Høy dieselpris legger forskningsskip i opplag

Når drivstoffprisene har vært oppe i det dobbelte av normalt får det direkte konsekvenser for forskning og undervisning som foregår til havs. Havforskningsinstituttet har besluttet å ta superskipet FF «Kronprins Haakon» ut av virksomhet i drøye tre uker for å spare penger. Det isgående forskningsfartøyet skulle gjennomføre et såkalt økosystemtokt i Barentshavet på vegne av Havforskningsinstituttet. Formålet er å skaffe seg oversikt over bestander av viktige fiskeslag og andre organismer.

les også

Ny havforskings­direktør: — Ikkje noko hokuspokus

Taper data

— Dette konkrete toktet skulle drive bestandskontroll av lodde oppunder iskanten og i isen. Det er ikke noen direkte konsekvens når skipet legges i opplag, men det blir et generelt tap av observasjonsdata, sier Inge André Utåker, som er avdelingsdirektør for rederivirksomheten ved Havforskningsinstituttet.

Han forteller at det prestisjetunge skipet vil bli liggende til kai eller for anker i 22 døgn fra 10.september til 2.oktober.

— Det er flere skip som deltar i økosystemovervåkningen. Hvorfor akkurat FF «Kronprins Haakon» ?

— Det har sammenheng med at dette skipet ikke er bygget for å optimalisere drivstoff-forbruk, men skal kunne bryte is og derav også er langt tyngre enn andre. Derfor har den et høyere forbruk, og følgelig er det mer å spare ved å legge denne i opplag, sier Utåker.

Økosystemtoktet skulle bruke drøye 90 fartøydøgn. Disse blir nå redusert med 22.

— Vil de høye drivstoffprisene få konsekvenser for flere av båtene til Havforskningsinstituttet?

— Nå forsøker vi å dele armoden litt utover, og det er naturlig å velge FF «Kronprins Haakon» først. Men det er klart at dette muligens ikke er nok, sier Inge André Utåker.

De siste ukene er prisene på diesel redusert noe, det håper Utåker vil løse noe av flokene.

les også

UiT vant i rettssak om «Kronprins Haakon»-base

Dobbel kostnad

De høye dieselprisene får også konsekvenser for UiT Norges arktiske universitet som disponerer skipet 120 døgn i året. Det brukes til forskningstokt mens deres eget forskningsskip, FF «Helmer Hansen», også brukes til undervisning.

— For UiT blir det ekstra konsekvenser dersom vi ikke får brukt skipet. Vi har eksterne forskningsprosjekter som er knyttet til bruken av våre forskningsfartøy. Dersom vi ikke får gjennomført dem, må pengene sendes tilbake, sier Terje M. Aspen, som er direktør ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT.

— Hva vil dere gjøre for å kunne gjennomføre trass høye drivstoffkostnader?

— Vi er jo ikke alene om disse problemstillingene. I Sør-Norge sliter institusjonene med høye kraftpriser. Men vi får en dobbel økonomisk konsekvens dersom skipene ikke er i drift. Det vil være et ekstra argument for å finne løsninger på finansieringen av ekstrakostnadene, sier Aspen.

les også

Misbruk av forskningsskip

Neste år

Aspen forteller at UiT har informert Kunnskapsdepartementet om situasjonen rundt høye drivstoffkostnader og følgene for driften av forskningsfartøyene.

— Det blir en sak for universitetsledelsen hva vi skal gjøre. Vi har i tillegg forskningsfartøyet «Helmer Hansen» som er i drift 300 døgn årlig. Her blir det også betydelige ekstrakostnader til drivstoff, sier Terje M. Aspen.

Forskerforum har spurt Kunnskapsdepartementet tidligere om det kan bli aktuelt med kompensasjon for ekstra drivstoffutgifter. De viser til Finansdepartementet.

«En eventuell kompensasjonsordning for høye drivstoffpriser er noe regjeringen må komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 2023» svarte statssekretær Erlend Trygve Grimstad (Sp) til Forskerforum.