Debatt ● Felipe Fawcett Garcia
Karakterbegrunnelser er et viktig rettsprinsipp
Norsk studentorgansiasjon vil ikke gi slipp på studenters mulighet til å få begrunnelse på karakter ved eksamen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Studenters rett til å få en begrunnelse på karakteren er viktig å ivareta av to grunner.
Først og fremst er det et viktig rettsprinsipp at man ved et juridisk vedtak skal kunne ha krav på en forklaring bak vedtaket.
For det andre kan begrunnelse på eksamen fungere som et viktig læringsverktøy for studentene.
I Khrono 10. februar tar professor Kristin Bech til orde for å endre systemet for begrunnelser på eksamen. Noe av argumentasjonen knytter hun til at eksamensbesvarelsen ikke er en innlevering som man skal få tilbakemelding på annet enn karakteren, og at karakteren i seg selv er en begrunnelse. Tiden som brukes på begrunnelse, mener hun heller kunne bli satt til undervisning og veiledning.
Vi i Norsk studentorganisasjon (NSO) deler Bechs bekymring om fagansattes mangelfulle tid til undervisning og veiledning, men vi ser nok ulikt på hva som kommer først av høna og egget. 11. februar ble Studiebarometeret fremlagt. For åttende år på rad fremkommer det i rapporten at det feltet studenter er minst fornøyd med er faglige tilbakemeldinger og veiledning.
Mangel på gode og hyppige faglige tilbakemeldinger vil kunne bidra til at studentene møter en slutteksamen med et mangelfullt grunnlag om hvordan man ligger an faglig. At man får karakterer C på en begrunnelse, gir ikke nødvendigvis en pekepinn på hva som var bra eller hva som var dårlig. Derfor er det viktig at studentene ivaretas en juridisk rettighet til å kunne vite hvorfor bedømmelsen ble satt som den ble, slik at man har et grunnlag for å gjøre forbedringer til senere studier.
Videre viser undersøkelser at flertallet av studentene faktisk opplever at begrunnelsen på eksamen gir et viktig læringsutbytte. UiO gjennomførte en undersøkelse om sitt pilotprosjekt på automatisk begrunnelse på eksamen. I denne undersøkelsen svarer 65 prosent av studentene at de opplever at begrunnelsen gav de økt forståelse for hvorfor de fikk den karakteren de fikk. 68 prosent svarer også at begrunnelsen var nyttig for fremtidige eksamener.
Vi skal ikke argumentere mot at faglig ansatte har mye å gjøre, men vi ønsker å oppfordre de ansatte som opplever et problem med mange begrunnelser til å se på sine egne vurderingsformer. Har man gitt studentene varierte vurderingsformer i sitt fag? Har studentene blitt gitt et godt grunnlag for å vite hvor man ligger faglig underveis? Er en slutteksamen den beste vurderingsformen? Vi tror mye av løsningen ligger her. I mellomtiden vil vi ivareta studentenes rett til å vite hvorfor man får den karakteren man har fått.
Nyeste artikler
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024