen: «Også forskere fortjener fast jobb»

Mai måned starter med korpsmusikk, en strøm av mennesker som rusler mot sentrum og et kort eller langt tog med politiske paroler. Én av dem som er klar til å delta i årets 1. mai-tog i Oslo er Guro Elisabeth Lind.

— Det gjenstår mye for å sikre arbeidstakernes rettigheter, sier lederen av Forskerforbundet.

Det var først i fjor at Forskerforbundet fikk sin egen fagforeningsfane og var synlig i 1. mai-toget i Oslo.

— Det var kjempefint. Vi skulle ha gjort det for lenge siden. Å delta i toget er veldig viktig, blant annet for å markere internasjonal solidaritet og vise fram våre saker.

Samme parole som i fjor

Lind trekker fram utviklingen av et prekariat i andre land som et viktig tema, likeså angrepet på den økonomiske friheten til arbeidstakere i mange land.

I mai i år er Forskerforbundet på plass med sin årsgamle fane. I tillegg vifter de med en parole i toget som nok ikke kommer overraskende på medlemmene: «Også forskere fortjener fast jobb»

— Det var også parolen vår i fjor, dessverre er den like aktuell, konstaterer Lind.

Hun sier det var veldig flott å gå i toget i fjor. Mange hadde møtt opp, enten for å gå i toget eller se på det.

— Vi fikk mye positiv respons.

— Tror du akademikere føler seg hjemme på arbeidernes internasjonale kampdag?

— Hvis jeg skal svare på vegne av Forskerforbundet, så tok det litt tid før vi meldte oss på toget. Mye gjenstår for å sikre arbeidstakernes rettigheter. I vår sektor er det usikre arbeidsforhold, lange arbeidsdager og mange på midlertidige kontrakter.

les også:

Avviser statens krav i lønnsforhandlingene

— Oppmøtet avhenger av været

En som nesten er pålagt å gå i 1. mai-tog er Jørgen Melve. Han er hovedtillitsvalgt i NTL ved Universitetet i Bergen. Han sitter i tillegg i arrangørkomiteen til LO i Bergen og Omland.

— Jeg går stort sett alltid i 1. mai-tog, sier Melve.

Men det er ikke bare fordi han er utkommandert som representant for arrangøren at han går i toget.

— Jeg gjør det fordi det er arbeidernes kampdag med lange tradisjoner tilbake. 1. mai er også aktuelt i dag. Ikke alle arbeiderne har gode lønninger og kan leve komfortabelt.

Som medlem av arrangørkomiteen går han alltid under hovedparolen først i toget. I Bergen er den: «Velg fellesskapet, stem venstresiden.»

— Ellers har vi paroler om ja til heltid og faste stillinger og om likelønn, som jeg gjerne skulle gått bak. Dessuten er det alltid noen viktige internasjonale paroler. Det finnes folk som har det verre enn norske arbeidere også.

Melve kjenner igjen en del akademikere som pleier å gå i toget også. Hvor mange som deltar på denne dagen, varierer.

— Oppmøte er avhengig av været og i Bergen er det jo ikke alltid at været slår til. Vi hadde et år der vi måtte avrunde tidligere fordi været var så utrivelig.

les også:

— Knusende rapport om midlertidighet ved universiteter og høgskoler

— Ikke Høyres festdag

Nå er det ikke selvsagt at alle akademikere og andre yrkesgrupper går i tog og har tradisjon for å markere denne dagen. Vi kontakter instituttleder og historiker Karl Erik Haug ved NTNU. Han sitter nemlig i Trondheim bystyre for Høyre. Vi huker fatt i ham rett før han skal gå inn i bystyresalen. Han bekrefter det vi tror: Han pleier ikke å gå i tog 1. mai.

— Nei, jeg gjør nok ikke det. Det er fordi det er et arrangement som er forbundet med arbeiderbevegelsen. Dette er ikke festdagen for Høyre, så enkelt er det.

Hvis Haug hadde vært pent nødt til å gå i toget, hadde han ikke hatt noe imot å støtte Forskerforbundets parole: «Også forskere fortjener fast jobb.»

Dessuten har høyremannen ikke noen problemer med å støtte flere av sakene som trekkes fram 1. mai.

— Det er ikke problematisk å dele fellesskapets verdier, for eksempel den norske modellen, klima og miljø og ulike former for internasjonal solidaritet.

Karl Erik Haug får en hyggelig 1. mai selv om han ikke går i tog og markerer dagen.

— Jeg er vertskap for en delegasjon med akademikere, som kommer hjem til meg på middag.

— Jeg gleder meg

En annen historiker har gått i toget i 50 år. Jan Messel er forsker ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet og forteller at han har et langt og inderlig forhold til denne dagen.

— Det er en viktig dag for meg. I starten var en viktig begrunnelse å se hvilket av togene som var størst. Nå er det mest fordi det er viktig å markere at det er en samlet arbeiderbevegelse som står bak en del viktige krav.

Messel har det klart for seg hvilken parole han svært sannsynlig vil gå under.

— Jeg skal ganske sikkert gå under en parole mot Russlands invasjon av Ukraina. Det er den viktigste saken.

I år etter år, hver 1. mai, har han altså gått i 1. mai-toget. Noen akademikere ser han i toget, også fra OsloMet. Men han understreker at han har mange kjente som ikke er akademikere også.

— En stor del av akademikerne vil jo definere seg på venstresida og derfor føle seg hjemme i toget. Og akademikerne har jo også egne krav. Vi er ikke bare akademikere, men også arbeidstakere.

Avrundinga av dagen er også av det hyggelige slaget. Jan Messel og venner pleier å gå på Herr Nilsen og høre på noen fra operaen som synger Internasjonalen. Deretter er det middag i godt selskap.

— Jeg gleder meg til 1. mai og ser fram til denne dagen.