Storbritannia

Universiteter med milliardoverskudd — fagforeninger truer med storstreik

Ett års overskudd for Cambridge og Oxford alene kunne ha gitt universitetsansatte i hele landet en lønnsøkning på 7,9 prosent, anslår fagforening. Det kan gå mot storstreik ved britiske universiteter.

Pensjonskrav er ikke noe nytt for britiske universitetsansatte. Her forbereder medlemmer av University and College Union (UCU) seg på streik i 2011.

Britiske universiteter gikk ut av 2020/21 med 3,4 milliarder pund — nær 40 milliarder kroner — mer i banken enn de hadde året før. Det viser en analyse av økonomien til 145 britiske universiteter som ble offentliggjort mandag.

Bak analysen står University and College Union (UCU), som organiserer ansatte ved universiteter.

Samme dag offentliggjorde fagforeningen datoen for når de åpner en avstemning blant medlemmene, om hvorvidt de senere i høst skal gå til streik.

At de to tingene ble offentliggjort samme dag er ikke tilfeldig.

Beskjeden fra UCU til universitetene er glassklar: Det må settes av milliarder til blant annet økte lønninger og stans i pensjonskutt. Alternativet er storstreik.

Reallønnsnedgang

Ifølge analysen av universitetsøkonomien har britiske universiteter øremerket 4,6 milliarder pund til bruk på nye bygninger neste år. Dette er en økning på mer enn en tredel.

Opp mot dette vises det til at universitetene har gitt ansatte et lønnstilbud på tre prosent, langt under inflasjonen i landet. Reelt sett en lønnsnedgang, slår UCU fast i en pressemelding der de viser til en RPI-inflasjon (Retail Price Index) på 12,3 prosent. Dette kommer ifølge UCU på toppen av flere år med reallønnsnedgang.

Opp mot dette krever de en lønnsøkning på 12 prosent, eller RPI pluss to prosent. Med fingeren rettet mot universitetsøkonomien, anslår de at ett års overskudd for universitetene Cambridge og Oxford — på til sammen 1,7 milliarder pund i 2020/21 — kunne ha finansiert en lønnsøkning på 7,9 prosent for ansatte på alle britiske universiteter. På toppen av lønnskravet reiser de krav for å få bukt med usikre arbeidsforhold og høy arbeidsbelastning.

En tredel av alle vitenskapelig ansatte ved britiske universiteter jobber ifølge UCU på en eller annen form for usikre kontrakter. De viser også til en rapport som slår fast at ansatte ved universitetene i snitt jobber to dager ekstra ubetalt på grunn av høy arbeidsbyrde.

Men disse kravene gjelder bare en av to avstemninger som starter 6. september og kan ende med storstreik senere i høst. I den andre handler det om pensjoner, de vil stanse kutt i pensjonene på 35 prosent.

Skal stemme ved 151 universiteter

— Universitetsrektorene velger bevisst å gjøre sine ansatte fattigere med harde kutt i pensjonene og et fornærmende lønnstilbud på bare tre prosent, mens inflasjonen fortsetter å skyte i været, heter det i en uttalelse fra UCU-leder Jo Grady.

Hun sier videre at de har «advart arbeidsgiverne om at vi ville bli tvunget til å stemme over streik, med mindre de begynner å møte de ansattes krav».

— Til tross for at de har fått mange muligheter til å bruke sektorens rekordinntekter og milliarder på bok til å heve lønningene, snu om pensjonskuttene og ta tak i den voldsomme jobbutryggheten, har rektorene valgt å stikke hodet i sanden, sier Grady.

Det er ikke første gang de truer med streik for å sette makt bak disse kravene, det har vært en rekke streiker ved britiske universiteter de siste årene. Men denne gangen kan universitetene stå overfor en virkelig storstreik, advarer fagforeningen.

Ansatte ved 151 universiteter skal nå stemme over om de skal gå i streik. Om de sikrer seg en deltakelse på over femti prosent og et flertall stemmer for å gå til streik, vil ansatte ved alle de 151 universitetene streike.

Viser til variasjoner mellom universitetene

UCU skriver at de for to uker siden skrev til arbeidsgiverorganisasjonene for å gi dem muligheten til å svare på de ansattes bekymringer og unngå streik, men de fikk ikke noe bedret tilbud.

Universities and Colleges Employers Association (UCEA) svarte mandag med en uttalelse fra administrerende direktør Raj Jethwa der de viser til «betydelige variasjoner mellom institusjonene».

— Hver institusjon har en juridisk plikt til å sikre balanse, en nasjonalt forhandlet lønnsøkning må være overkommelig for alle de 145 institusjonene, heter det fra Jethwa.

Han legger til at «mange institusjoner jobber hardt for å unngå oppsigelser, andre sliter med å balansere budsjettene for å opprettholde bemanningsnivået, samtidig som de leverer årets lønnsøkning i lommene til de ansatte».

Powered by Labrador CMS