LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
eksamen
Her har antall begrunnelser økt med 300 prosent
Stadig flere studenter ber om begrunnelse på eksamenskarakteren. Også studenter med toppkarakter vil ha begrunnelse for at de fikk en A.
Publisert
Ved NTNU ble det i 2018 registrert 10 096 begrunnelser. Fire år seinere, i 2022, var antallet økt til 40 455 begrunnelser, en økning på 300 prosent.
Ser vi på andelen begrunnelser i forhold til avlagte eksamener fra 2018 til 2022, blir økninga på nesten 250 prosent.
— Det er slitsomt
Jeg har også opplevd en betydelig økning, men i de emnene jeg har erfaring med, er ikke antallet ennå alarmerende høyt, sier professor Arve Hjelseth ved NTNU, som underviser mest i idrettssosiologi.
Hjelseth anslår at hvis han sensurerer 50 kandidater, så skrev han anslagsvis 4-5 begrunnelser for 10 år siden, nå er det i snitt om lag 15 begrunnelser.
Også professor Pål Erling Martinussen ved samme universitet og institutt merker at han må skrive flere begrunnelser enn tidligere. Fagområdet er statsvitenskap.
— Når du endelig er ferdig med sensuren, må det en ny runde til med begrunnelser. Det er slitsomt, men noe jeg må gjøre.
Prorektor for utdanning Marit Reitan tror at noe av årsaken til økningen ved NTNU er at studentene nå kan be om begrunnelse i Studentweb. Høsten 2019 ble det satt i gang en ordning med at studentene kan trykke på en knapp og be om begrunnelse i forbindelse med at de får eksamenskarakteren.
Mangler statistikk
Khrono har også bedt om tilsvarende tall på begrunnelser fra Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Tromsø (UiT). De har imidlertid ikke en like god samlet statistikk over flere år som NTNU.
— Vi kan til dels bekrefte en økning ut fra hva vi hører fra sensorene, men vi har ikke gjort noen systematisk undersøkelse av dette, sier eksamensleder Kristin Johanne Bye ved UiT.
Ved UiB har de ingen overordnet statistikk på antallet begrunnelser.
Ved UiO ble det aktivert en ordning for å be om begrunnelse gjennom Studentweb/Felles studentsystem i februar 2020. Før den tid fantes det ikke noen god oversikt.
I 2020 var det vel 18,4 prosent av avlagte eksamener, som førte til at studentene ba om begrunnelse. I 2022 var prosenten økt til nesten 23 prosent. Antakelig var prosenten vesentlig lavere før studentsystemene gjorde det enkelt å be om begrunnelse.
UiO understreker at andre institusjoner kan beregne prosentvis andel på andre måter, noe som gjør det vanskelig å sammenlikne på tvers av institusjonene.
— Gir nyttig informasjon
På NTNU i Trondheim treffer vi fem studenter som av og til ber om begrunnelse for eksamenskarakteren. Sumeyo Sharif, Oda Hovin Lilleøkdal, Mari Helgesen, Anja Våge Burtonwood og Eline Lillebø Karlsen mener begrunnelser kan være til hjelp når de vurderer om de skal klage på karakteren eller ikke. Én av dem ba om begrunnelse, mente karakteren ut fra denne var satt feil, hun klaget på den og fikk en høyere karakter.
De hevder sensorene uansett må skrive en slags begrunnelse når de går gjennom eksamensbesvarelsen og at mye av jobben dermed allerede er gjort. De stiller seg positive til kravene om automatisk begrunnelse selv om de ikke ber om begrunnelse på alle eksamenskarakterene.
Får A, ber om begrunnelse
At kravene om begrunnelse øker jevnt og trutt, fører til merarbeid, forteller Arve Hjelseth. Det kan bli mer jobb i romjula, på nyåret og i slutten av juni.
— Mye sensur faller bare noen få dager før jul. Jeg prøver å få unna begrunnelsene i romjula slik at jeg ikke begynner det nye året med noe så kjedelig og lite meningsfylt.
Det er ikke bare studenter som føler de har fått en for dårlig karakter, som ber om begrunnelse.
— Det hender rett som det er at de har fått karakteren A. På et emne før jul var det en tredel av dem som ba om begrunnelse, som hadde fått beste karakter. Det er slett ikke uvanlig.
Pål Erling Martinussen opplever det samme.
— Jeg har hatt flere tilfeller der også A-elever ber om begrunnelse. Da vet vi ikke helt hva årsaken er. Vil de ha klapp på skuldra, eller vite hvorfor de gjorde det så bra?
Hjelseth antar at dette er svært læringsorienterte studenter, som vil forbedre seg ytterligere.
Ber alltid om begrunnelse
— Jeg ber alltid om begrunnelse selv om jeg får en A, sier student Nora Akseline Snare Hesbøl. Hun studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og er tidligere intervjuet om samme tema i Universitas.
Hesbøl sier karakteren på en eksamen bare blir et tall eller et nummer på en skala om hvor bra eller dårlig du har gjort det. Den sier ikke noe om hvorfor karakteren ble slik den ble.
— Skal du lære noe av karakteren, må du vite hvorfor det har gått som det har gått og hvorfor du fikk den karakteren du fikk. Får du en begrunnelse, kan du dra lærdommen med deg videre til andre eksamener også.
Arve Hjelseth tror mange som ber om begrunnelse vil bruke det for å vurdere om de bør klage.
