Debatt ● Hans Petter Graver

Grunnlovfesting av akademisk frihet — en god idé?

Ved å grunnlovsfeste akademisk frihet blir innholdet og rekkevidden av den rettslige spørsmål som avgjøres av jurister, og fratar dermed vitenskaps­samfunnet makten til å avgjøre disse spørsmålene selv. Er det en rimelig pris å betale?

Sett fra vitenskapssamfunnets perspektiv innebærer grunnlovfesting en noe økt beskyttelse i bytte mot mindre frihet til å bestemme hva akademisk frihet skal være og innebære, skriver kronikkforfatteren. — Jeg synes det er vanskelig å avgjøre om sikkerheten er verdt denne prisen.
Hans Petter Graver
Professor Hans Petter Graver
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I det siste er spørsmålet om grunnlovfesting av akademisk frihet kommet opp igjen ved at Forskerforbundet og Norsk studentorganisasjon tok dette opp på Kunnskapsdepartementets årlige kontaktkonferanse for institusjoner innenfor forskning og høyere utdanning. De vil at akademisk frihet skal inn i Grunnloven så det «blir vanskeligere for framtidige politikere, som vi ikke vet hvem ennå, å fjerne det som prinsipp», og for å styrke bevisstheten rundt den akademiske friheten både hos politikere og i næringslivet. 

Det er riktig at grunnlovfesting kan binde fremtidige politikere. Men det gjør også at innholdet og rekkevidden av akademisk frihet blir rettslige spørsmål som avgjøres av jurister, og fratar dermed vitenskapssamfunnet makten til å avgjøre disse spørsmålene selv.

Sist spørsmålet om grunnlovfesting av akademisk frihet var oppe var i forbindelse med grunnlovsreformen i 2014. Den gang oppnådde ikke forslaget det nødvendige to-tredjedels flertall på Stortinget. Lønningsutvalget, Dokument 16 — 2011— 2012, forberedte den store grunnlovsreformen.

Utvalget foreslo grunnlovfesting av akademisk og kunstnerisk frihet for å markere prinsippet i Grunnloven, og «for å redusere faren for at oppdragsforskning forsøkes styrt, at forskning kamufleres som konsulentoppdrag, eller at forskere som fremlegger upopulære resultater, straffes gjennom manglende lønnsopprykk eller manglende tildeling av nye forskningsmidler». (s. 213.) 

Skal forskning og undervisning lede til ny innsikt må den skje upåvirket av hensyn til hva som er politisk opportunt eller økonomisk lønnsomt.

Hans Petter Graver

Forslaget gikk ut på å grunnlovfeste prinsippet. Det var ikke utformet som en individuell rettighet for den enkelte kunstner eller forsker. Bestemmelsen skulle først og fremst være en politisk rettesnor og et tolkningsmoment ved fortolkningen av annen lovgivning.

Det er bred enighet om verdien av akademisk frihet. Skal forskning og undervisning lede til ny innsikt må den skje upåvirket av hensyn til hva som er politisk opportunt eller økonomisk lønnsomt. Det er bare om virksomheten skjer ut fra vitenskapens egne metoder og normer at vi kan stole på den som kilde til sann kunnskap. Akademisk frihet er derfor viktig for at samfunnet skal kunne høste den nytte som kunnskap bringer, og det er viktig for tilliten til forskningen. 

Nysgjerrighetsdrevet, langsiktig forskning drevet av forskere uten tanke på annet enn å finne svar på de spørsmål som driver dem, har dessuten gang på gang vist seg særlig verdifull, uansett at det kan være vanskelig å se nytten eller anvendbarheten av kunnskapen mens forskningen pågår. 

Å kunne søke sannhet og kunnskap uten innblanding er dessuten en viktig verdi i seg selv.

Enigheten er likevel mindre når det gjelder nærmere hva den akademiske friheten skal inneholde og hva den skal bety for organiseringen av forholdet mellom individuelle forskere og deres institusjoner, og forholdet mellom forskersamfunnet og samfunnet ellers. Særlig gjelder det i hvilken grad og på hvilken måte staten skal kunne styre forskning inn mot å løse samfunnsutfordringer, hvordan forskning og forskningens institusjoner skal kunne knytte seg opp mot næringslivet og kommersielle interesser og hvilket ansvar forskere og undervisere har og som følger med friheten, både nasjonalt, men også internasjonalt.

Dette er viktige spørsmål som må løses gjennom dialog internt i vitenskapssamfunnet, og mellom vitenskapssamfunnet og samfunnet ellers. Det er viktig å beskytte denne dialogen, og rettslige midler som lov og grunnlov kan være en måte å gjøre dette på. Men det som gjerne følger med en slik beskyttelse er at grensen for hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blir rettslige spørsmål. 

Dette innebærer fort at vitenskapssamfunnet blir fratatt friheten til selv å trekke opp rammene for den akademiske friheten og til å gå utenfor de rammene som er trukket opp av staten gjennom rettslige midler.

En generell grunnlovsbestemmelse vil etterlate mange åpne spørsmål som må løses gjennom fortolkning, enten den er utformet som en individuell rettighet eller ikke. Grunnlovfesting vil innebære en begrensning på staten, men hvor grensene går vil bli trukket av domstolene, blant annet spørsmålet om hvor langt friheten rekker og hva som skal regnes som inngrep i den. Friheten vil dessuten neppe bli absolutt, noe som innebærer at domstolene vil avgjøre om de inngrep staten foretar er nødvendige og proporsjonale. 

Når grensene først er trukket vil de også få et preg av rigiditet og være vanskelig å tilpasse endringer i vitenskapen selv og i samfunnet. Dette vil være prisen å betale for en rettslig beskyttelse av friheten. Det ligger dessuten implisitt i en rettslig beskyttet frihet at staten står fritt til å definere forholdet straks man er utenfor den rettslige avgrensningen som friheten er gitt.

Sett fra vitenskapssamfunnets perspektiv innebærer grunnlovfesting en noe økt beskyttelse i bytte mot mindre frihet til å bestemme hva akademisk frihet skal være og innebære. Er dette en rimelig pris å betale?

Hans Petter Graver

Dette betyr at sett fra vitenskapssamfunnets perspektiv innebærer grunnlovfesting en noe økt beskyttelse i bytte mot mindre frihet til å bestemme hva akademisk frihet skal være og innebære. Er dette en rimelig pris å betale? 

Jeg synes det er vanskelig å avgjøre om sikkerheten er verdt denne prisen. Det vil blant annet være avhengig av hvilken grad av sikkerhet en grunnlovsbestemmelse gir, og hvordan akademisk frihet defineres og avgrenses. Det krever må etter min mening en langt bredere debatt til og en langt dypere refleksjon før vitenskapssamfunnet kaster seg på et krav om grunnlovfesting. 

Her som ellers gjelder: Be careful what you ask for.

universitetet i oslo grunnloven hans petter graver nso meninger akademisk frihet forskerforbundet debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS