Havforskningen varsler oppsigelser og store kutt.— Jeg tok feil, sier direktøren

I sitt første år som direktør ved Havforskningsinstituttet møter Nils Gunnar Kvamstø en hardere økonomisk virkelighet enn han hadde trodd. Denne uken måtte han innrømme overfor de ansatte at han feilberegnet hvor kraftige kutt som måtte gjøres ved Havforskningsinstituttet.

Vekst-tankesett

Torsdag ble det klart at forskningsskipet «Kristine Bonnevie» tas ut av drift om et drøyt år og må nedbemannes med 28 stillinger. Oppsigelser er ikke til å unngå.

Samtidig i en intern orientering beskriver den nye direktøren en virkelighet der havforskerne var blitt vante til at budsjettene vokste, og etter hvert ikke tok høyde for at det kunne komme en bråstopp på inntektssiden.

— De ti-femten siste årene, eller la oss si fra 2010 til 2020, så har Havforskningsinstituttet hatt vekst i aktivitet og etterspørselen etter våre tjenester. Tildelingene av penger har vokst proporsjonalt med aktiviteten. Over tid resulterer dette i et tankesett og en ledelse som ikke nødvendigvis rigger seg for at inntektene får en knekk. Å leve i en ekspanderende virksomhet fører gjerne til sårbarhet når inntekts- og kostnadskurvene skilles ad. Når pandemien og energikrisen slår inn, samtidig som inntektene ikke vokser, får vi en svært vanskelig økonomisk situasjon.

les også

Dei ønskjer seg nye bygg. Kan dei håpa på ei førjulsgåve?

Etterpåklokskapens lys

— Sier du at tidligere ledelse har burde ha ekspandert og satset mindre?

— Nei, jeg mener ikke at noen kunne forutsett krisen som er kommet. I samfunnet generelt har det vært en voldsom satsing på havet. Nye næringer med nye problemstillinger har kommet til, og med det har vår portefølje vokst. I etterpåklokskapens lys burde Havforskningsinstituttet muligens tenkt litt mer sikkerhet rundt inntektene på lengre sikt. Det er ikke unikt for oss. Det blir litt som å fortsette med flytende rente i privatøkonomien, selv om tidene er usikre. Samtidig har jo regnskapene for hvert år gått i balanse. Man har ikke brukt penger ut over inntektene som kom. Men økningen i aktivitet gjennom flere år førte likevel til at vi ble veldig sårbare når inntektsveksten stopper.

les også

I Barentshavet er Noreg og Russland allierte og forskarane på same lag

— Jeg tok feil

Nils Gunnar Kvamstø er inne i sitt første år som direktør ved Havforskningsinstituttet. Tidligere i høst sa han at det ville bli kostnadskutt, men at de skulle unngå oppsigelser. I en intern melding til de ansatte er han sitert på følgende:

— Dette er vanskelig. Tidligere i høst sa jeg på et allmøte at vi var i en alvorlig økonomisk situasjon, men ikke så alvorlig at det var behov for oppsigelser. Jeg tok feil. Vi må ta noen store, smertefulle kutt og sette inn tiltak vi tidligere har vært spart for. Det er den grelle virkeligheten, uttaler Kvamstø til de ansatte.

— Hvordan føles det å først ha sagt at det ikke blir oppsigelser og så måtte gå til det skrittet?

— Det er mitt ansvar nå å beklage feilen og forklare situasjonen hvordan den faktisk er. Så må vi bare sørge for at prosessen blir åpen og god, og strekke oss i det lengste for at færrest mulig skal oppleve å bli oppsagte.

— Ikke dette du ønsket deg i det første året som toppsjef?

— Nei, det var definitivt ikke dette jeg hadde sett for meg. Å skulle fortelle viktige og dyktige medarbeidere at de kanskje ikke har jobb hos oss lengre, er tøft. Men dette handler ikke om meg, men at vi som organisasjon står i tøffe tak som fikk dette utfallet. Noe vi i det lengste ønsket å unngå.

les også

Høy dieselpris legger forskningsskip i opplag

Kutter skip

Den mest dramatiske situasjonen har oppstått i rederidivisjonen ved instituttet der forskningsfartøyet «Kristine Bonnevie» skal selges eller tas ut av drift senest 1. januar 2024. Fra neste høst blir det redusert drift av skipet, med nedbemanning som konsekvens. Totalt 28 ansatte i rederidivisjonen skal nedbemannes, noen vil oppleve å bli oppsagt.

Ifølge den interne meldingen skal prosessen rundt nedbemanning og oppsigelser etter planen være ferdig høsten 2023 da aktiviteten til «Kristine Bonnevie» reduseres.

Havforskningsinstituttet får samtidig med kuttene tilført det nye forskningsskipet «Ingrid Alexandra» som er et langt mindre fartøy enn «Kristine Bonnevie». Summen blir lavere toktaktivitet for Havforskningsinstituttet. Det skal også strammes inn i bruken av innleide fartøy til forskningstokt.

En reduksjon i driften av «Kristine Bonnevie» vil ifølge den interne meldingen gi en innsparing på 10 millioner kroner i 2023. Med skipet ute av drift vil kostnadsbesparelsen bli enda større i 2024. Det var Nordlys som først meldte om kuttene (abo). Totalt skal rederidivisjonen spare 30 millioner kroner på driften.

les også

Ny havforskings­direktør: — Ikkje noko hokuspokus

Totaltall om et par uker

Havforskningsinstituttet hadde i 2021 et budsjett på om lag 1,7 milliarder kroner og 1124 ansatte.

— Dere beskriver ikke bare behovet for å spare penger i rederidivisjonen, men at dette vil gjelde hele virksomheten. Hvor store kutt totalt må til for å få virksomheten i balanse?

— Jeg ønsker ikke å være konkret med tall for dette nå. Vi holder på med avslutningen av året. Det er fortsatt en del kostnader fram i tid som vi ikke har helt sikre beregninger av. Om et par uker tenker jeg vi har dette rimelig klart.

— Kan du si noe om hvor mye dere må skjære ned i prosentandel totalt?

— Det blir det samme svaret der. Det betyr selvfølgelig ikke at vi famler i blinde. Men vi vil ha kvalitetssikrede tall. Det er også viktig av vi har en god dialog med eieren vår, Nærings- og fiskeridepartementet oppi dette.

les også

Rogne blir fortsatt ved Havforskningsinstituttet

Inflasjon, energi og Ukraina

— Du bruker uansett formuleringen kraftige kutt. Hva er hovedårsaken til at dere må redusere pengebruken såpass mye?

— Det har med økte kostnader å gjøre som følge av inflasjon. Energikrisen som henger sammen med krigen i Ukraina har ført til et stort hopp i energiprisene. Samtidig har inntektene blitt mindre gjennom pandemien, sier Nils Gunnar Kvamstø.

Han beskriver hopp i drivstoffpriser til forskningsskipene som har økt kostnadene til de største forskningsskipene med 50.000 til 100.000 kroner i døgnet.

— Nå er prisene noe reduserte, men det er klart at dette får negative konsekvenser for vår drift, sier Kvamstø.

Nils Gunnar Kvamstø forklarer at det i en situasjon med oppsigelser vil sitte svært langt inne å drive rekruttering av nye medarbeidere. De siste årene har Havforskningsinstituttet gjort om lag 70 nyansettelser årlig.

— Det blir ingen full ansettelsesstopp. Men vi vil være svært strenge og behovsprøve de rekrutteringene som ønskes. Den samme gjelder også reiser og kursvirksomhet. Her har vi allerede kjørt en streng linje siden tidlig høst.

les også

Kvamstø blir ny direktør ved Havforskningsinstituttet

Mer usikker bestandsestimater

— Hvor sterkt vil du si det faglige arbeidet hos dere blir rammet?

—Totalvurderingen er at vi skal klare å opprettholde en tilfredsstillende toktvirksomhet uten «Kristine Bonnevie» og med færre leiefartøy. Så er det ikke til å komme forbi at nedgangen vil påvirke datainngangen vår. Vi kan risikere at bestandsestimatene våre omfattes av noe mer usikkerhet. Toktkomiteen vår møtes nå i midten av desember. De går gjennom all toktaktiviteten vår for å finne gode kompenserende tiltak.

Vi har en plan om å erstatte en del av toktvirksomheten med autonome farkoster. Dette kan kompensere noe for bortfallet. Men det vil gå litt tid før vi har slike i drift.

— Kan det bli snakk om ytterligere nedbemanning?

— Det har vi ingen planer om. I de andre delene av Havforskningsinstituttet har vi større handlingsrom enn i rederidivisjonen. Det blir så brutalt på et skip. Enten seiler den eller så er den ikke i drift. Da kan vi ikke holde oss med mannskap, dersom skipet ikke brukes.

Forbundsleder Kurt Inge Angell i Norsk Sjømannsforbund sier at de er inne for å støtte sine medlemmer som er rammet av nedbemanningen.

— Dette er en beklagelig situasjon og vi gjør vårt beste for å støtte våre medlemmer. Så er det drøftelsesmøte den 13. desember. Så tar vi de videre derfra, sier Angell.

nedbemanning

Forskningsrådet må kutte 80-100 årsverk