Et bedre system for karakterbegrunnelse og klage

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kristin Bechs kommentar 10. februar om problemene i det nye systemet for karakterbegrunnelser etter eksamen har utløst en kraftig debatt. Det er tydelig at det er to hensyn som står mot hverandre: studentenes behov for en forklaring ut over et grovmasket karaktersystem som tilbakemelding på eksamen, og det faktum at systemet slik det er nå, faktisk ikke har ressurser til slik tilbakemelding til et stort antall studenter.

15. februar påpeker Bech at debatten viser at vi trenger en avklaring av hvorvidt eksamen faktisk skal fungere som formativ vurdering. Vi mener at dagens system uansett er dårlig egnet for slik vurdering, ettersom det legger opp til at studenten er en passiv mottaker av en dårlig tilpasset «forklaring» av karakteren sin. Vi mener at det finnes en måte å møte studentenes behov for begrunnelse på, som kan gi dem bedre læring enn dagens system, samtidig som universitetene ikke sløser med knappe ressurser. Vi foreslår en endring både for karakterbegrunnelser, og for klage på karakter. Systemet vi foreslår, gjør studenten til en mer aktiv part gjennom hele prosessen.

I stedet for å trykke på en knapp for å få en vag begrunnelse fra en faglærer som ikke vet hva studenten lurer på, mener vi at studenten må skrive et begrunnet krav om begrunnelse, med referanse til de generelle karakterbeskrivelsene, læringsmålene i emnet, og sensurveiledningen, som viser hvorfor hen ikke forstår karakteren som er satt. På den måten vil studenten ha bearbeidet og reflektert over læringsmålene og egen besvarelse før kravet sendes. Samtidig vil begrunnelsen fra faglærer kunne treffe bedre, fordi man direkte kan adressere de punktene studenten ikke har forstått og eventuelt er uenig i.

Debatt ● christian lomsdalen

Å klage på en karakter, handler ikke om manglende respekt

Hvis studenten fortsatt er uenig i karakteren etter denne begrunnelsen, må det også stilles krav til klagen. Her må studenten igjen aktiviseres, og skrive en klage hvor hen viser hvor hen er uenig i faglærers vurdering av måloppnåelsen av emnets krav.

Klagekommisjonen bør så få all dokumentasjon i saken, inkludert opprinnelig karakter, studentens begrunnede krav og klage, og faglærers karakterbegrunnelse. Klagekommisjonens oppgave blir da å vurdere om opprinnelig karakter er rimelig. Dette vil gi en mer rettferdig klagebedømmelse enn dagens system, der klagekommisjonen skal sette en helt ny karakter uten å vite nøyaktig hva som har foregått i undervisningssituasjonen.

Med et slikt system, som vil kreve endringer både i lovverket og i praktisk gjennomføring, vil studentenes adgang til begrunnelse og klage være trygt ivaretatt, men studenten må selv gjøre en jobb med å sette seg inn i vurderingen. En slik prosess vil virke mer formativt og gi økt læring sammenlignet med dagens system, ved at studenten er aktiv i prosessen og kritisk vurderer egen besvarelse.

Debatt ● are oust

Begrunnelse på endelig karakter er ikke til det beste for læring

Samtidig vil et slikt system stoppe studenter fra å bruke pedagogiske ressurser på åpenbart grunnløse begrunnelseskrav og klager. Vi er fullstendig klar over at mange studenter ber om begrunnelse og eventuelt klager fordi de faktisk ikke forstår eller er uenige i karakteren i dagens system, men etter mange år i akademia vet vi også at alt for mange setter igang denne store prosessen fordi de ikke har noe å tape, selv om de bør vite de ikke har de nødvendige kunnskapene i emnet. Hverken faglærere eller andre studenter er tjent med at ressursene brukes på den siste typen begrunnelses- og klageprosesser.

Vi mener at systemet vi foreslår, vil føre til økt læring for studentene som ber om begrunnelse, samtidig som det sikrer at ressursene brukes hos de studentene som faktisk ønsker å lære av prosessen. Og det er tross alt studentenes læring som bør stå i sentrum for hvordan vi organiserer virksomheten vår.