politikk 

SV vil grunnlovs­feste akademisk frihet 

I kjølvannet av Anne Borg-saken varsler SVs Grete Wold at partiet vil foreslå å grunnlovsfeste akademisk frihet. — Man kan ikke grunnlovsfeste alle gode intensjoner, sier Himanshu Gulati (Frp). 

— Vi er ikke motstandere mot at forskere skal samarbeide med næringsliv og samfunnet rundt oss. Men vi må være forsiktige, så det ikke stilles spørsmål ved om man bestiller resultater til eget formål, sier Grete Wold (SV) i utdannings og forskningskomiteen på Stortinget. Bildet er fra en muntlig spørretime i 2022.
Publisert Sist oppdatert

Tirsdag skrev Khrono at Norsk studentorganisasjon (NSO) og Forskerforbundet ønsker å grunnlovsfeste akademisk frihet.

Nå tar SV utfordringen. De varsler at de vil foreslå dette i Stortinget.

FAKTA

Akademisk frihet

Friheten til å fritt å bestemme hva man vil forske på, hvordan man vil utøve sin forskning, hvordan og hvor det man forsker på best skal gjøres kjent, og hvordan man skal legge opp sin undervisning.

Kilde: NOU 2006: 19 Akademisk frihet

— Bakgrunnen er at demokratier er under press. Vi er helt avhengige av å ha full tillit til en fri og uavhengig forskning. Vi mener at det er på tide å få grunnlovsfestet et så viktig akademisk og akademisk prinsipp, sier Grete Wold, utdanningspolitisk talsperson i SV.

Hun trekker, i likhet med lederne av Forskerforbundet og NSO, fram Anne Borg-saken ved NTNU, der rektor Borg kritiserte sine egne ansatte for å kritisere en konsulentrapport om kjernekraft. Det ble en debatt om ytringsfrihet og akademisk frihet som endte med at Borg gikk av.

— Saken satte dette på dagsorden da det ble sådd tvil om hvor lojaliteten ligger. Når man skal ta politiske beslutninger og gjøre seg opp meninger, er det viktig at man har fri og uavhengig forskning og ytringsfrihet, sier Grete Wold.

Ble nedstemt i 2014

Et forslag om å grunnlovsfeste akademisk frihet ble nedstemt i Stortinget i 2014, i forbindelse med grunnlovsreformen. Da foreslo Arbeiderpartiet, SV, KrF, Senterpartiet, Venstre og MDG blant annet å grunnlovsfeste at «Vitenskapens og kunstens frihet skal respekteres».

De mente at den akademiske frihet ikke fullt ut var vernet gjennom grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet, og ønsket «å opprette et vern mot styrt oppdragsforskning, resultatkamuflering og sanksjonering mot forskere på bakgrunn av resultat av deres forskning». 

Forslaget fikk rent flertall, men ikke to tredjedels flertall, slik grunnlovsendringer krever. Høyre og Fremskrittspartiet gikk mot. De mente at frihetene var dekket tilstrekkelig av andre bestemmelser i Grunnloven.

Partiene har ikke tatt stilling 

Kari-Anne Jønnes, stortingsrepresentant (utdannings- og forskningskomiteen) for Høyre.

Denne gangen sier partiene Khrono har vært i kontakt med at de ikke har tatt stilling til om akademisk frihet bør inn i Grunnloven. Så det er uklart hva slags sjanser forslaget har.

Grunnlovsendringer må også vedtas av to storting, med et valg mellom.

SV har foreløpig ikke et konkret, skriftlig forslag på bordet.

Høyre: — Tar stilling til det når det kommer 

— Forslaget vil vi ta stilling til når det kommer til behandling, sier Høyres Kari-Anne Jønnes i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Hun understreker at hun mener akademisk frihet er viktig for at offentligheten skal ha høy tillit til forskning og utdanning.

Himanshu Gulati (Frp) i samme komité sier:

Himanshu Gulati, utdanningspolitisk talsmann, Frp

— Vi har ikke tatt stilling til behovet for å grunnlovsfeste det. Men man kan heller ikke grunnlovsfeste alle gode intensjoner. Vi er opptatt av å reel uavhengighet for forskere, og tiltakene for å sikre dette, mer enn å bare rettighetsfeste for symbolikkens skyld.

Rødt: — Åpne for 

Rødts Hege Bae Nyholt er positiv, men avventende.

Hege Bae Nyhol

— Rødt er åpne for å grunnlovsfeste akademisk frihet. Vi må nesten se forslaget til SV før vi kan ta stilling til om vi vil støtte det i sin helhet, sier hun.

Hun mener akademisk frihet er et viktig vern mot politikere og andre som ønsker å styre forskningen i bestemte retninger.

— Vi ser frem til å lese forslaget til SV, og mener at dette er en viktig debatt å ta, særlig i lys av bråket rundt NTNU-rektoren.

Det står allerede om akademisk frihet i universitets- og høgskoleloven (UH-loven), blant annet:

«Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet.»

Denne våren skal Stortinget vedta ny UH-lov. Regjeringen har foreslått noen presiseringer når det gjelder akademisk frihet, blant annet å tydeliggjøre institusjonenes ansvar for å verne dem som utøver den akademiske friheten.

Lise Selnes, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Ap: Tar stilling til etter ny UH-lov

Lise Selnes, som er Arbeiderpartiets talsperson for forskning og høyere utdanning, sier de etter behandlingen av ny UH-lov vil vurdere om det er nødvendig å få akademisk frihet inn i Grunnloven.

Hun synes NSO og Forskerforbundet løfter en viktig debatt, men minner også om at ytringsfrihet allerede er sikret i Grunnloven.

Holder det ikke med akademisk frihet i UH-loven, må det inn i Grunnloven også? Forskerforbundet og NSO har framhevet at UH-loven bare gjelder universiteter og høgskoler, og ikke alle andre som forsker. 

SVs Grete Wold sier:

— Vi mener det er noen helt grunnleggende prinsipper som hører hjemme i Grunnloven. Akademisk frihet er et så grunnleggende prinsipp og så viktig for å hegne om demokratiet, at det bør være en del av Grunnloven.

Powered by Labrador CMS