— På bakgrunn av begrunnelsen vil de som for eksempel fikk C, finne ut om de er i nærheten av en B og da bruker de informasjonen til å vurdere om det er grunnlag for å klage.
Vurderer å si nei til eksterne sensoroppdrag
Han anslår at han stort sett bruker 20 minutter, og i noen tilfeller 30 minutter, på å utarbeide en begrunnelse. Da går han gjennom egne kommentarer under sensurarbeidet, særlig for å ta stilling om han satte en sterk eller svak karakter. Så leser han gjennom oppgaven på nytt.
Den skriftlige begrunnelsen blir i snitt på 12-15 setninger med en kort innledning, der han opplyser om de nasjonale beskrivelsene av de ulike karakterene. I tillegg skriver han mer spesifikt om eksamensbesvarelsen: Hva trakk opp, hva trakk ned.
— Jeg vurderer å slutte å ta på meg eksterne sensoroppdrag dersom begrunnelser ikke honoreres separat og antallet fortsetter å øke. Ved UiT og UiB betaler de en halvtime ekstra per begrunnelse jeg skriver, men ikke ved UiO. Jeg brukte nesten halvannen arbeidsdag på å skrive dem, og da arbeidet jeg gratis.
Hjelseth mener det ikke er noe enklere å være intern sensor, altså ved det universitetet du jobber.
— Da må vi bruke arbeidstida på dette, selv om det skjules i det generelle ressursregnskapet.
På spørsmål om ansatte ved NTNU kan få en økonomisk kompensasjon for ekstraarbeidet, eller bedre tid til å skrive begrunnelsene, svarer prorektor Reitan:
— NTNU har ikke fått økte rammer, og heller ikke signaler om økning framover. Vi må prioritere, og spørsmålet blir da hvordan ressurser bør brukes for å gi studentene et best mulig læringsutbytte. Jo mer tid som må brukes på vurdering, jo mindre tid blir det til annet undervisningsarbeid.
— Mindre tid til forskning
Hjelseth svarer spøkefullt når vi spør om han må nedprioritere noe annet for å skrive begrunnelser.
— Jeg jobber når jeg kan og hviler når jeg må, som jeg pleier å si.
Og mer alvorlig:
— I praksis blir det mindre tid til forskning, det sier seg selv.
Arve Hjelseth mener det må gjøres noe hvis denne økninga fortsetter. Hovedproblemet tror han imidlertid er blind klagesensur, som han ønsker en slutt på. Dette innebærer at ved en klage på eksamenskarakteren, så får ikke sensorer vite hvilken karakter som opprinnelig ble satt og hvorfor studenten ber om begrunnelse.
— Jeg ville gjerne hatt en begrunnelse fra studentene på hvorfor de ber om begrunnelse. De kunne skrevet hva det er ved vurderinga de reagerer på. Da hadde det vært mye lettere å skrive en begrunnelse.
— Viktig å forstå
Selv om Nora Akseline Snare Hesbøl ber om begrunnelse også når hun får karakter A, så har hun ikke inntrykk av at så mange medstudenter gjør det samme.
— Mange ser at de har nådd toppen og er fornøyde. Men karakter A kan være svak og det ser du ikke uten å be om begrunnelse.
— Skal ikke en eksamen vise hva du har lært og forstått mer enn en arena for å lære mer?
— Det kan du kanskje si, men når vi studerer hører vi fra alle professorer at du blir aldri utlært, så det synes jeg er et dårlig argument. Selv om du har tatt en eksamen, så kan det hende at du skal studere det samme, eller liknende emner. Dessuten er det veldig mange som tar opp emner, da er det viktig at de får en begrunnelse slik at de forstår hva det var de ikke fikk til denne gangen.
Hesbøl har fått mange begrunnelser, og flertallet har vært dårlige. De har vært knappe og viser kun til de generelle kravene for karakteren.
— Det er ubrukelig. Jeg vil heller høre den personlige vurderinga. Jeg merker når begrunnelsen er god og ordentlig gjort. Da har de tatt seg tid til å lese den godt og grundig.
Ønsker automatisk begrunnelse
— Noen ansatte mener alt arbeidet med begrunnelser går utover andre arbeidsoppgaver, som undervisning og forskning?
— Det er dessverre slik i flere yrker, det blir flere krav og mindre tid. Men jeg synes begrunnelser er så viktige at de bør veie ganske mye. Jeg skjønner at professorene har kjærlighet til det de underviser i. Samtidig bør de også ha glede av å utvikle studentene gjennom begrunnelsen, hva har de gjort bra og hva bør de øve på.
Studentorganisasjonene har i mange år ønsket at det blir innført automatisk begrunnelse. Hesbøl hadde ikke takket nei hvis det ble en slik ordning.
— Dersom det ikke hadde belastet dem som setter begrunnelsene så mye, ville det absolutt vært noe jeg ønsker i høyeste grad, sier student Nora Akseline Snare Hesbøl.
— Ikke aktuelt med pålegg
Prorektor Marit Reitan sier at hun ønsker å bruke begrepet obligatorisk og ikke automatisk begrunnelse. Kravet innebærer at alle skal få en slik begrunnelse, ikke at den er automatisk generert, resonnerer hun.
— Det er ikke aktuelt å pålegge fagmiljøene obligatorisk begrunnelse, men vi støtter fagmiljøer som ønsker å prøve ut nye metoder for vurdering og begrunnelse. NTNU har lyst ut midler til utviklingsprosjekter og finansierer blant annet to piloter knyttet til utvikling av obligatorisk begrunnelse.
