Debatt ● Simon Malkenes

Gylne øyeblikk

— Inni alt dette store, så tror jeg at vi har mistet det viktigste: det lille, det skjøre, det som gjør at lærerstudenter begynner på lærerutdanningen, skriver Simon Malkenes.

Simon Malkenes er kritisk til det han kaller «overstyringen av læreren». — Dette kommer imellom det viktigste i skolen, de gylne øyeblikk i relasjonen mellom lærer og elev, og det går ut over elevene.
Simon Malkenes
Simon Malkenes Forfatter og stipendiat, NTNU Simon Malkenes Simon Malkenes
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Når jeg spør mine lærerstudenter hvorfor de vil bli lærere så svarer de noe sånt som «for å hjelpe barn» eller for å «se eleven». Norsk lærerstand har vært bygget rundt dette moralske etos, uttrykt av Jens Bjørneboe som «å være glad i alle barn», med dype røtter i progressiv pedagogikk og i Kants moralfilosofi om å se alle mennesker som et mål i seg selv. Derfor vil de bli lærere.

Nå vil færre utdanne seg til bli lærer. Og det er ikke nytt.

For ti år siden underviste 15000 ukvalifiserte i norsk skole, i videregående skole manglet rundt 20 % godkjent utdanning. Rundt en av tre lærere i Norge hadde sluttet siden 2006, to av fem nyutdannede lærere sluttet etter 6 måneder, en av tre lærerstudenter sluttet før de var ferdig utdannet lærer. Den gang, med høyere prognose for fødselsrate, var det estimert at norsk skole ville mangle mellom 14000 og 18000 lærere om få år og at en i 2023 ville mangle 38000 lærere. (Dette ble senere nedjuster ned at SSB sine fødselsrateestimat ble endret fra 1,8 til 1,7. I dag ligger estimatet rundt 1,5). 

Og når en den gang spurte reservestyrken på 40000 lærere som hadde rømt fra skolen hva som skulle til for at de kom tilbake; totalbelastningen på læreren må ned, mindre klasser, mer tid, ressurser, økt status. Og de fortalte, som mine studenter, hvorfor de ville bli lærere: «Mest av alt ligger motivasjonen i å gjenoppleve de gylne øyeblikk. Gleden over å se enkeltelever knekke faglige koder, komme seg over kneiker og vokse faglig og som mennesker. De er da de opplever læreryrket som meningsfullt. Da føler man seg også vellykket som lærer og skolen er et godt sted å være.» 

Jeg mistenker at det er enda vanskeligere å oppleve de gylne øyeblikk i dag. Og jeg tror jeg vet hvorfor. 

Rundt tusenårsskiftet ble skolen kommunalisert, uten at lærene ble tatt med på råd. For ti år siden hadde 430 offentlige skoler blitt lagt ned de siste ti årene, og 1200 siden 1986, 80 % av kommunene kuttet den gang mellom 1 % og 5 % av skolebudsjettet. For ti år siden hadde norsk kommuner over 350 milliarder i gjeld, to år senere rundet de 400 milliarder. Gjelden i kommunesektoren var 15 % av inntektene i 2006, 45 % i 2012 og nesten 75 % av inntekten i 2015. 

Hva den er i dag vet jeg ikke. Men jeg vet at Sverige evaluerte sin kommunalisering i 2014 og fant at den ikke førte til forbedring i skolen. I stedet gav den manglende likeverd i opplæringen, fallende status og lønn for læreryrket og at mål- og resultatstyringen var mer krevende enn først antatt (s. 316). 

Hadde en evaluert kommunaliseringen av norsk skole mistenker jeg at en hadde funnet det samme. At kommunaliseringen har gitt norske lærere en lønnsnedgang på nesten 15 % indikerer dette, det samme gjør lærerstreiker i 2014 og de siste årene.

I det samme tidsrommet som kommunaliseringen ble påført norske lærerne lanserte OECD prosjektet Attracting, Developing and Retaining Effective Teachers. Lærere som hadde virket i skolen de siste 20—30 år var på vei ut og en rekke OECD-land ville få store problemer med å rekruttere nok kvalifiserte lærere det neste 10-året. Derfor skulle det satses på lærere og lærerutdanning. 

Men en var samtidig bekymret for effektiviteten til lærerne. OECD slo fast at den absolutt viktigste faktoren som påvirker elevenes resultater var det som eleven tok med seg til skolen, elevenes familiebakgrunn, evner og holdninger, det som vi kaller antall bøker i bokhylla. OECD slo likevel fast at disse faktorene er det for vanskelig for politikere å påvirke. I stedet rettet en fokuset mot kvaliteten og effektiviteten til den enkelte lærer, fordi det er den faktor som er enklest å påvirke for politikere. 

Dette rasjonalet har formet et utall satsinger på lærere og skole, også i Norge, og det fører frem til det professor Tom Are Trippestad kaller profesjonsparadokset: alle vil satse på læreren ved å styre læreren. Og en kan legge til: fordi det er billigere enn å gjøre noe med elevenes bokhylle. 

Styringen av læreren ligger som geologiske lag i norsk skolehistorie: Mål- og resultatstyring, byråkratisering, og skjemavelde fra 1990-tallet, juridifisering og teststyring fra 2000-tallet og senterstyring med påstått evidensbasering og «det som virker» på 2010-tallet. Det har laget en skole der rektor er byråkrat og/eller entreprenør, der skolen er en kunnskapsbedrift i et marked, der eleven er en kunde. Det har gitt ulikhet mellom kommuner og formet et nytt managementsjikt av teknokrater, byråkrater, forskere og kommunepolitikere som tilskrives innsikt og kunnskap til å overprøve lærerens praksiserfaring i klasserommet. 

Jeg vil hevde at dette overstyrer og kommer imellom det viktigste i skolen, de gylne øyeblikk i relasjonen mellom lærer og elev, og at det går ut over elevene.

Omformingen av læreren som har foregått de siste 10-år er også en del av en fortelling om «den feilende lærer». Den har legitimert stadig nye styringsteknikker for et svulmende teknokrati som skal forbedre skolen. Styringen plasserer lærerne i hjertet av et regime som former en ny lærerrolle og som samtidig installerer en konflikt mellom progressive og konservative ideal og moral. Denne konflikten spiller seg ut i skolen som en konflikt mellom didaktiske tradisjoner langs en progressiv/instrumentell akse, som konflikten mellom gylne øyeblikk og effektiv resultatproduksjon. Denne bevegelsen er internasjonal og en ser at effekten av reformer og stadige nye styringsteknologier, spesielt knyttet til lønn, vurdering, arbeidsmengde, kvalifikasjoner og utdanning sammen med introduksjonen av nye typer klasseromsarbeidere har endret hva det vil si å være lærer. Den nye læreren må utvise evig fleksibilitet gjennom stadig nye former for forberedelser, nye systemer for administrering av klasserom og skole, nye former for arbeidspraksis og i nytt språk som beskriver og hva lærere er og gjør, hva de tenker om seg selv, hvordan de vurderer seg selv og hvordan de er målt og vurdert, belønnet og straffet av andre.

Inni alt dette store, så tror jeg at vi har mistet det viktigste: det lille, det skjøre, det som gjør at lærerstudenter begynner på lærerutdanningen, det som gjør at lærere vil vende tilbake til skolen — vi mistet evnen til tålmodig og langsomt legge til rette for gylne øyeblikk. 

Det som gjør at lærere er lærere, og at lærere vil fortsette å være lærere.

skole debatt lærerkrise simon malkenes meninger lærerutdanning
Har du lest disse?
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • NTNU-ansatte fikk dobbel lønn

    Elise Lystad

    En teknisk feil hos DNB førte til midlertidig lønnsfest for noen NTNU-ansatte.

    Kunder hos DNB som får utbetalt lønn i dag 11. desember har fått dobbel utbetaling på grunn av en teknisk feil, melder Adresseavisen. Dette gjelder blant annet ansatte på NTNU, men det er ikke kjent hvor mange. Det er nesten 9000 ansatte ved NTNU.

    DNB gjør fremdeles opprydningsarbeid, opplyser pressekontakt Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til Adresseavisen.

    – Vi beklager til alle våre kunder som ble berørt av feilen. Vi forstår at dette kan ha skapt forvirring, og at noen kanskje følte seg litt ekstra heldige. Vi er veldig lei oss for ulempene det har medført, sier Dalsbø.

    Årsaken til problemet var en teknisk feil som gjorde at noen betalinger ble behandlet to ganger i DNB sitt system. Det rammet i hovedsak pensjons- og lønnsutbetalinger fra Nav, men også enkelte andre virksomheter, slik som NTNU.

    Gleden er midlertidig for NTNU-ansatte som fikk dobbel lønn 11. desember. DNB jobber med å rette feilen som førte til de høye summene på konto hos flerfoldige DNB-kunder.

  • Feiret studiestøtte knyttet til G med muffins og ballonger

    Elise Lystad

    Studenter og politikere feiret med både G-ballonger og G-muffins ved Stortinget i dag, at studiestøtten skal knyttes til G i neste statsbudsjett.

    Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon, er svært fornøyd med at studiestøtten skal knyttes til G, som betyr at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Det innebærer i praksis at støtten reguleres i takt med prisveksten.

    – Det er en utrolig gledelig nyhet for landets studenter, som i framtiden får en forutsigbar studentøkonomi, sier Røtvold. Han kan også bekrefte at det var gode muffins, av typen sjokolade med smørkrem og marsipanlokk.

    Studentene har ønsket seg studielån knyttet til G i flere år. De har kjempet for å knytte den til 1,5 G, men det er ikke kjent hvilken G det blir. Dagens studiestøtte er på 166.959 kroner, mens 1,5 G er 195.900 kroner.

    Feiring ved Stortinget at studiestøtten skal knyttes til G. Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon, og Lise Lyngsnes Randeberg, leder av Akademikerne.

    Studentpolitikere og Akademikerne møtte i dag representanter fra SV, MDG, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet for å feire.

    – Det her er en seier for studentene! Det er veldig fint å kunne feire det på en hustrig desemberdag sammen med studentorganisasjonene. Dette sikrer at nivået på lån og stipend følger utviklingen, sier Hege Bae Nyeholt (R), som er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

    Å feste studiestøtten til G vil gi studenter en mer forutsigbar økonomi, mener leder av Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

    – Etter flere års kamp for å knytte studiestøtten til G var det på sin plass å feire gjennomslaget med politikere fra de fem partiene som gjorde det mulig, sier Randeberg.

    Feiring ved Stortinget at studiestøtten skal knyttes til G. I midten foran står Lise Lyngsnes Randeberg, leder av Akademikerne, og Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Alle tre fastrentesatser på studielån øker fra 1. januar.

    I perioden 10. til 17. desember kan Lånekassens kunder søke om fast rente på studielånet, melder Lånekassen i en pressemelding.

      Fra 1. januar 2026 vil fastrentene på studielån være:

    • 4,726 prosent for tre års bindingstid (opp 0,067 prosentpoeng)
    • 4,726 prosent for fem års bindingstid (opp 0,076 prosentpoeng)
    • 4,765 prosent for ti års bindingstid (opp 0,077 prosentpoeng)

    Den flytende renta er fra 1. januar på 4,698 prosent.

    Lånekassens renter er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet, minus et fratrekk på 0,15 prosent.

    – Den enkle forklaringen er at Lånekassens fastrenter går opp fordi markedsrentene for fastrentelån har gått opp. Disse fastrentene er basert på markedsrentene i november, sier Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.

  • 47 millioner til forskning for fred i Midtøsten og Nord-Afrika

    Elise Lystad

    Forskningsrådet deler nå ut 47 millioner kroner til seks forskningsprosjekter som skal gi ny kunnskap om konflikt, klima og samfunnsutvikling i Midtøsten og Nord-Afrika.

    Prosjektene skal, ifølge Forskningsrådet, bidra med ny kunnskap som kan styrke grunnlaget for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Mottakerne av midlene er to prosjekter ved Chr. Michelsens Institutt, et ved Universitetet i Oslo (UiO), et ved Institutt for fredsforskning og et ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

    – Forskning og kunnskap er avgjørende for å forstå de komplekse utfordringene og konfliktene i Midtøsten og Nord-Afrika. Kunnskap fra disse prosjektene vil være viktig for norske og internasjonale fagmiljøer som arbeider for fredelig utvikling og bedre livsvilkår i regionen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit i en pressemelding.

    Til utlysningen kom det inn 24 søknader. Hensikten med utlysningen er å stimulere til forskning av høy kvalitet om Midtøsten og Nord-Afrika.

    Prosjektene spenner bredt, fra politiske prosesser til miljøtrusler og flyktningkriser. Prosjektet ved UiO skal undersøke hvilken politisk orden som kan vokse fram i Gaza etter 7. oktober. Et av prosjektene fra Chr. Michelsens institutt ser på grenseoverskridende luftforurensning og vannkonflikter mellom Palestina og Jordan, der giftige partikler fra krigshandlinger forsterker både helsefarer og politiske spenninger.

  • Minnestund for Anne Husebekk

    Joar Hystad

    Tirsdag var det minnestund for tidligere rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, som gikk bort 5. desember 2025, 69 år gammel.

    Minnestunden ble arrangert av UiT. Husebekk skal bisettes fra Tromsø domkirke mandag 15. desember. Hun ble sist vinter rammet av en alvorlig kreftsykdom.

    Rektor Dag Rune Olsen talte under minnestunden.

    Husebekk tilbragte det meste av sitt yrkesaktive liv ved UiT Norges arktiske universitet. Hun ble uteksaminert lege fra Universitetet i Tromsø i 1982, og ble senere spesialist og professor i immunologi samme sted.

    Khrono intervjuet Husebekk i høst.

    — Jeg har en alvorlig diagnose, så jeg er preget av det, men jeg er ikke døende, sa Husebekk da Khrono spurte henne om hvordan helsetilstanden var på det daværende tidspunkt.

    — Det var et sjokk å få diagnosen. Det er en aggressiv hjernekreft som det ikke finnes behandling mot, sa Husebekk også.

    Nåværende UiT-rektor Dag Rune Olsen talte under minnestunden tirsdag, og viderebringte blant annet følgende ord fra statsråd Sigrun Aasland:

    — Anne Husebekk har satt dype spor. Hun var en fremragende akademiker som har bidratt til ny viten, og hun har bragt verden fremover. Hun var en forkjemper for vitenskapens uavhengighet og integritet. Hun var utforskende og ikke redd for å tenke nytt — også på studentenes vegne. Hun hadde en lang karriere ved UiT som forsker og underviser, men ikke minst som innovativ og uredd leder. Hun hadde kompetanse, erfaring og visjoner, og sto støtt også når det stormet.

    Anne Husebekk var rektor ved UiT fra 2013 til 2021. Tirsdag var det minnestundt ved UiT i Tromsø.

  • Haug fortsetter som styreleder i NUPI

    Elise Lystad

    Karl Erik Haug fortsetter som styreleder i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i perioden 2026-2029, melder Kunnskapsdepartementet.

    Han er nåværende styreleder for perioden 2022-2025.

    Kunnskapsdepartementet oppnevner i tillegg disse til Nupi sitt styre for perioden 1. januar 2026 - 31. desember 2029:

    Styremedlemmer

    • Teija Tiilikainen, Leder av the European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats
    • Laila Susanne Vars, seniorrådgiver i Sametinget
    • Simen Bræin, senior visedirektør i Statkraft
    • Christian Chramer, direktør i Norges sjømatråd


      • Varamedlemmer

      • Lise Rakner (1. varamedlem), professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen
      • James Jerome John Cameron (2. varamedlem), førsteamanuensis i moderne nordamerikansk historie

  • Studenter har laget alfabetet i ull for syke barn

    Elise Lystad

    Et eksamensprosjekt ved Universitetet i Stavanger har funnet veien til Sykehusskolen på Stavanger universitetssykehus.

    Elleve kunst- og håndverkstudenter har laget et alfabet i ull som skal fungere både som taktile læringsobjekter og visuell utsmykning for barn innlagt på Stavanger universitetssykehus.

    Førsteamanuensis Pia Wall, faglærer og kunstnerisk leder, ønsket at studentene skulle få erfaring med et arbeid der kvalitet og profesjonsansvar står tydelig.

    – Studentene våre jobber alltid godt, men når arbeidet skal brukes av barn i en sårbar situasjon, oppstår en annen type motivasjon. Oppgaven får retning, og arbeidet får et formål som handler om betydning og omsorg – mer enn vurdering. Det gir en dypere kunstfaglig prosess og styrker profesjonsforståelsen, sier hun.

    Sykehusskolen roser initiativet. Kim Levi Tveiten ved Sykehusskolen sier ullalfabetet er både inspirerende og relevant, med tanke på at ullalfabetet kan brukes i flere pedagogiske sammenhenger.

    Bokstaven A i ullalfabetet.

  • Går fra NMBU til Veterinærinstituttet

    Elise Lystad

    Thea Blystad Klem er ny direktør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet.

    Hun kommer fra NMBU Veterinærhøgskolen, der hun var instituttleder.

    – ​​Jeg gleder meg til å bidra til utviklingen sammen med de dyktige fagfolkene ved instituttet og våre mange samarbeidspartnere, sier Klem i en pressemelding.

    Klem har jobbet ved Veterinærinstituttet før, fra 2018 til 2022, da som forsker og seksjonsleder. Hun er utdannet veterinær og har en doktorgrad på luftveisinfeksjoner hos storfe.

    – Theas brede fagkompetanse og erfaring med tverrfaglig samarbeid vil være styrkende i arbeidet vårt med å møte fremtidens utfordringer innen dyrehelse og beredskap. Thea kjenner allerede Veterinærinstituttet og vårt samfunnsoppdrag godt, og blir derfor en god leder å ha med i arbeidet med å utvikle Veterinærinstituttet videre, sier Gun Peggy Strømstad Knudsen, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet.

    Thea Klem er ny avdelingsdirektør for Dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet på Veterinærinstituttet fra 19. november 2025.

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS