nedbemanning

Forskningsrådet må kutte 80-100 årsverk

På et allmøte fredag ettermiddag fikk de ansatte i Forskningsrådet beskjed om at rundt hver femte stilling vil forsvinne til neste år. — Vil ha store konsekvenser for Forsknings-Norge, sier tillitsvalgt.

— Dette var en tøff beskjed å gi til våre dyktige og engasjerte medarbeidere, sier Mari Sundli Tveit.
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

Det var jubel i Forsknings-Norge da statsråd Ola Borten Moe fredag kunne meddele at Forskningsrådet får drøyt 1,6 milliarder kroner for å slette gjelden sin. Det sikrer blant annet at unge forskertalenter kan få Fripro-tildeling også i 2023.

Men for de ansatte i Forskningsrådet ble det likevel en tung start på helgen og adventen. Der går nedbemanningsprosessen sin gang.

For milliardpakken som kom fredag formiddag, skal gå til forskningsprosjekter, og ikke til selve driften av Forskningsrådet. I sitt forslag til statsbudsjett har regjeringen foreslått å kutte 62,8 millioner kroner i virksomhetsbudsjettet. Det innebærer nedbemanning, og på allmøtet fredag ettermiddag kunne administrerende direktør Mari Sundli Tveit fortelle hvor mye de skal nedbemanne med i 2023.

Det er snakk om 80 til 100 årsverk, som tilsvarer rundt hver femte stilling.

Alle kan søke om sluttpakker

I en skriftlig kommentar til Khrono sier Mari Sundli Tveit:

— De ansatte i Forskningsrådet har i dag blitt informert om at vi på grunn av budsjettkutt og økende kostnader er nødt til å nedbemanne med 80—100 årsverk. Dette skal i første omgang gjøres gjennom frivillig nedbemanning og tilbud om sluttpakker. Alle ansatte vil få mulighet til å søke sluttpakke, og så vil det bli gjort en helhetlig ledelsesvurdering av hvem som får innvilget søknaden. Deretter vil vi, dersom det er nødvendig, gjennomføre en styrt nedbemanning, skriver hun.

— Tungt

De tillitsvalgte forteller om en blant mottakelse.

— Jeg tror alle erkjenner at frivillig nedbemanning er bedre enn styrt nedbemanning, sier Lillian Baltzrud, som er tillitsvalgt for Forskerforbundet i Forskningsrådet.

— Samtidig var dette første gangen hvor antallet ble formidlet. Og jeg tror veldig mange syntes at det var tungt, og kanskje først nå tar innover seg det store antallet, sier hun.

— Skal gjøres fort

Baltzrud sier at dette er en nedbemanning som Forsknings-Norge vil merke godt.

— Det vil ha store konsekvenser for Forsknings-Norge. Fordi vi skal nedbemanne med en så vesentlig andel, og det skal gjøres fort. Dette må skje i løpet av noen måneder i 2023, sier hun.

— Det er ikke sånn at Forskningsrådet sitter og tvinner tomler. Vi har et samfunnsoppdrag som vi skal levere på. I det ligger det både at vi deler ut midler, og vi har en vesentlig rådgivning til samtlige departementer. Vi vet ikke hvor hullene vil komme. Alle kan søke om sluttpakke. Vi kommer til å bli såpass mye færre på såpass kort tid at det vil være oppgaver som vi ikke vil kunne klare å gjennomføre, sier hun.

— Tøff beskjed å gi

Kuttet i neste års statsbudsjett kommer på toppen av et kutt i årets virksomhetsbudsjett på 40 millioner.

— Dette var en tøff beskjed å gi til våre dyktige og engasjerte medarbeidere, som har gjort en stor innsats både gjennom pandemi og en krevende budsjettsituasjon i år. Jeg har også vært tydelig overfor departementet om at det innebærer en betydelig risiko å gjennomføre et så stort kutt så raskt, sier Mari Sundli Tveit.

Hun forteller at de nå gjør et omfattende arbeid for å kartlegge hvordan de skal arbeide fremover med så mange færre ansatte.

— Det er ingen tvil om at kuttene betyr at vi må jobbe annerledes og prioritere hardere. Samtidig skal vi i Forskningsrådet gjøre alt vi kan for å fortsette å fylle det viktige samfunnsoppdraget vårt med å bidra til forskning og nyskapning som gjør Norge i stand til å møte samfunnsutfordringene vi står overfor, sier hun.

Skal drøfte og forhandle med tillitsvalgte

— Det er kjipt, rett og slett. Jeg tror mange føler at dette er veldig tøft. Nå må vi bare ta vare på hverandre, støtte hverandre og komme gjennom dette. Forhåpentligvis går det an å se framover etter hvert, sier tillitsvalgt Per Arne Karlsen i Tekna i Forskningsrådet.

— Så håper jeg at vi gjennom drøftinger og forhandlinger de neste ukene vil komme til et best mulig resultat for de ansatte.

Han sier han er glad for at Forskningsrådet får ettergitt gjelden sin.

— Men det er et paradoks at regjeringen samtidig kutter så kraftig i bevilgningen til driften av Forskningsrådet at man er nødt til å gjennomføre en betydelig nedbemanning. Dette vil jo kunne gå ut over kvaliteten på arbeidet vi skal gjøre både overfor Forsknings-Norge og myndighetene, og burde fått større oppmerksomhet i nyhetsbildet. Vi får mer å gjøre, men med vesentlig færre ansatte, sier han.

Endringslogg 25.11 kl. 18:55: Oppdatert med kommentar fra tillitsvalgt Per Arne Karlsen.

nyheter statsbudsjettet 2022 mari sundli tveit forskningsrådet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS