rektorvalg
Han var den siste som utfordret en sittende UiO-rektor: — En valgkamp skjerper alle kandidater
Ingen har foreløpig meldt seg til å utfordre Universitetet i Oslo-rektor Svein Stølen. Forrige gang en UiO-rektor stilte til gjenvalg måtte det en 23 år gammel student til for å lage valgkamp.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitetet i Oslo (UiO) er et av de få universitetene hvor rektor fortsatt velges gjennom et universitetsdemokrati. 22.-26. mars er det valg, men så langt er sittende rektor, Svein Stølen, eneste kandidat.
Leder av søkekomitéen for rektorvalget ved UiO opplyser fredag at ingen har meldt seg som motkandidat til sittende rektor, Svein Stølen, selv om fristen nærmer seg.
— Situasjonen var litt som nå, sier Torkil Vederhus.
Situasjonen han sikter til var da han selv, som student og 23 år gammel, utfordret sittende rektor Ole Petter Ottersen i 2013.
Den gang som nå var det ingen utfordrere.
— En universitetsavis skrev at Ole Petter Ottersen trolig ikke fikk noen motkandidater. Mange var misfornøyde med hvordan Ole Petter hadde prioritert i sin forrige periode — hvor lite fokus det var på studentsaker og undervisning, forteller Torkil Vederhus til Khrono i dag, om da han tok saken i egne hender for sju år siden
Har ikke gitt opp søket
Leder for søkekomiteen på UiO, Knut Heidar, forteller at de ikke har gitt opp å finne en motkandidat til årets rektorvalg.
— Vi har ikke avsluttet søket og det er fremdeles en måned igjen til fristen 8. februar. Vi håper at det er samtaler som pågår der ute som skal bære fram.
I høst uttalte Heidar at søkekomitéen hadde satt en intern frist for å finne motkandidater før jul for å gi aktuelle kandidater nok tid til å sette sammen en plattform og planlegge en valgkamp.
— Den interne fristen er utgått. Er det sannsynlig at noen vil melde seg innen den reelle fristen?
— Det er vanskelig å si. Det er klart at det er tid nok til å sette sammen en valgplattform. For relativt ferske kandidater som trenger tid til å bygge opp dette, kan det være vanskelig, men vi kan ikke utelukke noen. Tiden før jul var den mest intensive fasen for komitéen, sier Heidar.
— Hva er tilbakemeldingene du får fra kandidater dere snakker med? Vi vet fra før av at å utfordre en sittende rektor oppleves som en terskel.
— Det er en terskel som nevnes av mange, men det er også flere som gir tilbakemelding på det er en barriere å gi slipp på forskningsaktiviteter og arbeid man er i gang med på et personlig plan satt opp mot sannsynligheten for å nå fram med sitt kandidatur. De eksterne kandidatene vi snakker med peker på signalet det vil sende til nåværende arbeidsgiver at de ønsker en annen jobb.
Dersom ingen melder seg til å utfordre Stølen, åpner valgreglementet ved UiO for at Stølen blir valgt forutsatt at mer enn halvparten av universitetsstyrets medlemmer stemmer for det. Uten et flertall må valgprosessen startes på nytt.
Jeg var fullt klar over at når jeg stilte som student ville det skape mye oppmerksomhet, og at det ville være en lang oppoverbakke for å klare å vinne.
Torkil Vederhus
«Jeg får gjøre det selv»
Etter at 23 år gamle Vederhus stilte som kandidat i 2013, ble reglene justert slik at bare de med professorkompetanse kan stille til rektorvalg. Men i 2013 klarte altså Torkil Vederhus å mobilisere til full valgkamp.
På denne tiden var Vederhus masterstudent i bioinformatikk, og bak seg hadde han et år som representant i universitetsstyret. Situasjonen ble diskutert blant de aktive studentene på UiO.
— Jeg spurte et par folk om de ikke kunne stille mot Ole Petter, og fikk tilbake «Nææh, blir ikke det litt rart?». Jeg hørte argumentene, men syntes egentlig ikke det ville være så rart. Det ville jo bare vært bra om man fikk et valg mellom flere kandidater. Om en student stilte ville man fått en unik mulighet til å fronte studentrettet politikk. Jeg ble mer og mer overbevist om at det var en god idé, og tenkte til slutt — jeg får gjøre det selv.
Vederhus fikk med seg Tobias Langhoff som var teknisk-administrativt ansatt og Sunniva Rose som på den tiden var ph.d.-kandidat som viserektor- og prorektorkandidat. De fikk samlet inn signaturer, og det ble laget strategi og en plattform.
— Jeg var fullt klar over at når jeg stilte som student ville det skape mye oppmerksomhet, og at det ville være en lang oppoverbakke for å klare å vinne. Det handlet mye om å synliggjøre et alternativ, og presse fram en debatt på universitetet, sier han.
Vant studentstemmene
— Fikk det den effekten du håpet?
— Ja, flere dekaner sa til meg i ettertid at det bidro et et stort skifte i fokuset deres, så det gjorde nok noe. Første dagen det ble kjent at jeg stilte kom det mange spørsmål om dette bare var et stunt. Mitt svar var at det nok skulle mye til å bli valgt, men at jeg stilte på ekte. Det var en spesiell situasjon da. Flere grupper var misfornøyde med det sittende rektoratet, sier Vederhus.
— Jeg tror at etter den første grillingen fra Universitas skjønte universitetsledelsen at dette måtte man forholde seg seriøst til. Det ble arrangert tre debatter mellom meg og Ole Petter, og det ble en reell valgkamp, sier han.
Til slutt var det Ole Petter Ottersen som vant valget, men Torkil Vederhus stakk av med 42 prosent av stemmene. Men stemmene til Vederhus ble vektet ned, fordi de stort sett kom fra studenter. Blant dem hadde han flertall.
— Vi fikk noen reelle debatter, og jeg mener vi utfordret Ole Petter på noen viktige saker. Det endte med at han vant relativt klart, men han måtte forholde seg til studentsaker på en ny måte. Jeg tror også dette påvirket neste rektorvalg. Man skjønte at det var stemmer å hente i studentene, sier Vederhus, som i dag er partisekretær for Miljøpartiet de Grønne.
En valgkamp skjerper og forbedrer alle kandidater. Man får et mer gjennomtenkt forhold til hva man ønsker å utrette.
Torkil Vederhus
Blir skjerpet med motkandidat
— Hva syns du om at man formaliserte et professorkrav for å kunne stille som rektor?
— Jeg syns det var veldig rart, og jeg var ikke for den endringen, all den tid professorer også har et stort forsprang, både gjennom vekting av stemmer og historikk på universitetet.
— Hvorfor burde alle kunne stille, mener du?
— Hvis man mener alvor med universitetsdemokratiet, burde representanter velges på samme måte som andre steder. Det er de som stemmer som skal bestemme. Det finnes ledere for store organisasjoner som ikke har professorkompetanse og gjør en bedre jobb enn en professor kunne klart. Det er eksempler på stortingsrepresentanter og ministre som er under 30 år. Flere universiteter går nå over til ansatt rektor og med eksterne styremedlemmer blir mer og mer makt flyttet over til byråkratiet, sier han.
— Hva tenker du om at Stølen mest sannsynlig ikke får en motkandidat?
— Jeg kan skjønne at det er vanskelig å se for seg en reell valgkamp på campus nå, på grunn av korona. Likevel, en valgkamp skjerper og forbedrer alle kandidater. Man får et mer gjennomtenkt forhold til hva man ønsker å utrette. Man får også et sterkere mandat til gjenvalget om man har en motkandidat. Det er i hvert fall min erfaring, sier han.
Valgdeltakelsen i både Oslo og Bergen ved det forrige og så langt siste rektorvalget var så som så i 2017. Ved UiO var det marginalt lavere enn ved rektorvalget ved UiB - 17,36 prosent mot 17.5 prosent. Men i Oslo var det to kandidater, da sittende rektor Svein Stølen vant over Hans Petter Graver, og i Bergen stilte kun daværende rektor Dag Rune Olsen til valg.
Avtroppende rektor Ottersen mente den gang at man ikke hadde evnet å skape nok interesse for universitetsdemokratiet.
Valgkamp i Bergen
I Bergen ligger det an til å bli valgkamp ettersom to rektorkandidater allerede har meldt sin interesse. Leder av søkekomitéen, Jarle Eid, forteller at det per dags dato ikke er meldt inn flere kandidaturer - én måned før fristen går ut.
Det er første gang Universitetet i Bergen har nedsatt en søkekomité. Eid forklarer at komiteen har sett til Oslo for råd, og har jobbet siden september med å sondere etter aktuelle kandidater. Søket har primært vært internt på UiB.
— Vi har vurdert det som lite realistisk å finne eksterne kandidater. Å stille som rektorkandidat er en ganske offentlig prosess og en prosess som går over flere uker. Derfor har vi sett mest på interne kandidater.
Som i Oslo går fristen for å søke ut 8. februar. Deretter venter en valgkamp-periode fram til valget 22.-25. mars, som begynner med en kandidatpresentasjon.
— På grunn av korona er det foreløpig uvisst om presentasjonen vil foregå digitalt eller ikke. Ideelt sett får vi gjennomført det med personer til stede, men vi venter med å se om det lar seg gjøre, sier Eid.
